oss 150 kroner!
– Hvorfor er det i dagens Norge så kontroversielt å mene at fred er målet, og at våpen ikke er løsningen?
Av Hege Nordén, Foreningen lov og helse.
Kjære Fredrik Solvang:
Jeg bruker vanligvis ikke tid på NRK, da denne kanalen mer og mer fremstår som et talerør for myndighetenes etablerte syn. Et hederlig unntak som i alle fall i noen tilfeller tar opp interessante og viktige temaer, og der du ofte fremstår som en ekte journalist er Debatten, selv om det også her brukes uredelige metoder for å fremme en sak fremfor en annen. Et eksempel på dette er Debatten der Svein Østby sto alene mot profesjonelle debattanter.
Uansett, etter å ha sett Debatten 20. mai, hvor temaet angivelig skulle være det politiske partiet FOR og deres budskap om fred (og hvem som hadde donert penger til partiet), sitter jeg igjen med en sterk følelse av sjokk – og ærlig talt: forakt for hvordan samtalen ble ledet og innrammet.
Debatten, som burde ha vært en mulighet for å løfte grunnleggende demokratiske prinsipper som ytringsfrihet, retten til å mene at krig ikke er veien til fred, og respekten for politiske alternativer som våger å utfordre det etablerte, ble i stedet redusert til en mistenkeliggjøring av motivasjon og finansiering. En nordmann som har donert penger til partiet, ble i realiteten gjort til en potensiell russisk agent, og dette ble utgangspunktet for store deler av sendingen – basert på slutninger som åpenbart var trukket før debatten startet.
Hva skjedde med det journalistiske prinsippet om å stille åpne spørsmål og lytte til svarene før man konkluderer?
Det hele fremsto som et angrep konstruert for å delegitimere partiet FORs budskap gjennom bruk av stråmenn, avsporinger og ad hominem-angrep – snarere enn en reell samtale om deres politiske ståsted. At en «aktivist» og representant fra MDG til og med fikk anledning til å hylle sine egne kriminelle handlinger (vandalisme) mot partiet, er et eksempel på den dobbeltmoralen som nå preger store deler av det norske ordskiftet. Voldelig og udemokratisk atferd ble her feiret – mens et parti som ønsker fred ble forsøkt stemplet som en trussel.
Din rolle som programleder er å sikre en åpen, rettferdig samtale – ikke å la din personlige holdning skinne gjennom slik den gjorde her. Det er et svik mot både ytringsfriheten og tilliten publikum (fremdeles!?) har til NRK som allmennkringkaster.
At du lot vandalisme mot FOR-partiet bli hyllet i studio, samtidig som partiets fredsbudskap ble møtt med skepsis og forakt, er rett og slett uverdig. Dette viser med all tydelighet hvordan pressen i dag i stor grad har blitt talerør for makten, og ikke dens korreksjon.
Man trenger ikke være enige med partiet FOR, for å støtte deres rett til å fremme sitt politiske budskap. Ytringsfrihet er grunnpilaren i et demokratisk samfunn. Og mitt/ditt eget syn på budskapet er i denne sammenhengen irrelevant.
Hvor er den kritiske refleksjonen i mediene når det gjelder hva som får lov til å sies, og hvem som får si det? Er ikke ytringsfrihet også nettopp friheten til å mene noe annet enn makten – selv når det er upopulært?
At partiet FOR ikke fikk anledning til å presentere sine faktiske standpunkter i en rettferdig og respektfull ramme, men i stedet ble tvunget til å forsvare seg mot spekulative påstander og mistenkeliggjøring fra et panel som helt og holdent manglet gode argumenter (Ine Marie Eriksen Søreide var helt lavmåls og oppførte seg som en bølle), og med en professor som enten løy eller var totalt kunnskapsløs (jo Boris Johnsson var medvirkende til å stoppe fredsavtale mellom Putin og Zelensky i 2022, og jo USA – har definitivt kalt krigen en Proxy-krig for Nato), er en trist påminnelse om at det norske demokratiet er langt mer skjørt enn mange tror.
Du, Fredrik, har tidligere fått ros for å være en programleder som stiller ubehagelige spørsmål til begge sider. Denne gangen sviktet du det oppdraget. Dette handlet ikke om å “balansere” en debatt – det handlet om å bruke posisjonen din til å stille de reelle spørsmålene:
– Hvorfor er det i dagens Norge så kontroversielt å mene at fred er målet, og at våpen ikke er løsningen?
– Hvorfor er et nytt parti som ønsker å nyansere den offentlige samtalen om krig og fred, et større problem enn faktisk sensur, vold og uthengning?
Og viktigst av alt:
– Hva skjer med demokratiet vårt når mediene går maktens ærend og ikke folkets?
Dette handler ikke bare om ett parti, én sending eller én kveld i studio. Det handler om hvilken offentlighet vi ønsker å være del av – og hvilket demokrati vi tror vi har.
Med vennlig hilsen
Hege Nordén
Forfatter
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
