oss 150 kroner!
Når Kina trekker pluggen på ASML og TSMC, rystes teknologiverden og avkler Vestens avhengighet. Har USA skutt seg selv i foten i forsøket på å stoppe Kinas framgang?
Norsk innledning til video ved Geir Ivar Jørgensen.
ET geopolitisk vendepunkt
Den 12. april 2025 vil kunne gå inn i historiebøkene som dagen da Kina demonstrerte sin teknologiske og geopolitiske slagkraft på en måte som Vesten ikke lenger kan ignorere. Ved å stenge døren for videre samarbeid med de to viktigste teknologipartnerne i det vestlige halvledermarkedet – nederlandske ASML og taiwanske TSMC – har Kina ikke bare sendt sjokkbølger gjennom verdens børser. Det har også avslørt den strategiske svakheten i USAs teknologihegemoniske prosjekt.
Kinas motangrep: presist, strategisk og uunngåelig
USA har i flere år forsøkt å hemme Kinas teknologiske utvikling gjennom eksportforbud, sanksjoner og press mot tredjepartsaktører som ASML og TSMC. ASML, som sitter på monopolteknologi for EUV-litografi – selve hjertet i moderne chip-produksjon – har lenge blitt holdt tilbake fra å levere avansert utstyr til Kina. Samtidig har USA presset TSMC til å flytte produksjon til amerikansk jord.
Kina har nå svart – ikke med militærmakt, men med et geostrategisk trekk som avslører hvilken makt landet har opparbeidet seg: De nekter videre tilgang, samarbeid og eksport med nettopp disse aktørene, og tvinger dermed en omlegging av globale forsyningskjeder. Dette er ikke en handelskrig. Dette er økonomisk sjakk – og USA står nå i sjakk matt.
Et selvpåført fall
Donald Trumps reaksjon – som vanlig høylytt og emosjonell – er symptomatisk for en politikk som har vært reaksjonær i stedet for strategisk. Trumps aggressive linje mot Kina var ment å «gjenvinne kontroll» og beskytte amerikanske interesser. I stedet har den katalysert en raskere utvikling av kinesisk uavhengighet. Kina har ikke bare bygget opp egne chip-produsenter, men også utviklet alternativer til vestlig teknologi, inkludert egne litografimaskiner, AI-chips og kvanteprosessorer.
Når ASML og TSMC nå fratas tilgang til det kinesiske markedet, betyr det tapte milliarder for vestlige selskaper og aksjemarkedene reagerer deretter – med rasende fall i teknologiaksjer. Kinas økonomiske muskler er nå så sterke at Vesten ikke lenger har råd til å ignorere dem – eller true dem.
Enden på vestlig teknologimonopol
Det vi ser, er begynnelsen på slutten for det amerikanske teknologimonopolet som vokste frem etter den kalde krigen. Kina, som i flere tiår har bygget nasjonal styrke gjennom utdanning, forskning og industriutvikling, har nå blitt en likeverdig aktør, ikke bare en utfordrer.
Sanksjoner og eksportforbud som skulle forsinke Kinas fremgang, har tvert imot fungert som katalysator for hurtig utvikling av nasjonale løsninger – og et tettere teknologisk samarbeid med BRICS-landene og det globale sør.
Et nytt verdensbilde
Verden står foran et paradigmeskifte.
Kina bruker ikke nødvendigvis sanksjoner, men markedsstørrelse og produksjonsmakt til å påvirke verdens gang. USA må nå velge: Fortsette en tapende konfliktstrategi, eller tilpasse seg en multipolar virkelighet der samarbeid og respekt for gjensidig avhengighet er den nye normen.
Kina har forstått noe Vesten har glemt: Framtiden formes ikke av dem som roper høyest, men av dem som kontrollerer produksjonen, teknologien og logistikken.
En norsk appell: Tid for selvstendighet
For et lite land som Norge er det nå avgjørende å stille seg følgende spørsmål: Skal vi fortsatt være bundet til et synkende euroatlantisk skip gjennom NATO og EØS, eller skal vi finne vår plass i den nye multipolare verdensordenen som nå trer fram?
Norges underkastelse under EU-regler gjennom EØS-avtalen og vår militære tilknytning til en stadig mer aggressiv NATO-allianse begrenser vår handlefrihet i en verden som endrer seg raskere enn noen gang.
Det er på høy tid at Norge gjenreiser sin suverenitet. Vi må kunne føre en selvstendig utenrikspolitikk, knytte økonomiske og teknologiske bånd til flere aktører – ikke bare Washington og Brussel – og ta styringen over vår egen framtid.
Konklusjon
Kinas avgjørelse om å stenge døren for ASML og TSMC er ikke bare et teknologisk veiskille – det er et tegn på at den økonomiske verdensordenen er i ferd med å bli omskrevet. Vesten må våkne opp fra sin unipolare drøm og anerkjenne realitetene: Makten forskyves – ikke med kuler og krutt, men med mikrochips og forsyningskjeder.
Og Norge må gjøre det samme: Våge å gå ut av gamle allianser som binder oss til fortiden, og i stedet søke vår plass i en ny, balansert verdensorden der samarbeid trumfer underkastelse.
Se og hør mer på engelsk her:
Sterkere vekst enn ventet i Kina (NTB)
04:34 i dag: Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) v vokste med 5,4 prosent i første kvartal og oversteg forventningene, til tross for handelskonlfikten med USA, skriver AFP. Veksten knyttes til at kinesiske fabrikker har skyndet seg med å sende varer til USA før president Trump tollbarrierer trådte i kraft. Kinesiske myndigheters mål for inneværende år er en økonomisk vekst på rundt 5 prosent. Analytikere mener dette er ambisiøst, sett i lys av utviklingen i det kinesiske eiendomsmarkedet, saktegående innenlandsk etterspørsel, samt USAs kommende toll på varer som Kina eksporterer til landet, skriver NTB.
