oss 150 kroner!
Vi er nå kommet til den 6. og siste del av denne artikkelserien. Jeg har underveis gjort rede for en rekke forhold, som hver for seg og samlet, indikerer at det er helt andre enn russere som står bak hendelsene i Bucha. Det gjenstår å se om innbyggerne i Bucha hadde muligheter til å varsle omverdenen for å be om hjelp.
Mobilnett / internet
I følge talskvinnen for det russiske utenriksdepartement, Maria Zakharova, kunne innbyggerne, i løpet av den tiden de russiske styrkene var i Bucha, fritt bevege seg rundt i byen og bruke mobiltelefoner og internett.
Det ble opplyst at «utganger fra byen Bucha ikke ble blokkert», og at «beboerne hadde mulighet til fritt å kunne forlate byen i nordlig retning, inkludert Hviterussland».
Ikke vet jeg, jeg var ikke der.
I følge ukrainerne selv opplevde innbyggerne i Bucha betydelige forstyrrelser i mobil- og internettilgangen. Spesielt i de tidlige stadiene av den russiske operasjonen. Situasjonen var uoversiktlig, med indikasjoner på begrensninger og delvis nedkobling av nettverket.
Et nettangrep den 24. februar 2022 deaktiverte Viasats nettverk, og påvirket sivil kommunikasjon over hele Ukraina og Europa. Den ukrainske regjeringen utplasserte, i samarbeid med SpaceX, Starlink-satellittmottakere for å gi nødtilgang til Internett, med over 11 000 enheter installert i løpet av mars 2022.
Av dette fremgår det at innbyggerne i Bucha hadde – om enn svært begrenset – likevel tilgang til mobiltelefon og internett. Dette tilstrekkelig til å sende ut nødsignaler for å varsle omverdenen om hva som var i ferd med å skje. Hvor ble det av diss nødsignalene? Selv har jeg ikke sett referanser til dem.
I løpet av den tiden Bucha var under okkupasjon av de russiske styrkene ble, som tidligere nevnt, over 452 tonn humanitær hjelp levert og distribuert til de sivile i området.
Motivet og de påfølgende konsekvenser
Og så det betimelige spørsmålet : Cui bono – hvem tjente på det. Si det. Russerne gjorde det i alle fall ikke. Forhatt som de ble – og i vesten fremstilt som en flokk med nazi-lignende drapsmenn. Grusomme og umenneskelige. Overhodet ikke til å stole på – ikke noen man kan gjøre en avtale med. Tross dette. Russerne ønsket å inngå en avtale. Både i desember 2021 og i mars/april 2022. Men avtale ble det ikke. Hvem var det som i stedet fikk det som de ville? Var det ikke de av oss her vesten som ville stoppe forhandlingene i Istanbul og fortsette krigen – i håp om en seier, og et svekket og ødelagt Russland. Vesten, ja – og særlig angloamerikanerne – med et viljeløst og underdanig Norge på slep.
Krig, enda mer krig – med store tap av menneskeliv og landområder på ukrainsk side. En tragedie som Norge har medvirket til.
I løpet av de avsluttende samtaler uttalte leder for den russiske delegasjonen, Vladimir Medinsky, at det gjensto for de to lands ledere å gi sin tilslutning til det foreliggende resultatet. Leder for den ukrainske delegasjonen, David Arakhamiya, uttalte at dokumentet var klart, og at de to presidentene nå kunne møtes og diskutere det. Tiden var inne, i følge Oleksiy Arestovych, til å sprette opp champagnekorkene.
Veien frem til en avtale ble tornefull, med mye dramatikk underveis. Et av medlemmene i den ukrainske delegasjonen, Denys Kireyev, ble av SBU skutt under arrestasjon, like etter at de innledende forhandlingene begynte den 28. februar 2022. Mistenkt for forræderi.
Hendelsen i Bucha ble sentrum for alles oppmerksomhet, anvendt i vestlige propaganda for alt den er verdt. Russerne ble enda mer upopulære. Og isolert. Det førte til utvisning av russiske diplomater og strenge sanksjoner.
Det er til nå ikke utført en uavhengig etterforskning. Ei heller er det blitt fremlagt en liste med navn av ofrene.
Kramatorsk
Det forsurede klimaet som oppsto i kjølvannet av nyhetene om hendelsene i Bucha, ble ytterligere forverret etter missilangrepet på jernbanestasjonen i byen Kramatorsk – nord i oblasten Donetsk og en del av Donbass. Angrepet fant sted den 8. april 2022, og førte til at 63 sivile, inkludert 9 barn ble drept. I tillegg til dette, hele 34 barn såret sammen med 116 voksne.
New York Times 9. April 2022
The Guardian 9. April 2022
Under angrepet ble det benyttet et Tochka-U missil. Russerne ble umiddelbart anklaget for angrepet, noe de avviste, i det de påpekte at de ikke lenger anvender dette missilet. Russerne hevdet at Tochka-U missilene ble utrangert allerede i tiden før 2019, for deretter å bli erstattet av Iskander-systemet. Ukrainerne hadde på dette tidspunktet et lager på omkring 90 slike missiler, og gjenopptok produksjonen av dem – i Yuzhmash – etter hvert som behovet meldte seg. Men nå i en modernisert utgave kalt Hrim-2. (Trench Art / David Axe)
Ikke vet jeg, jeg var ikke der.
Forhandlingene
Er det noen sammenheng mellom Bucha og angrepet på jernbanestasjonen i Kramatorsk? Vestlig presse sammen med den politiske elite var samstemt. Russerne hadde skylden. Ikke noe mer å snakke om. Bevis var det ikke behov for. Det er bare slik russerne er. Liksom..
Krefter som ikke ønsket en fredsavtale, og som ville fortsette kampene i håp om å vinne kontroll over Donbass og gjenerobre Krim, gjorde seg til kjenne. Spørsmålet vi stiller oss er om ikke krefter i vesten medvirket til dette. Og om det ikke er nettopp der de sterkeste ønskene om dette er å finne …
Den 5. april 2022 uttalte den tidligere politimannen, leder av Ukrainas Sosialistiske Parti og kandidat ved presidentvalget i 2019, Ilja Kyva, at MI6 planla iscenesettelsen i Bucha : «De kom tidlig om morgenen, sperret av området, la ut kroppene og informerte journalistene». Kyva var vennlig stilt overfor russerne, og ga uttrykk for det. Han ble fratatt sitt mandat i Verkhovna Rada den 15. mars, etter å ha forlatt Ukraina, og ble i desember samme år dømt for landsforræderi. Det sluttet ikke der. Han ble året etterpå skutt og drept av SBU (Den ukrainske sikkerhetstjenesten).
Kilder som sto Zelenskyj nær, fortalte til en medarbeider i Ukrainska Pravda, at Storbritannias statsminister Boris Johnson uten forvarsel – den 9.mars 2022 – dukket opp i Kiev. Han hadde med seg følgende beskjed :
For det første : Putin er en krigsforbryter, sett ham under press – for han går det ikke å forhandle med. Han hadde antakelig Bucha og Kramatorsk i tankene.
Og for det andre: Selv om Ukraina skulle være villig til å undertegne noen avtale med Putin, så er ikke Vesten det.
Så det ble ingen avtale, men krig – enda mer krig.
Lavrov
I følge den russiske utenriksminister, Sergey Lavrov, har FN ikke på noe tidspunkt tatt til følge gjentatte forespørsler fra Moskva om å oppgi navnene på sivile som ble drept i det, som i ettertid er blitt kalt «massakren» i Bucha.
Den russiske utenriksministeren sier at han har appellert til FNs generalsekretær Antonio Guterres hele tre ganger om dette. Og som han sier : « stillhet er det eneste svar» han får.
Tiden etterpå
Ukraina har unnlatt å gjennomføre en etterforskning, og å gi en sammenhengende forklaring på hvorfor russiske soldater ville drepe uskyldige sivile. Argumentet om Russlands dyptliggende hat og brutalitet holder ikke, under en granskning, fordi ingen lignende hendelser er blitt dokumentert i løpet av konflikten. I stedet er «massakren» blitt del av en mediekampanje etablert for å dehumanisere russiske soldater og fremstille dem som brutale okkupanter. Bucha står derfor som et av de viktigste propagandafremstøt i en anti-Russland-kampanjen. En nærmere undersøkelse av bevisene avslører imidlertid mange ubesvarte spørsmål som tjenestemenn velger å unngå. En uavhengig etterforskning vil kunne kaste lys over omstendighetene, men gitt den pågående informasjonskrigen er det lite sannsynlig». (Petr Lavrenin, journalist født i Odessa.)
Statsadvokaten i Ukraina, uttalte i juni 2022, at de mange påstandene om menneskerettighetsbrudd fra menneskerettighetsombudsmannen i Ukraina, Lyudmila Denisova, inkludert hendelsene i Bucha, var noe uklare. Man hadde ved Statsadvokatens kontor selv prøvd å utføre etterforskning på egen hånd. De gikk gjennom medisinske rapporter, politierklæringer og opplysninger om de avdøde – i håp om å etablere en sak. Men alt dette arbeidet viste seg å være nytteløst. (Ukrainskaya Pravda).
Det er også verdt å merke seg at påtalemyndighetene i Kiev – i henhold til artikkel 4362 i Ukrainas straffelov – den 17. august 2022, anklaget en kvinne fra Irpin for å ha benektet at voldelige overgrep fra russernes side hadde funnet sted. Ifølge sakspapirene hadde kvinnen, i telefonsamtaler med sine slektninger, gjort nettopp det. (Det russiske utenriksdepartementet).
Den 1. september 2022 publiserte den russiske journalisten Maxim Grigoriev et intervju med den franske journalisten Adrian Bocquet, som besøkte Bucha tidlig i april 2022. Les mer om dette i avslutningen av del 5.
Og så er det vår egen Jonas Gahr Støre da.
Statsminister Jonas Gahr Støre i kongeriket Norge besøkte Bucha under sin reise til Ukraina 24. august 2023. Et besøk som falt sammen med Ukrainas uavhengighetsdag. Han uttalte at massedrapene på ukrainske sivile utført av russiske styrker i Bucha «sjokkerte hele verden». Han fordømte disse forbrytelsene, begått av Russland, på det sterkeste. Han understreket behovet for å holde dem, som forårsaket dette, ansvarlig. Støre uttrykte solidaritet med Ukraina, og uttalte: «Vi gråter med dere for livene som er tapt, for en fremtid ødelagt i Kiev, Bucha, Mariupol – og utallige andre steder». Han bekreftet i denne anledning Norges støtte overfor Ukrainas. En plikt, som i følge ham, tilfaller Norge i kampen for frihet og rettferdighet.
Jonas Gahr Støre og Vladimir Zelensky. (Foto : Statsministerens kontor)
Hva med å undersøke hva som sant er – og basere sine beslutninger på grunnlag av det? Det at de ikke ville noe annet enn å tro på løgnene om Bucha – det fikk dem, sammen med resten av vesten, til å avvise fredsavtalen. En skisse til hvilket forelå. En fredsavtale som kunne ha bragt fred. Men nei – krig er hva de ville ha. Og krig fikk de, Ikke her hos oss, nei bevare meg vel, men der – langt unna …
«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Arnulf Øverland.
Vi har en politisk elite med et manikeisk syn på verden. En verden bestående av gode og onde, og hvor de – hvordan kunne vi vel tro noe annet – representerer det gode. I deres verden er russere uønsket – og utelukket fra å ha gode intensjoner overhodet. Kun det verste tillegges dem, og med en fiendtlighet overfor dem som følge.
Russerne kjenner frykt overfor vesten – og det på grunn av alt det vonde som vesten har påført dem. Vesten, med en masse løgn og bedrag, og et hykleri uten like noe annet sted på kloden. Det er disse kreftene vi er alliert med – mørke krefter – krefter som vi ikke engang kjenner. Til forbannelse for oss, ved at de mange urenheter uunngåelig smitter over på oss. Les del 1 en gang til, og du vil forstå hva jeg mener.
Russerne får en masse fornærmelser slengt etter seg. Og beskrives på verst tenkelig måte. Av dette avfødes, ikke fred, men ufred – og er ei til velsignelse for oss. Det er ikke lenger kontakt, med mulighet til oppklare misforståelser, og bli trygge på hverandre. Å få oppleve et vennlig ord. Å bli sett, hørt og forstått. Nei, i stedet utarter våre forestillinger seg. Inntil det absurde. Det som er godt ment fra deres side, tas opp i verste mening. Fra russerne kommer det ikke noe sant. Og derfor heller ikke noe godt. Alt dette fordi den politiske elite her hjemme ikke lytter, ser og undersøker nærmere hva som sant er. Slik jeg selv nå prøver. Med lengsel etter en sann og varig Fred og Rettferdighet i tankene. Ja … i hjertet.
Ikke det at jeg selv lenger er kristen. Den gang ei. Men likevel. Matteus 5, 47 : «Og om dere (bare) hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?» Statsministeren er jo gift med en prest. Kan ikke hun prøve å forklare ham hva dette egentlig betyr.
Er det slik at visdomstradisjonen som ble introdusert under Håkon den gode, nå erstattes av det som i dypet av sitt vesen er hedensk, og at det blir slik det en gang var. Og det, av alle ting, i kong Harald Vs regjeringstid. Uten at jeg legger skylden på ham. Han kjente seg vel tvunget til å ta imot Zelensky – mannen, som sammen med kretsen rundt seg, høyst sannsynlig var ansvarlig for iscenesettelsen i Bucha og løgnene som fulgte. Mannen som fikk 73 % av stemmene ved presidentvalget i 2019 på sitt løfte om fred med innbyggerne i Donbass. Men fikk de det? Nei, krig, død og lemlestelser er hva han har gitt dem. Underlagt som han er de mørkest tenkelige krefter.
Nøkkelen til å forstå visdomstradisjonen jeg nenvte, uttrykkes i ordene fra Matteus 5, 43-48. : «Dere har hørt det er sagt : Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere : Elsk deres fiender … ».
Hva må ikke Zelensky tenke om oss, som uten respekt tenker på oss som en flokk naive, lettlurte og dumsnille mennesker. Mennesker han uten å blunke gjør bruk av. Vi står ikke lenger oppreist, nei – snarere slått overende av forbannelsen som tilfaller oss, i det vi snubler oss avsted i mørket – og uten lenger den verdighet vi en gang var i besittelse av. Latteren på kammerset sitter løst. Fornøyd som han, Zelensky, nå må være etter forestillingen i dette teateret som ikke ser ut til å ta slutt. Med et smil hever han – vel tilbake – glasset, og uttrykker : Hei dere, skål – der fikk vi fravristet dem enda noen milliarder. Ha, ha, ha … ja, jeg må klype meg i armen, er det virkelig mulig?
Løgnen om Bucha, fratok ukrainerne mulighet til å inngå en avtale som var svært fordelaktig for dem. I stedet fikk de krig – enda mer krig – Vestens og Norges krig, med 700.000 døde ukrainere, og en lang rekke – både unge og gamle – fysisk og mentalt ødelagt. Jeg føler med dem. Ja, det gjør jeg, og kjenner på en sorg over det som er blitt dem til del. For alt det grusomme, som den politiske elite også her i Norge, har påført dem.
Ukrainere som flyktet unna et helvete som politikerne på Stortinget bidrar til å skape – kanskje har også de som samler seg under Azovs bataljonens fane, og det svarte og røde flagget bidratt. Hva vet jeg? De er antakelig tilhengere av Stepan Bandera – en mann, som under 2. Verdenskrig fikk mang en jøde, polakk og russer på samvittigheten. Han er Ukrainas nasjonalhelt, og æres offentlig den 1.januar over sentrale og vestlige deler av Ukraina. Å kritisere og vise manglende respekt er sensitivt. Det kan, særlig i vestlige deler av landet føre til represalier – om ikke fra myndighetene, så fra publikum ellers. Rundt omkring i gatene. (Bilde : NRK)
Ulykkelige ofre, skadet både på kropp og sjel, sammen med dem som måtte flykte fra et helvete som politikerne på Stortinget bidrar til. For de er de virkelige fiendene, de som verken vil ha forhandlinger eller en fredsavtale … og som vil fortsette krigen … de som sitter i bygningen bak dem. (Bilde : Aftenposten)
Uviljen mot å vite, og «kunnskap» basert på fordommer og løgn – å ta beslutninger før saken er tilstrekkelig undersøkt – alt dette gjør dem medskyldige i Ukrainas ulykke. Våre venner, ukrainernes ulykke. Deres virkelige fiender er ikke russerne, men vesten og den politiske elite her hos oss. På Stortinget og i regjeringen.
Det de sår, må de en gang høste. For slik er det i følge de gamle visdomstradisjonene : at vi dypest sett er ett, i det som overlever etter at kroppen og narrativene dør. Det er ikke lenger plass for argumenter. Narrariver. Kun bevissthet om det som er. Naken står vi derfor uten lenger å kunne skjerme oss. Det som sant er kommer oss i møte. Det eneste vi med det har, er vårt subjekt som vi deler med hverandre. Lutringen av vår sjel, å bli forløst fra de mange narrativer – blir å gjenoppdage, og å lære oss selv å kjenne – ved å ta del i de andres subjekt – og erfare den urett og smerte som vi påfører dem. En rettferdig fred alene blir stående.
Dette er sjette og siste artikkel i denne artikkelserien. Artiklene har emneknaggen @Bucha.
