oss 150 kroner!
Dette er tredje del av en artikkelserie på 6 deler av Jørgen Thorkildsen. Den handler om det som kalles massakren i Bucha.
De første dagene i Bucha
Allerede den 25. Februar 2022 ble russiske og ukrainske tropper engasjert i kamper like utenfor Bucha. En by, med 40 000 innbyggere. Dagen før, landet russiske fallskjermjegere på den strategisk viktige Antonov-flyplassen ved landsbyen Gostomel. Denne gruppen sluttet seg til de russiske troppene som rykket frem fra Hviterussland.
Den 05 mars inntok russerne byen Bucha via landsbyen Vorzel, og satte opp en base ved glassfabrikken i den sørlige utkanten av byen. Fra da av ble Bucha et transittpunkt og base for russiske tropper engasjert i kamper nær Kiev.
I dagene som fulgte, brøt det ut harde kamper i områdene rundt byen. De russiske troppene forsøkte å etablere fotfeste i byen, for så å bevege seg videre mot Irpin, en forstad til Kiev. Til tross for dette. Området forble under Ukrainas væpnede styrkers kontroll. De sørlige delene av byen, inkludert boligområder, ble beskutt døgnet rundt av ukrainske tropper ved bruk av grovt kaliber artilleri, stridsvogner og en rekke missilsystemer.
Den 27. mars ble et videoopptak av ukrainske soldater torturere russiske krigsfanger ved å skyte dem i bena, lagt ut på sosiale media. Videoen ble vist i flere vestlige nyhetskanaler, inkludert New York Times den 6. april.
https://nypost.com/2022/03/28/ukraine-to-probe-after-videos-show-alleged-russian-pows-shot
Den 29. mars annonserte den russiske viseforsvarsministeren Alexander Fomin en betydelig reduksjon i militær aktivitet rundt Kiev og Chernigov.
I dagene før den 30. mars begynte russiske styrker å trekke seg ut av Kiev-regionen på grunn av utsiktene til en fredsavtale. Disse troppene ble omplassert for å bekjempe ny-nazistiske militser i Donbas.
I løpet av den 30 mars hadde de russiske styrkene forlatt Bucha.
Den 31. mars erklærte ordføreren i Bucha, Anatoli Fedoruk, at byen var «frigjort fra russiske orker», og kalte det en «stor seier» for de ukrainske troppene. Fedoruks kommentar, formidlet av ukrainsk presse, inneholdt ikke noe om drepte sivile i byen.
I bakgrunnen kunne man se gater, tilsynelatende ryddige og uten lik eller tegn på ødeleggelser. Samtidig befant det seg ukrainske parlamentsmedlemmer og militært personell i Bucha. Ingen av dem rapporterte tilbake om lik strødd omkring i gatene.
Det ble – på dette tidspunktet – ikke fremmet noen klager på de russiske troppene. I løpet av den tiden de var i Bucha, brakte russerne hele 452 tonn med humanitær hjelp til folkene i Kiev-regionen. Å ta imot dette – skulle senere vise seg å bli skjebnesvangert.
I de påfølgende tre dagene uttalte Fedoruk. igjen på TV, at byen var i ferd med å vende tilbake det normale. Innslag på en Telegram-kanal viste bilder av livet i Bucha. Slik det nå fortonte seg. Innlegget er datert 31. mars og viste ingen spor av lik i gatene. Heller ikke denne gangen ble det sagt noe om det.
Den 1. april rykket de Ukrainske styrkene inn i Bucha. Disse hendelsene ble vist på et video-opptak, foretatt av National Police of Ukraine (NPU). Opptakene viste på dette tidspunktet ingen lik i gatene. De 14 sivile, som ble intervjuet sa heller ikke noe om dette eller massehenrettelser. Den nesten åtte minutter lange videoen viste ni forskjellige steder i byen, men altså – ingen lik.
I et intervju på Fox News ble Volodymyr Zelensky, av Bret Baier Zelensky, spurt om Azov-bataljonens tilknytning til ny-nynazistiske grupperinger og anklagene om krigsforbrytelser rettet mot dem. Zelensky forsvarte Azov-bataljonen ved å si at: «De er det de er.»
Den 2. april ble det publisert et video-opptak med en ukrainske offiser tilhørende Ukrainian Territorial Defence, ny-nazisten Sergey Korotkih, hvor han diskuterer med sine tropper hvilke regler som gjelder i Bucha.
En av dem spør ham om det er greit å skyte på «gutta som ikke har på seg blå armbånd.» Armbånd som identifiserte ukrainere lojal til Kiev. Svaret var et bekreftende «ja, det kan du vedde på».Denne videoen ble senere slettet.
Sergey Korotkih og President (2014-2019) Petro Poroshenko – (Foto : Mikhail Palinchak / Pool Unian)
Sergey Korotkih (Foto : Telegram Wikimedia)
Noen av de drepte, som senere ble vist på bildene, hadde på seg hvite armbånd. Armnånd som de russiske troppene hadde bedt de sivile om å bære for å identifisere seg som ikke-stridende.
National Police of Ukraine (NPU) opplyste at de hadde utplassert et kommandoregiment i Bucha for å «rydde området for sabotører og folk som hadde samarbeidet med russerne», Dette i tillegg til å «undersøke stedene for å påpeke mulige krigsforbrytelser begått av russerne».
Den 3. april ble det offentliggjort en mengde bilder av påståtte russiske grusomheter i Bucha. Ukrainas utenriksminister Dmitrij Kuleba hevdet at russiske tropper skjøt og drepte sivile før de trakk seg tilbake 30. mars. I løpet av minutter etter «breaking news» ga ledere av vestlige land, inkludert statsoverhoder, utenriksministre og embetsinnehavere, uttalelser som fordømte russiske «krigsforbrytelser,» og det uten bevis og før rettsmedisinske undersøkelser og en etterforskning ble utført.
Det russiske forsvarsdepartementet avviste på det sterkeste de ukrainske anklagene, og påpekte at det tok tre dager, fra det tidspunktet hvor de russiske troppene trakk seg tilbake, til fremkomsten av bildene: Et tegn som vekket deres mistanke. Russerne uttalte at anklagene var «en provokasjon» og et mulig bevis på forbrytelser begått av ukrainske tropper etter at de kom inn i byen.
Samme dag kalte Russland umiddelbart sammen medlemmene til et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd, for å diskutere Bucha, og det russerne hevdet var en falsk flagg-operasjon, iscenesatt av Kiev for å gi Russland skylden. Storbritannia, som på det tidspunktet hadde presidentskapet i FNs sikkerhetsråd, blokkerte for at et møte kunne finne sted.
De første nyhetene om Bucha
I løpet av 3 og 4. april begynte de sjokkerende videoene å sirkulere på ukrainske sosiale medier. Videoer som viste gatene i Bucha overstrødd med lik. «Bucha-massakren» ble med ett et av de mest omtalte forhold i den pågående krigen i Ukraina. Vestlige medier anklaget umiddelbart den russiske hæren for massakrer.
Forsiden på Metro
Forsiden på The Guardian
Forsiden på New York Times
NPU – 2. april
Den viktigste kilden til det som ble kalt massakren i Bucha er et videoopptak, tatt, av National Police of Ukraine (NPU i det de kjører slalåm mellom en masse lik strødd omkring i gatene. Mange av dem er bakbundet. Denne videoen skapte en strøm av sinne som feide over store deler av verden. Den fanget oppmerksomheten til både statsoverhoder og lederen av den katolske kirke, med fordømmelse rettet mot Russland og president Putin.
Videoen varer i 7 minutter og 48 sekunder.
Utdrag av den:
Zelensky / Kuleba
Den 3. april anklaget Zelensky de russiske troppene for å ha begått krigsforbrytelser i byen Bucha.
«Dette er folkemord. Utslettelse av en hel nasjon og et folk,» erklærte Zelensky. Den ukrainske utenriksministeren Dmitri Kuleba oppfordret G7-landene til å innføre nye og ødeleggende sanksjoner» mot Russland, inkludert å innføre fullstendig embargo på russisk olje, gass og kull, stenge havner for russiske fartøyer og koble russiske banker fra SWIFT-systemet.
Volodymyr Zelensky
«Å kalle ting ved sitt riktig navn er avgjørende for å stå opp mot ondskap», skrev Zelensky på Twitter.
Gianluca Miglietta
I følge et av narrativene i kjølvannet av hendelsene i Bucha, flyktet den italienske eieren av Caffè Miglietta, Gianluca Miglietta, sammen med sin kone fra Bucha. Han hadde da tilbragt syv år i Ukraina. Etter å ha vært vitne til bombeangrep, grusomme scener med snikskyttere, drap på sivile, ekstremt mye vold, massegraver, ildspåsettelser og ødeleggelse – tilbragte de flere dager i kjelleren – før de la ut på sin farefulle ferd, som etter hvert førte dem til Moldova.
Gianluca Miglietta (Foto : La Stampa)
Et narrativ helt i overensstemmelse med det som fremgikk av de mange oppslagene i vestlige media. De publiserte en rekke bilder og videoopptak – og anklaget de russiske troppene for massemord. Det ble kalt folkemord.
Vestlige reaksjoner
Etter hvert som flere bilder av hendelsene i Bucha dukket opp, uttalte Jo Biden at «denne fyren (Putin) er brutal», «at han er en krigsforbryter», og bør stilles for retten.
Han anvendte ordet «folkemord». Dog har USA historisk sett vært motvillige mot å bruke ordet folkemord på grunn av plikten til å gripe inn. ( Med tanke på det som fremgår i den første delen av denne artikkelen, er amerikanerne de siste på denne jord som skal gjøre seg til dommer over andre).
«Dette er ikke akseptabelt fra en president i USA, et land som har begått en rekke forbrytelser i nyere tid,» uttalte Dmitry Peskov, russisk diplomat og talsmann for president Putin siden 2012.
Emmanuel Macron var derimot uvillig til å bruke dette ordet, «fordi disse to folkene er brødre,» som han sa.
På slutten av en tale til den politiske eliten i Polen, uttalte Jo Biden: «For guds skyld, denne mannen kan ikke forbli ved makten.»
– The Guardian
Både New York Times, Reuters og Pentagon har innrømmet at de ikke kunne verifisere påstandene fra Ukrainas forsvarsdepartements påstander om russiske krigsforbrytelser i Bucha.
Russisk reaksjon – Peskov / Zakarova
Russerne benektet anklagene. I følge talskvinnen for det russiske utenriksdepartement, Maria Zakharova, ble bildene av de mange døde bestilt av USA som del av et komplott for å beskylde russerne. «Hvem er det som står bak denne provokasjon? USA og NATO, selvfølgelig …».
Maria Zakharova (RT)
Maria Zakharova sa at den umiddelbare og unisone reaksjonen over bildene av døde sivile fra vestlig side indikerte at historien var en del av en plan for å ødelegge Russlands rykte.
Oberst Douglas MacGregor (US Marines) påpekte dette. For ham fortonet reaksjonen fra de vestlige land seg som et enste og samlet utbrudd. Dette gjorde ham mistenksom. Kunne det ha vært planlagt og koordinert som en samlet reaksjon? Ikke vet jeg. Og han kunne naturligvis heller ikke si noe sikkert om det.
https://www.youtube.com/watch?v=MWYtOISo8qw&t=2s
I følge Zakharova ble den velvilje russerne hadde vist ved å trekke sine styrker ut av Kiev- og Chernigov-regionene, utnyttet av de vestlige land for å forstyrre dialogen mellom Russland og Ukraina i Istanbul – en dialog som hadde gjort fremskritt, og som så ut til å munne ut i en avtale den 28. mars 2022. Men også for å lansere en pakke med sanksjoner mot Russland – beordret av London på forhånd.
Maria Zakharove opplyste at russerne har sendt flere forespørsler til internasjonale internasjonale organer, inkludert FNs generalsekretær Antonio Guterres og FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk, for å fastslå omstendighetene rundt hendelsene og frembringe en nøyaktig liste over personene som ble funnet på gatene i Bucha.
Disse henvendelsene forble ubesvart. Dette viser, i følge henne, at de som står bak dette har ting å skjule. «Nok en gang krever vi at internasjonale organer slutter å støtte opp om og skjerme regimet i Kiev, ved å sørge for en grundig etterforskning som til slutt vil oppgi navnene på ofrene, tidspunktet og årsaken til deres død – tegn på at likene er blitt flyttet fra ett sted til et annet – og de ansvarlige blant myndighetene i Kiev for forbrytelsen.
Zakharova uttalte at de første funnene av den rettsmedisinske undersøkelsen, publisert i britiske The Guardian 24. april 2022, viste at de fleste sivile ble drept av fragmenter fra antipersonell granater. Det vil si …122 mm-granater, avfyrt fra D-30-haubitsene anvendt av ukrainerne. Bucha var i løpet av mars nemlig utsatt for en rekke artilleriangrep.
Bilde 3-09 Stillbilde fra videopptak langs Yablonska gate den 3. april. Det er en rekke avvik fra satellittbildet. Offer nr 1 synes å være vridd i retning med urviseren, og ligger ikke rett ut slik satelittbildet gir inntrykk av – snarere noe sammenbøyd. Offer nr 2 har venstre arm strukket rett ut på satellittbildet, men ligger snarere med denne armen ned langs siden. Dessuten spriker beina, i motsetning til det som fremgår på satellittbildet.
Offer nr 1 og 3
Offer nr 3 og 1
Stillbilde fra videopptak langs Yablonska gate den 3. april. Det er en rekke avvik fra satellittbildet. Offer nr 4 ligger med en større vinkel i forhold til veikanten, enn det som er tilfelle på satellittbildet.
Offer nr 6 ligger utenfor gatehjørnet og ikke inntil, slik satellittbildet antyder. Dessuten fremgår ikke konturene av sykkelen på satellittbildet.
Satelittbildet viser betydelig avvik. Bildet tatt på gatenivå viser at offeret ikke ligger midt i gaten, men snarere lenger ut til høyre enn bilen. Bilen i bakgrunnen står vinkelrett på veikanten, og ikke i vinkel til denne slik satellittbildet antyder. Det faktum at både forhjul og bakhjul står på rekke og rad uten avvik, gjør dette åpenbart.(Foto : Kievskiy Dvizh)
De forholdene jeg her har påpekt, viser en rekke uoverensstemmelse mellom satellittbildene og bildene tatt på bakkenivå. Dermed er det grunn til å tro at satellittbildene er blitt satt sammen i Photoshop, eller lignende, ved å legge inn objekter i bildet som kan minne om et offer. Deretter har de, hvem det nå enn kan være, lagt ut ofrene i forhold til satellittbildene. Sånn omtrent. På ingen måte nøyaktig – et stykke dårlig håndverk, som jeg med adgang til Photoshop, lett klarer å avsløre. Faktisk er ikke Photoshop engang nødvendig.
Mediareaksjon
Hvis russerne hadde begått en slik forbrytelse, hvorfor skulle de ikke da anstrenge seg for å dekke over det? Hvorfor var det ingen indikasjoner av slike forbrytelser på sosiale medier i dagene før den russiske tilbaketrekningen? Hvorfor skulle Buchas ordfører først opptre som om alt er normalt og fantastisk i kjølvannet av den russiske tilbaketrekningen?»
I del 4 og 5 av denne artikkelserien vil jeg se nærmere på de bevisene som er lagt frem, og se om det er noe hold i dem. Et omfattende arbeid som peker i en bestemt retning – og som forteller en helt annen historie enn den vi leser om i media ellers.
Dette er artikkel nummer 3 i en serie på seks.
Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
