oss 150 kroner!
Under offentlig press, sensurerte et israelsk tv-nettverk en dokumentar som ville ha avslørt et sentralt ansikt i Israels PR-kampanje etter den 7. oktober. Rami Davidian hevdet å ha reddet over 750 unge israelere og vært vitne til grusomme voldtektsscener fra Hamas. Hans falske vitnesbyrd ble sitert av FN og filmskaperen Sheryl Sandberg.
The Grayzone, 8. april 2025.
Den israelske kringkasteren Channel 13 har kunngjort at de ikke lenger vil sende en dokumentarfilm om fabrikasjonene til Rami Davidian, en bosetter som ble hyllet som en helt, etter å ha hevdet å ha reddet over 750 israelere på musikkfestivalen Nova den 7. oktober, etter en stor offentlig presskampanje.
«Vi er klar over publikums følelser og konsekvensene av å kringkaste episoden* og foretrekker å ikke kringkaste den på dette tidspunktet», skrev Channel 13 i en uttalelse 4. april. En program-omtale publisert av Channel 13-reporteren Raviv Drucker på X dagen før, tiltrakk seg hundrevis av grove og svulstige kommentarer fra fanatiske israelske bosettere, mest likte svar refererer til Drucker som en «dritt» og anklager ham for å forsøke å presse Davidian til å begå selvmord. *(dokumentarfilmen. O.a.)
Drucker forsvarte etterforskningen i en post på X, og sa at Davidians løgner «ikke var små overdrivelser» som «mildt å blåse opp antallet reddede – absolutt ikke». I stedet «er dette historier som er oppdiktet fra begynnelse til slutt. Hårreisende historier som aldri, aldri har skjedd».
En av de mest eksplosive fabrikasjonene som er fremtredende i Sheryls Sandbergs propagandafilm, «Skrik før stillhet», viser Davidian, tilsynelatende på randen av tårer i en skogkledd lysning i Sør-Israel, når han erklærer: «Disse trærne … Jeg så jenter bundet til hvert tre her med hendene bak seg».
«Noen myrdet dem, voldtok dem og mishandlet dem, her ved disse trærne. Bena deres var spredt». Mens kameraet viser en rekke trær med tau bundet rundt seg av ukjente aktører, fortsetter Davidian: «Alle som ser dette vet med en gang at jentene ble misbrukt. Noen kledde av dem, noen voldtok dem. De satte alle slags ting inn i deres intime organer, som treplater, jernstenger».
«Over 30 jenter ble myrdet og voldtatt her. Jeg måtte lukke bena deres og dekke til kroppene deres, slik at ingen andre skulle se det jeg så. Ingen kan se slike ting», sier Davidian, mens en bekymret Sandberg lener seg inn for en tårevåt klem.
Davidians fabrikasjoner ble umiddelbart omfavnet av etablerte medier, med The New York Times’ Bret Stephens som erklærte i en glødende anmeldelse av Sandbergs propagandafilm, om at «avvisningen fra så mange mennesker med å erkjenne hva som skjedde, ofte ledsaget av hån, gjør det nødvendig» å trykke påstandene hans. Dagen før, i en kronikk i Washington Post, siterte avisen Davidians falske vitnesbyrd med å insistere på, at sammenlignet med «de forferdelige skadene som er påført sivilbefolkningen i Gaza», er «volden beskrevet i Sandbergs dokumentar … inntar et annet nivå av kalkulert grusomhet – ja, av ondskap».
Davidians nå avkreftede påstander fant til og med veien inn i den beryktede FN-rapporten fra 2024, om seksuell vold i konflikter, som ser ut til å ha stolt på Davidian som en «troverdig kilde» for den åpenbart tvilsomme påstanden, om at det var «flere myrdede individer, for det meste kvinner, hvis kropper ble funnet nakne fra livet og ned, noen helt nakne, noen med skudd i hodet og/eller bundet, inkludert med hendene bundet bak ryggen og bundet til strukturer som trær eller stolper».
FN var langt fra den eneste gruppen som tok Davidians uhyggelige fantasier for sanne. Som Drucker skrev: «I løpet av halvannet år siden angrepene den 7. oktober har Davidian gjort historiene sine om til en industri, [med] endeløse betalte forelesninger, i Israel og i utlandet» og «dusinvis eller kanskje hundrevis av intervjuer med media, der han gjentar historier som ikke eksisterte, igjen og igjen». I 2024 var Davidian til og med utvalgt for å tenne den nasjonale fakkelen på Israels uavhengighetsdag, en prestisjefylt ære tildelt ham i lys av hans angivelige «heltemot».
Mindre enn to måneder etter Hamas-angrepene, tjente Davidian allerede penger på sine tvilsomme historier ved hjelp av en internasjonal foredragsturné, som begynte med det Adelson-finansierte Jewish News Services beskrev som at ved «en rekke samlinger og foredrag i Miami og New York, for å beskrive rollen han spilte som en sivil helt under terrorangrepene den 7. oktober». I New York, stilte Davidian sammen med Israels notorisk løgnaktige FN-ambassadør, Gilad Erdan.
Året etter la Davidian ut på en hasbara*-turné til amerikanske universiteter, og dukket opp på en rekke arrangementer sponset av Chabad, den høyreekstreme jødiske sekten kjent for sin ondsinnede antiarabiske rasisme. Under en slik begivenhet ved Duke University, hevdet Davidian gjentatte ganger å ha møtt på likene av flere nakne kvinner, bundet til trær på stedet for musikkfestivalen. En israelsk kvinne som oversatte for Davidian uttalte: «Han gråt, han skrek: ‘Hvem? Hvem kan gjøre det?’ Han prøvde å løsne likene og dekke dem. Han gjorde det i 20 minutter, så måtte han fortsette… med sitt oppdrag».
*(Hasbara (hebraisk: הַסְבָּרָה, hasbará, «forklare») er den israelske regjeringens informasjonsvirksomhet for å spre opplysninger og positive holdninger om staten Israel i utlandet. Begrepet brukes av regjeringen og dens støttespillere om PR-arbeid og kampanjer som skal forklare regjeringens politikk og handlinger og fremme landets interesser og omdømme i møte med kritisk presse utenlands og dermed motvirke det den anser som delegitimering av staten Israel rundt om i verden.
Betegnelsen skal ha blitt tatt i bruk i engelskspråklig presse sist på 1970-tallet for å beskrive «imagebygging i utlandet». Hasbara betyr «forklaring» og er en eufemisme for propaganda. Kilde: Hasbara – Wikipedia. O.a.)
Andre tvilsomme anekdoter, spredt av mannen israelske medier nå refererer til som «den heroiske bonden», inkluderer den antatte redningen av Amit Parizer, en 23 år gammel kvinne som er beskrevet i en LinkedIn-konto, som samsvarer med alderen hennes, som tidligere kommunikasjonsoffiser på heltid i J6 og Cyber Defense Directorate i IDF. Davidian, som snakker arabisk, hevder at Parizer ble «aktivt kidnappet av fem [eller] seks terrorister» da han angivelig reddet henne ved å utgi seg for å være en jemenittisk muslim.
På grunn av Channel 13s trekk, i siste øyeblikk, med å kutte ut sin egen nyhetsrapport, kan det hende at det fulle omfanget av løgnene fortalt av Davidian aldri blir kjent. Ifølge Drucker ble den avgjørelsen tatt av den israelske kringkasterens administrerende direktør, Emiliano Kalamzuk, som ikke engang hadde sett dokumentaren da han bestemte seg for å trekke ut støpselet. Ifølge Drucker uttalte Kalamzuk at han deltok i et bryllup, men ville «prøve å forkorte oppholdet der og se [programmet]» og deretter «snakke om ettermiddagen, etter at han hadde sett det».
Men beslutningen var tilsynelatende allerede tatt. «En time senere skrev han til meg at dokumentaren ikke ville bli sendt og at avgjørelsen hans var endelig. To minutter senere ble det utstedt en uttalelse til media», skrev Drucker. Som det israelske mediet Walla forklarte, «Druckers ord vekker mistanke om at nettverkets administrerende direktør, Emiliano Kalamzuk, ikke engang så dokumentaren før han sensurerte den».
«Det er sant», skal en kilde ved Channel 13 ha sagt til Walla, samtidig som han erkjente at «det er en liten sjanse» for at kringkasterens ikke-hebraisktalende administrerende direktør, «umiddelbart forlot bryllupet, satte seg på en stol ved siden av og så på den undersøkende dokumentaren, som er på hebraisk uten oversettelse». Ikke desto mindre, bemerket kilden, «filmen er 53 minutter lang, og han [Kalamzuk] skrev en melding i løpet av en time».
Nå som Channel 13s dokumentarfilm er begravet, er den nøyaktige arten og mengden av Davidians fabrikasjoner fortsatt uklare. Det som imidlertid er klart, er at hans fargerike historier har sin tiltenkte effekt. Mens han lykkelig deltok i Israels PR-fremstøt for å produsere samtykke for Israels pågående folkemord i Gaza, oppfordret den «heroiske bonden» på en israelsk podcast: «Utslett Gaza, det er ikke noe bra med dem».
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:
Israeli network censors report exposing Oct 7 ‘hero’ as hoaxer
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Wyatt Reed er administrerende redaktør for The Grayzone. Som internasjonal korrespondent har han dekket historier i over et dusin land. Følg ham på Twitter på @wyattreed13.
