oss 150 kroner!
USAs president Donald Trump har iverksatt det han kalte «Liberation Day» i det USAs stemme for storbedrifter og finans, Wall Street Journal, har kalt «den dummeste handelskrigen i historien».
Dette skriver analytikeren Michael Roberts på sin blogg. Vi gjengir hovedargumentene hans for at Trumps handelskrig ikke vil løse USAs problemer:
I denne runden hever Trump tollsatsene på import fra land som har høyere tollsatser på amerikansk eksport, altså såkalte «gjensidige tariffer». Disse er ment å motvirke det han ser på som urettferdige skatter, subsidier og reguleringer fra andre land på amerikansk eksport. Parallelt ser Det hvite hus på en hel rekke avgifter på visse sektorer, og tollsatsene på 25 prosent på all import fra Canada og Mexico som tidligere ble utsatt, blir nå utløst på nytt.
Amerikanske tjenestemenn har gjentatte ganger trukket frem EUs merverdiavgift som et eksempel på urettferdig handelspraksis. Skatter på digitale tjenester er også under angrep fra Trump-tjenestemenn som sier de diskriminerer amerikanske selskaper. MVA er forresten ikke en urettferdig tariff da den ikke gjelder internasjonal handel og kun er en innenlandsk skatt – USA er et av få land som ikke har føderal moms og stoler i stedet på varierende føderale og statlige omsetningsavgifter.
Trump hevder at hans siste tiltak går ut på å «frigjøre» amerikansk industri ved å øke kostnadene ved å importere utenlandske varer for amerikanske selskaper og husholdninger og på den måten redusere etterspørselen og det enorme handelsunderskuddet som USA for tiden har med resten av verden. Han ønsker å redusere dette underskuddet og tvinge utenlandske selskaper til å investere og operere i USA i stedet for å eksportere dit.
Vil dette fungere? Nei, av flere grunner.
For det første vil det komme gjengjeldelse fra andre handelsnasjoner. EU har sagt at de vil motvirke amerikanske stål- og aluminiumtoller med sine egne avgifter som påvirker opptil 28 milliarder dollar av assorterte amerikanske varer. Kina har også lagt toll på 22 milliarder dollar av amerikansk landbrukseksport, rettet mot Trumps landlige base med nye tollsatser på 10 prosent på soyabønner, svinekjøtt, storfekjøtt og sjømat. Canada har allerede kunngjort toll på rundt 21 milliarder dollar av amerikanske varer, alt fra alkohol til peanøttsmør og rundt 21 milliarder dollar på blant annet amerikanske stål- og aluminiumsprodukter.
For det andre er amerikansk import og eksport ikke lenger den avgjørende kraften i verdenshandelen. USAs handel som andel av verdenshandelen er ikke liten, for tiden på 10,35%. Men det er ned fra over 14% i 1990. I motsetning til dette er EUs andel av verdenshandelen 29% (ned fra 34% i 1990), mens de såkalte BRICS nå har en andel på 17,5%, ledet av Kina på nesten 12%, opp fra bare 1,8% i 1990.
Det betyr at ikke-amerikansk handel fra andre nasjoner kan kompensere for eventuell reduksjon i eksporten til USA. I det 21. århundre gir amerikansk handel ikke lenger det største bidraget til handelsveksten – Kina har tatt en avgjørende ledelse.
Simon Evenett, professor ved IMD Business School, beregner at selv om USA kuttet all vareimport, ville 70 av handelspartnerne fullt ut ta igjen det tapte salget til USA innen ett år, og 115 ville gjøre det innen fem år, forutsatt at de opprettholder sine nåværende eksportvekstrater til andre markeder. I følge NYU Stern School of Business kan full implementering av disse tariffene og gjengjeldelse fra andre land mot USA kutte globale varehandelsvolumer med opptil 10 prosent i forhold til basisvekst på lang sikt. Men selv det nedsidescenarioet innebærer fortsatt omtrent 5 prosent mer global varehandel i 2029 enn i 2024.
En faktor som driver en viss fortsatt vekst i verdenshandelen er økningen i handelen med tjenester. Global handel nådde rekordhøye 33 billioner dollar i 2024, og økte med 3,7% (1,2 billioner dollar), ifølge den siste Global Trade Update fra FNs handel og utvikling (UNCTAD). Tjenester drev veksten, og steg 9% i året og tilførte 700 milliarder dollar – nesten 60% av den totale veksten. Handelen med varer vokste med 2%, og bidro med 500 milliarder dollar. Ingen av Trumps tiltak gjelder tjenester. Faktisk registrerte USA det største handelsoverskuddet for handel med tjenester – rundt 257,5 milliarder euro i 2023 – mens Storbritannia hadde det nest største overskuddet (176,0 milliarder euro), etterfulgt av EU (163,9 milliarder euro) og India (147,2 milliarder euro).
(En tjeneste er i forbindelse med økonomi og næringsliv et produkt som ikke er en vare. Eksempler på tjenester er at en frisør klipper håret ditt, at du får servert et måltid på restaurant, eller at en rørlegger reparerer vasken i boligen din. Tjenester er ofte noe man kan kjøpe, men de er ikke fysiske gjenstander man kan ta med seg (varer), og heller ikke fast eiendom. Reiser man som passasjer med buss eller drosje er det en tjeneste. Kjøper man seg bil eller sykkel er det en vare. Når man betaler for mobiltelefonabonnement, eller for abonnement på en strømmetjeneste for musikk eller film, kjøper man tjenester. Derimot er det snakk om en vare hvis man kjøper seg et klesplagg eller en mobiltelefon. Skole, barnehage, helsehjelp og eldreomsorg er også eksempler på tjenester. I Norge betales og drives slike tjenester for en stor del av staten og kommunene, og kalles da offentlige tjenester. Disse tjenestetilbudene regnes gjerne som del av velferdsstaten. Store norske leksikon.)
Forbeholdet er imidlertid at tjenestehandel fortsatt utgjør bare 20% av den totale verdenshandelen. Dessuten har verdenshandelsveksten falt siden slutten av den store resesjonen, i god tid før Trumps tolltiltak innført i hans første periode i 2016, videreført under Biden fra 2020, og nå Trump igjen med Liberation Day. Globaliseringen er over og med den muligheten for å overvinne innenlandske økonomiske kriser gjennom eksport og kapitalstrømmer til utlandet.
Kjernen i problemet
Og her er kjernen av årsaken til den sannsynlige fiaskoen til Trumps tolltiltak for å gjenopprette den amerikanske økonomien og «gjøre Amerika stort igjen»: det gjør ingenting for å løse den underliggende stagnasjonen i den amerikanske innenlandske økonomien – tvert imot, de gjør den verre.
Trumps argument for toll er at billig utenlandsk import har forårsaket amerikansk avindustrialisering. Av denne grunn har noen keynesianske økonomer som Michael Pettis støttet Trumps tiltak. Pettis skriver at USAs «langsiktige massive underskudd forteller historien om et land som ikke har klart å beskytte sine egne interesser». Utenlandske utlån til USA «tvinger fram tilpasninger i den amerikanske økonomien som resulterer i lavere amerikansk sparing, hovedsakelig gjennom en kombinasjon av høyere arbeidsledighet, høyere husholdningsgjeld, investeringsbobler og et høyere finansielt underskudd», samtidig som det uthuler produksjonssektoren.
Men Pettis framstiller dette på vrangen. Grunnen til at USA har hatt store handelsunderskudd er fordi amerikansk industri ikke kan konkurrere mot andre store handelsmenn, spesielt Kina. Amerikansk produksjon har ikke sett noen betydelig produktivitetsvekst på 17 år. Det har gjort det stadig mer umulig for USA å konkurrere på nøkkelområder. Kinas produksjonssektor er nå den dominerende kraften i verdens produksjon og handel. Produksjonen overstiger produksjonen til de ni nest største produsentene til sammen. USA importerer kinesiske varer fordi de er billigere og stadig bedre kvalitet.
Les resten av artikkelen her:
