oss 150 kroner!
Som nevnt tidligere er en av mine favorittsysler å omtale saker hvor pandemien har vist seg fra sin sprøeste side og hvor det som folk flest innbiller seg er fag eller vitenskapelig fundert egentlig er religion og dogmer krydret med absurditeter.
Av Terje Hansen.
Foreningen lov og helse, 2. mai 2025
Det er mulig slike sarkastiske gjennomganger er mer egnet som balsam for egen sjel enn annen matnyttighet, men jeg klamrer meg fortsatt til halmstrået om at å eksponere galskapen med ironi (og noe spydighet) har en slags nytte.
I november 2021 ble et legekontor regelrett tvunget til å forbedre rutinene sine i og med at de var utsatt for et angrep med sann informasjon:
Samfunnsborgeren og Myndighetsfiguren
Samfunnsborgeren:
Før jeg går videre skal jeg introdusere to typer personer/fenomener. Den første er Den Klassiske Norske Samfunnsborger, heretter bare kalt Samfunnsborgeren. I den lignende gjennomgangen Når noe virkelig skremmende skjer traff vi på to slike Samfunnsborgere i Bjørg Marit Sæteren og Ragnhild Wennberg. Samfunnsborgeren har helt spesifikke roller i tett samspill med konsernmedias helt absurde reportasjer i slike saker; for det første skal de avbildes med et strengt og alvorstynget ansiktsuttrykk, aller helst ispedd et element av avsky/forakt. Deretter skal de uttrykke følelser rundt legemidler, for eks sjokk, vanntrohet eller regelrett sinne over at de har blitt utsatt for sann, nyansert eller viktig informasjon om legemidler. Deretter skal de gjerne avslutte med å slenge ut religiøse slagord, for eks ting som “jeg tror på vaksiner”, “jeg tror på myndighetene” eller som med Ragnhild; “Vær kritisk, les felleskatalogen”.
Myndighetsfiguren:
Den andre typen person er Myndighetsfiguren. I slike reportasjer skal Myndighetsfiguren gi et faglig alibi til det religiøse dogmet til samfunnsborgeren, hvor Myndighetsfiguren dermed blir nødt å lire av seg minst like elleville og antivitenskapelige utsagn. Uten at jeg helt vet om det er en nøye uttenkt intensjon, kan man mistenkte at strategien her er at hvis Myndighetsfiguren lirer av seg like sprø og helst helt religiøse eller uvitenskapelige utsagn, vil det de sprø, religiøse og helt uvitenskapelige utsagnene til Samfunnsborgeren fremstå som mer faglig;i og med at en “fagperson”, eller “ansvarlig myndighetsfigur” uttrykker omtrent det samme.
Ved at den “faglige” personen synker ned i den dypeste “faglighetssump” blir altså begge to på en måte opphøyet til noe seriøst (og “faglig”). Litt som i Orwells “Krig er fred!”.
Tilbake til angrepet på legekontoret
Også i saken om angrepet på legekontoret i Gaupne i Sogn hadde vi Den Klassiske Norske Samfunnsborgeren:
Denne gangen er det Ole Solnørdal Eide, som får utvise følelsene skuffelse og overraskelse (en mild versjon av vanntrohet), og han får lov å utbryte:
Det er desinformasjon og det er tull, seier Ole Solnørdal Eide.
Hva som er desinformasjon og tull kommer vi tilbake til. Denne reportasjens Myndighetsfigur er kommuneoverlege i Luster, Knut Cotta Schønberg. I et eget avsnitt med tittelen “Tillitsbrot” får han utbrodere:
Helsesjef og kommuneoverlege i Luster, Knut Cotta Schønberg, er lite begeistra over brosjyrane som vart oppdaga på venterommet.
– Det er eit tillitsbrot å drive med propaganda og falsk informasjon ut til befolkninga gjennom eit offentleg organ som eit legekontor er.
Eksempel på det som Samfunnsborgeren og Myndighetsfiguren omtaler som desinformasjon og propaganda står også omtalt i reportasjen til Nrk:
– Ikkje ta ein vaksine fordi alle andre gjer det, er blant oppmodingane i brosjyren. Vidare står det at vaksinen er «eksperimentell og hasteutvikla».
Og det er også foto av flere hårreisende påstander i brosjyren:
Oppsummert var blant annet det som Myndighetsfiguren og Samfunnsborgeren sammen gjorde vedtak på var desinformasjon, falsk informasjon og propaganda:
- “En satt vaksine kan aldri trekkes tilbake”,
- At vaksinene mot Covid-19 var eksperimentell og hasteutvikla,
- Det er ingen grunn å ta en vaksine fordi alle andre gjør det,
- Hvorfor vaksinere unge når det ikke er nødvendig.
Å bli møtt med slike avskyeligheter på et legekontor kan ikke har vært særlig behagelig for de rammede (og deres pårørende). Men hvor farlig er dette? Man skulle kanskje tro det var lite fare, for det skal vel i utgangspunktet godt gjøres å tvile på den “etablerte” kunnskapen og konsernmedias, myndighetenes og konsensussamfunnets visdom:
Når akademia driver med seriøs og god forskning er det pressens rolle å spre tøv… eh visdommen:
De ansvarlige helsemyndighetene og konsernmedia i faglig pardans:
Tilbake til horror-scenene på Luster legekontor og myndighetspersonen; dennes jobb i slike reportasjer er som nevnt lenger opp å synke helt ned i den totale antivitenskapelighet:
– Eg argumenterer ikkje mot desse. Eg avviser det heilt, seier Schønberg om innhaldet i brosjyrane.
Konseptet/metoden “Jeg argumenterer ikke, jeg avviser helt” vil forhåpentligvis bli implementert i lærerplanene på universitetene for vitenskapelig metode, slik at det “faglige” og “vitenskapelige” blir ivaretatt for de fremtidige generasjoner.
For å være alvorlig et øyeblikk; hvis du leste min gjennomgang av Holtsmarks tilnærming til diverse problemstillinger så gjenkjenner du kanskje ovennevnte sitat fra Cotta Schønberg som et rent woke-vedtak. Man vedtar at noe er uriktig, selv om det er sant.
Norges totalitære mekanismer, som er verdensledende, fungerer perfekt, noe Ole Solnørdal Eide knapt kan få rost nok:
Det som for en stakket stund så ut som en grell historie hvor involverte personer, pasienter og andre var i risikosonen for å få riktig og ganske balansert informasjon om vaksinen, endte heldigvis godt til slutt da normalsituasjon ble gjenopprettet, altså at heller ingen på dette legekontoret fikk muligheten til informert samtykke. Eller sagt med Myndighetsfigurens ord; enden er alltid god når legekontorer reetablerer troverdighet.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
