oss 150 kroner!
Den 2. april 2022 publiserte Maxar Technologies satellittbilder av Bucha med omegn, datert 19. mars – dagen da russerne i følge vestlige media, etterlot seg en mengde lik på Yablonskaya Ulitsa. Bildene ble gjengitt i ukrainske og vestlige medier som bevis.
Disse bildene er av dårligere kvalitet enn bildene publisert i februar og april. Oppløsningen med antall pixler for februar var på 117 MB. Et bilde blir lesbart med 100-110 MB. Bildet datert 19. mars var på kun 50 MB. MAXAR katalogen inneholder dog ingen bilder datert 19. mars. For øvrig har eierne lagt ned forbud mot å utlever disse bildene til russerne.
På grunn av den mangelfulle oppløsningen kan ikke det som fremgår av bildene entydig fastslås å være ofre. Påstandene, som dermed bygger på svært usikre bildebevis, baserer seg på vestlige medieoppslag, og er ikke bekreftet av uavhengige undersøkelser.
Maxar jobber forøvrig direkte for U.S. Department of Defense, og leverer 90% av det materialet de benytter. Selskapet eies av Advent International, et USA-basert privat equity-selskap, som kjøpte selskapet i mai 2023 for 6,4 milliarder dollar. Blant eierne finner vi Wall Street flere selskaper inkludert et av de vanlige mistenkte, nemlig BlackRock. BlackRocks andel utgjør hele 8,6% av selskapet.
For å gjøre oss i stand til å foreta de nødvendige undersøkelser, må vi sammenholde satellittbilder med bildene tatt under pressefolkenes besøk i Bucha. Værdata vil være oss til hjelp, både for å kunne avgjøre når bildene ble tatt – og for å ha en formening om progresjon i nedbrytning av døde kropper. En del kunnskap om rettsmedisin er derfor nødvendig. Hvorfor er den naturlige hudfargen fortsatt tilstede? Hvorfor er blodet fortsatt rødt? Hvorfor er ikke nedbrytningen av kroppene kommet lenger – og de oppblåste kroppene – hvor er de? Den dagen bildene ble tatt – 3. april – var det regnvær, den eneste dagen med regn siden 24. mars. Enkelte av de dødes klær er nærmest tørre på oversiden, og våte på de delene av klærne som vender ned mot bakken. Ble de døde lagt ut under et opphold? Pakker med russiske stridsrasjoner liggende ved siden av. Er det noen sammenhenger her? Var det fortsatt mulig å sende nødsignaler om det som skjedde via internett og mobilnettet, til tross for at dette fungerte – i alle fall delvis – i løpet av mars måned? Dette er avgjørende spørsmål å finne svar på.
Jeg setter først opp en oversikt over antall dager de døde kroppene har vært eksponert under åpen himmel.
Vi har således at …
Fra den 11. mars til den 3. april er det 23 dager.
Fra den 19. mars til den 3. april er det 15 dager.
Fra den 30. mars (sist mulige drapsdag) til den 03. april er det ikke mer enn 4 dager.
Bildene som er tatt på bakkenivå, og som er vist under, må være tatt ikke tidligere enn den 3. april. Dette på grunn av regnvannet på bakken. Denne dagen var den første dagen med regn i Bucha etter den 24. mars. Frem til den 3. april var det derfor relativt tørt uten vannpytter i gatene.
Hvor langt vil nedbrytningen komme i løpet av de nevnte antall dager. I denne sammenheng er utetemperatur svært avgjørende. Derfor er kjennskap til værdata nødvendig.
Værdata
Værforholdene vist på satellittbildene stemmer overens med de nedlastede værdata. Den 19. mars 2022 var det pent vær, lettskyet og mye sol.
https://www.timeanddate.com/weather/@8516248/historic?month=3&year=2022
Det blir, som jeg har nevnt, hevdet at drapene ble utført så langt tilbake som den 11. mars. I løpet av perioden fra 11.mars og frem til den 19. mars steg dagtemperaturen jevnt fra 0 °C til 5 °C. Kun avbrutt av kortvarig fall i temperaturen den 12. mars, med noe regn. Den 13. mars var det snø i luften. I løpet av perioden 19. mars til 23. mars steg imidlertid dagtemperaturen uavbrutt fra 5 °C til 16 °C. Dagen etterpå falt dagtemperaturen igjen til 8 °C, etterfulgt av noe regn. Deretter steg temperaturen jevnt, med unntak av den 27. mars, til hele 17 °C dagen før russerne forlot Bucha.
Med andre ord. Uvanlig varmt for årstiden, og dermed tilstrekkelig til nedbrytningen av døde kropper innenfor den tidsrammen det er tale om – og med lesbare tegn som en følge av det.
Fra den 30. mars, da de russiske troppene trakk seg ut av Bucha, holdt dagtemperaturen seg jevnt på 10 °C, før den i løpet av 2. og 3. april falt til 2 °C. Den 3. april regnet det, som allerede nevnt, igjen for første gang siden 24. mars. Dagen etter, den 4. april, var temperaturen igjen oppe på 5 °C.
I løpet av perioden 11. mars til 4. april var det til sammen 16 dager med sol, lettskyet pent vær. Totalt 24 dager med en gjennomsnittlig dagtemperatur på 8 °C. Det var kun tre dager med regn, den 12. og 24. mars i tillegg til 3.april. Med slike forhold vil en død kropp, under åpen himmel, være utsatt for nedbrytning / forfall / dekomposisjon. Og i et langt høyere tempo enn en kropp oppbevart i et kjølerom med temperatur på 4 °C.
Gruppe 1 – drept i perioden 1 – 3 april?
La oss se litt nærme på de tilgjengelige bildene. Et av de tre ofrene, som jeg inkluderer i Gruppe 1, fremgår av satellittbilde – lengst til høyre ved siden av en stabel med bygningsmaterialer. Vedkommende er iført blå jakke.
Satellittbildet, som er datert 19. mars, indikerer at vedkommende har ligget der i 14 dager – frem til den 3. april – den eneste regnværsdagen i perioden. For meg ser det ut til at kroppen ligger svært annerledes enn det satellittbildet antyder.
Vedkommende ligger inntil hjørnet av en lav stabel med bygningsmaterialer, og som av den grunn ikke kaster lange solskygger. Dermed er det mulig å ha en ide om både høyde og kroppsstilling.. Med utgangspunkt i at en europall, som fremgår av bildene, måler 1,20 x 0,80 m – er kroppen vist på bildet altfor liten. Vanlig høyde for menn er 1,8 m, eller en og en halv palles bredde. Dette stemmer åpenbart ikke. Og hvor er det blitt av blåfargen? Med pixler på størrelse 0,30 x 0,30 m må minst en pixel være ensfarget blå. Som jeg viste innledningsvis, vil denne pixelstørrelsen tydelig vise kroppsstillingen.
Satellittbildet stemmer ikke overens med forholdene på bakken og er derfor et åpenbart falsum. Et stykke dårlig håndverk.
Det ser ut som om disse to ikke kan ha ligget ute på gaten siden 30. mars. Jakkene er jo ikke er så våte som regnværet skulle tilsi. Siden det regnet den 3. april – den eneste regnværsdagen siden 24. mars – må disse to derfor ha blitt lagt ut like før eller i løpet av et kortvarig opphold. Vi ser tydelig forskjell på de deler av klærne som har vært i berøring med underlaget, og de som ikke er like våte.
Å være bakbundet med håndjern eller strips fører til reduksjon i blodomløpet. Dette kan i løpet av 1 til 3 timer føre til nummenhet og en begynnende misfarging. I løpet av de neste 4 til 6 timer vil vi se de første tegn til koldbrann (nekrose). I hvilken grad båndet strammer er avgjørende, hvis ikke båndet blir løsnet på, vil koldbrann utvikle seg, og føre til spredning. Koldbrann oppstår bare i levende vev.
Dette betyr at vedkommende på bildet har vært bakbundet, med fremskreden koldbrann, noe tid før drapet fant sted. Hvor ble vedkommende så fall oppbevart før dette? Og av hvem. Russerne hadde jo dratt sin veg?
Det avgjørende er nå å se på hvor langt nedbrytningen er kommet. I det følgende viser jeg hvordan denne forløper seg… tegnene på en langt fremskreden nedbrytning er, som vi skal se, ikke tilstede. Slike ting som oppblåste kropper på grunn av avgitt gass under nedbrytning, særlig i mageregionen – og påfølgende sprukket / revnet vev..
Rettsmedisinske data
De vanlige tegnene som følger et menneskes død er : dødsstivhet, likflekker og videre nedbrytning. I tillegg til dette kommer avkjøling, i det kroppstemperatur i løpet av et døgn får samme temperatur som omgivelsene. Ved å kombinere de klassiske dødstegnene og likets temperatur, er det mulig å ha noenlunde ide om dødstidspunktet.
Russiske kommentarer tar for seg dødsstivhet
Dødsstivhet, som starter i ansiktet med kjeven, begynner vanligvis 2–5 timer etter at døden inntreffer, og når det maksimale etter 12 timer. Deretter vil den avta, for så å forsvinne helt i løpet av 1–3 dager. Kroppsstillingen i dødsøyeblikket er avgjørende. Selv om russerne mener seg i stand til å påpeke dette, avstår jeg fra å gjøre det, først og fremst fordi jeg kun har adgang til bilder.
Fra dødstidspunktet vil insekter i løpet av noen timer øke i antall, og det selv med temperaturer nær 2°C. Etter 21 dager vil de ha forsynet seg med det meste av kroppsvevet.
Likeledes vil eksponering for oksygen ute på gaten føre til at fugler og gnagere finner det bryet verdt å delta i måltidet.
Huden blir mørkere, læraktig og noe mumifisert på grunn av sol og uttørking. Det som finnes av hud i skyggen forblir fuktig og får en grønn/svart farge på grunn av bakterieaktivitet. Døde hudceller løsner.
I perioden 14. – 24. mars – med temperaturer fra 10 til 16 °C – vil bakterier, uten tilførsel av oksygen, leve i de indre organene. Ved å fortære disse, blir det avgitt gass. Disse gassene blåser opp – først magen – og deretter de øvrige delene av kroppen.
I løpet av perioden 24. – 30. mars, de siste dagen før russerne dro sin veg, vil bakteriene ha gjort seg ferdige. Her vil det ikke være noe mer å hente for dem. Kroppen vil være så oppblåst at vevet sprekker. Gasser slipper ut. I løpet av denne perioden faller temperaturen fra 16 °C – til 4°C. Dette bremser noe på nedbrytningen, som pågår like fullt.
Lukten av råttent vev varer ved, selv om den avtar når det bløte vevet forsvinner. Det fremgår ikke av tilgjengelige medieoppslag om fotografer og reportere ble plaget av dette – med uttrykk av avsky, ubehag og vemmelse som følge.
Men det slutter ikke her. Mark dukker opp i munn, øyne og det som finnes av sår. De eter og eter. Men ingen ting varer evig. Sener og brusk er det siste de tar for seg, før bein blir mer synlig.
Det er ingen synlig bein på bildene som gjengitt fra hendelsene i Bucha.
Nedbrytning og misfarging av hud
En kropp blir vanligvis grå i løpet av få timer etter at døden inntreffer. Det begynne allerede etter 30 minutter til 2 timer. Etter 2 til 6 timer blir den tydelig. Noe som igjen er avhengig av temperatur og dødsårsak. Etter 12–24 timer er kroppen helt grå og med samme temperatur innvendig som i omgivelsene.
I løpet av 1. dag vil huden virke blek (livor mortis), på grunn av at blodomløpet opphører. I de områdene som vender ned mot bakken vil vi få en rødlilla farge. De områdene som vender opp vil bli bleke og voksaktige.
I løpet av 2. dag vil vil den bleke fargen (livor mortis) bli mer tydelig, med mørkere lilla og blå flekker i områder som vender ned mot bakken. De første tegn på nedbrytning blir synlig. Grønnaktig farge, spesielt i mageregionen. Huden blir klam, og noe marmorering av huden.
I løpet av 3. dag vil grønnaktig misfargingen spre seg videre fra mageregionen til bryst, armer og bein. Huden blir preget av grønne, lilla eller svarte flekker. Oppblåsthet begynner på grunn av gassoppbygging fra bakteriell aktivitet. Dette får huden til å strekke seg og se glatt ut. Marmorering blir mer tydeligere. Lukt blir merkbart. Huden begynne å gli (hudglidning), fordi det ytre av de tre hudlagene løsner.
I løpet av 4. dag blir nedbrytningen mer og mer synlig. Huden blir grønn/svart, spesielt i overkropp, armer og bein. Oppblåsthet fortsetter videre, og blir tydeligere. Det oppstår væskefylte blemmer med hudglidning. Huden virker våt eller læraktig i enkelte områder. Mørke væsker lekker fra åpninger og avgir flekker på huden. Utseendet er nå tydelig endret, med grønne, svarte og lilla nyanser.
Ser vi noe av dette på bildene? Nei, ikke utover det som gjelder for dag 1 og 2 – noe som tyder på at døden har inntruffet innenfor en slik tidsramme. Hvis de ikke da er blitt oppbevart i et kjølerom i forkant
Dekomposisjon av blod
Blodet er til å begynne med rødt. I løpet av timer koagulerer det til en tykk, gelélignende masse med mørkerød farge. Overflaten tørker og danner en tynn skorpe. Etter den første dagen blir blodet mørkere og får en rødbrun farge. Skorpen tykner, og virker matt. Etter to dager blir blodet mørkebrunt eller svart. Overflaten får en læraktig karakter med sprekker og flasser av hvis den tørker videre. Etter tre dager tørker blodpølen helt ut og får et tjærelignende utseende – sprekker opp ytterligere, og ligner tørket maling.
Bildet, som er tatt den 3. april – fem dager etter at russerne forlot Buch – på den eneste regnværsdag i perioden, viser blod med mørkerød og til dels rødbrun farge. De to liggende nærmest kan derfor ikke ha vært døde i mer enn 1 dag. Russerne kan derfor ikke ha drept dem.
Under hodet til en av de tre nærmest på bildet skimter vi den karakteristiske fargen til den russiske stridsrasjonen. Like ved en av de to lengre unna er den lett synlig.
Spørsmålet som melder seg så er: Er dette represalier mot dem av innbyggerne som ukrainerne regnet som overløpere?
Mer om dette i del 5 av denne artikkelserien. Jeg tar da for meg dem jeg har gitt betegnelsen Gruppe 2, og hvor disse stridsrasjonene spiller en svært fremtredende rolle.
Dette er artikkel nummer 4 i en serie på seks.
Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
