oss 150 kroner!
Stortinget vedtok Genteknologiloven den 20.6 og GMO-nettverkets påtroppende og avtroppende leder, Marte Von Krogn og Aina Bartmann, feirer med kake etter at det ble klart at det ikke blir noen store liberaliseringer, enn så lenge.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102771
Dette skriver Nationen den 21. juni. GMO-nettverket feiret med kake mens Genteknologiutvalgets leder Anna Wargelius, som er forskningsleder i Havforskningsinstituttet og har ledet Genteknologiutvalget, er svært skuffet.
Hun er skuffet over at endringene i regelverket ble minimale. Nå setter hun sin lit til at Espen Barth Eide gjør som han har lovet og tar inn EUs forordning for mat og fôr.
Nationen skriver dette:
Vi brukte enormt mye tid og krefter på å lage denne NOU-en, men den hadde ingen funksjon. Det ble tydelig for oss veldig tidlig i prosessen at Klima- og miljødepartementet ikke ønsket noen endring, sier Wargelius.
Denne prosessen har ikke vært styrt av NOU-en eller ekspertene, men av egenrådige departementsansatte i Klima- og miljødepartementet med tette bånd til GMO-Nettverket, mener utvalgslederen.
For meg er genteknologi en metode for å avle fram bærekraftige planter og dyr, men det er tydelig at det er veldig mye politikk. Mange ønsker å gjøre genteknologi til en bad guy, som skal kobles opp mot stor skala industrilandbruk.
Nå setter hun sin lit til EU. Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at Norge skal ta inn EU-forordningen om mat og fôr, som har ligget i skuffen i 22 år.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet arbeider regjeringen nå med å gjennomføre denne forordningen, men departementet kan ikke si noe om hva slags tidshorisont det er snakk om.
Når denne tas inn, forplikter Norge seg til å godkjenne alle de GMOene som EU har godkjent.
Hvis EU gjør endringer i sitt lovverk og eksempelvis bestemmer at planter med mindre genetiske endringer ikke lenger skal behandles som GMOer, må Norge følge etter, sier Wargelius.
Det har vært en lang prosess og debatt i norsk landbruk om dette og sommeren 2023 la Genteknologiutvalget fram en rapport hvor flertallet gikk inn for liberalisering av norsk lovverk.
Flertallet i utvalget ønsket blant annet at planter og dyr som er avlet fram ved genteknologiske metoder som kan likne på det man gjøre ved selektiv avl, ikke skulle reguleres på samme restriktive måte som tradisjonelle GMOer.
Mindretallet ønsket at alle genredigerte og genmodifiserte organismer fremdeles skulle risikovurderes av uavhengige instanser, samt kunne spores og merkes.
Nå er det slik at det også er noe skepsis i EU om genredigering.
EU-kommisjonen har også foreslått et noe oppmyket regelverk for genredigerte planter, som ikke lenger skal behandles som genmodifiserte organismer (GMO).
Men for at denne nye liberaliseringen skal vedtas må både Europaparlamentet og Ministerrådet bli enige, og blir de enige og vedtar en endring vil sjølsagt dette også snart gjelde i Norge.
Erfaringer så langt viser at lover vedtatt i EU overkjører norske og da vil vedtaket gjort i Stortinget den 20. juni om Genteknologiloven være null verdt.
Men vi får feire sammen med GMO-nettverket nå og håpe vi kan gjøre oss fri oss fra EØS-avtalen.
Vi får se oss om – mulig det er noen der ute som har oppsigelse av EØS-avtalen som viktig sak i valgkampen?
