
USA vil være den første vestlige makten som kollapser, på grunn av omfanget av krisen i økonomien og oppløsningen av samfunnsnormene. Vi har tidligere gjort leserne kjent med arbeidet til den franske demografen Emmanuel Todd. Han har et annet utgangspunkt enn vårt, men i et Europa av intellektuell ørkenvandring er hans arbeid forfriskende lesning.

Strategic Culture Foundation, 25. april 2025
Den franske demografen Emmanuel Todd ble kjent for å ha spådd Sovjetunionens sammenbrudd allerede på 1970-tallet. Nøkkelen til hans spådom var demografi, altså befolkningslære: lavere fødselsrater og høyere spedbarnsdødelighet var tegn på kollaps. I fjor vendte han tilbake til det litterære søkelyset med en bok der han, ved hjelp av de samme kriteriene, spådde USAs kollaps og Russlands fremvekst. Denne måneden, 8. april, var han i Budapest for å delta i et arrangement kalt «József Eötvös Lectures». Ved denne anledningen vendte han tilbake til sitt vanlige emne og tok opp saker som fulgte utgivelsen av boken hans, som valget av Trump og Europas reaksjon på USAs avvisning av å støtte Ukraina i det uendelige. Innholdet i foredraget ble rapportert av det ungarske nettstedet «Boys of Pest« (eller Pesti Srácok), og redaktøren sendte meg en oversettelse av det. Faktisk ser det ut til at demografens foredrag gikk ubemerket hen utenfor ungarske medier. Venstreorienterte Pro-Soros aktivister blokkerte en bro og klarte å forhindre minister Gergely Gulyás fra å delta.
Todds diagnoser og profetier
Emmanuel Todd påpekte de vanlige dataene, som det er verdt å fremheve: at spedbarnsdødeligheten er lavere i Russland enn i USA; at Russland har solide familiestrukturer, mens dette i USA går tapt; at industrien, kvaliteten på utdanningen og fremskritt innen ingeniørfag er i tilbakegang i USA. Selv om Russlands vekst i BNP ikke er stor, peker det faktum at barn ikke dør og unge mennesker studerer ingeniørfag, i retning av en lovende fremtid. I USA blir elitene lurt av antall studenter, og ignorerer spørsmålet om kvaliteten på utdanningen.
Et annet av Emmanuel Todds vanlige temaer er nihilisme, altså oppløsning av samfunnets normer, som ifølge ham har tatt over USA siden landet sluttet å la seg lede av en protestantisk, kristen puritanisme. Ifølge ham førte nihilismen i USA, som dukket opp etter protestantismens nedgang, landet til så mange kriger. En annen konsekvens er kjønnsideologi, som ifølge Todd tar sikte på å ødelegge virkeligheten og realismen.
Les mer om nihilisme – Store norske leksikon
For Todd følger valget av Trump et revolusjonært mønster som er vanlig blant folk som taper kriger. Valget av Trump er en desperat respons på denne dekadansen som folket selv oppfatter.
USAs kollaps har allerede ført til et brudd mellom USA og Europa. For Todd har imidlertid europeiske land fordelen fremfor USA av å ha, i større eller mindre grad, en bevissthet om nasjonal statsdannelse. Ungarn er bedre enn Frankrike i denne forbindelse, men det er umulig for Frankrike å ha fullstendig slettet århundrer med historie. USA vil være den første vestlige makten som kollapser, på grunn av omfanget av sin økonomiske og nihilistiske krise. Og bare Tyskland har militær og industriell kapasitet til å føre krig med Russland. Frankrike og England, uansett hvor mye de skryter, har ikke den militære og industrielle kapasiteten til å gjøre det. Tyskland har ikke bare slike evner, men har også en historie med å ta dårlige beslutninger. Siden Russland ikke har til hensikt å invadere Europa og bare vil ha ukrainsk territorium, vil en krig med Russland være nok en dårlig beslutning tatt av tyskerne.
Kommentarer
Fra et synspunkt basert på erkjennelse, begrunnelse og kunnskap, ofte kalt epistemologi, er det interessante med Todds spådom at den, i sin moralske nøytralitet, anser at multiplikasjonen av menneskeliv er en ønskelig ting i seg selv for makthaverne. Hvis alle trodde på Todds profetier, ville det ikke vært en eneste malthusianer* i verden. Eller, med andre ord, hvis Todd hadde vært humanist på forhånd, i stedet for en enkel observatør av demografiske trender, og hadde vært bekymret for devalueringen av menneskeliv, kunne han ha kommet til slike konklusjoner, selv da Sovjetunionen eksisterte i full kraft. Fordi verk som The Population Bomb (1968) og Limits to Growth (1972), som betraktet befolkningsvekst og industriell utvikling som problemer i seg selv, ble adoptert som bibler av den vestlige verden. I begynnelsen handlet det om å kontrollere fødselsraten i land i den tredje verden (som Kina med sin ettbarnspolitikk, India med sin unntakstilstand og distribusjonen av eksperimentelle prevensjonsmidler i Brasil av USAID). Imidlertid har malthusianske organisasjoner stor innflytelse selv i det rike Vesten. Tenk på «klimaangsten» som får unge europeere til å tro at de ikke kan få barn, fordi verden kommer til å gå under. (Forresten, vil Tyskland være i stand til å konfrontere Russland på grunnlag av kull, nå som det ikke lenger bruker kjernekraft?) Videre presenteres Japan og Sør-Korea, med alvorlige demografiske problemer, som vellykkede land når det gjelder økonomi.
*(Thomas Robert Malthus, 1766-1834, britisk samfunnsøkonom. Malthus formulerte en økonomisk lov, som sier at befolkningen formerer seg raskere enn mengden av mat kan økes. Kilde: Thomas Malthus – Store norske leksikon O.a.)
Når det gjelder nedgangen i utdanning, er det sannsynlig at den fremfor alt skyldes spekulativ kapitals dominans over samfunnets interesser. Det er sant at USA har en historie med utilitarisme* som er i strid med god utdanning. Brasil, som bakgården til USA, viser imidlertid at det er et betydelig økonomisk problem: her har offentlig utdanning blitt forverret for å skape et privat marked. Spesielt vår høyere utdanning har blitt oversvømmet med universiteter av svært dårlig kvalitet, som tilhører store finansgrupper som mottar statlige subsidier. Hvis utdanning bare er et påskudd for å fylle lommene til spekulanter, er det ikke rart at landets menneskelige nivå synker og at det ikke er noen store fremskritt innen ingeniørfag.
*(Utilitarisme er en etisk teori som hevder at en handling er moralsk riktig hvis og bare hvis den maksimerer nytte. Kilde: utilitarisme – Store norske leksikon O.a.)
Det samme skjer med helsevesenet. Her i Brasil, selv om det er et nasjonalt helsesystem, snakker regjeringen nå om å skape en Obamacare, som vil omdirigere offentlige helseressurser til private helseforsikringer for finansiell kapital.
I USA fikk Luigi Mangiones angrep på en administrerende direktør i helsevesenet, verden til å igjen ta hensyn til det dårlige helsevesenet, som det rikeste landet i verden tilbyr sin befolkning. «Dødsfall av fortvilelse» (som inkluderer selvmord og overdoser), har allerede ført til at forventet levealder i USA har begynt å falle, men den rene og enkle mangelen på tilgang til medisinsk behandling, er også viktig å ta hensyn til. Det er ikke bare de fattige i et fattig land som dør på grunn av manglende tilgang til medisinsk behandling: det er også middelklassen i USA, som nektes omsorg fordi en administrerende direktør bestemte seg for å distribuere en KI-løsning for å avslå forespørsler, for å øke fortjenesten sin, med medvirkning fra regjeringene hvis kampanjer han finansierte.
Også når det gjelder helsevesenet, la oss huske at det å føde i USA koster penger, mens det å ta abort – ofte opp til den niende måneden – forstås som en umistelig menneskerettighet, som er avhengig av «veldedighet» fra institusjoner som er interessert i fostervev. (Det er et veldig makabert land, dette som forfører manikeiske* antikommunister.) Med endringen i høyesteretts forståelse, begynte Jeff Bezos å finansiere reisene til ansatte som ønsket å ta abort – uten at det ble stilt offentlig spørsmål om hans holdning til kvinner som føder. Gitt denne disposisjonen for barnedrap i USA, som ikke oppsto nå, er det overraskende at Todd en gang trodde at USA ville ha en mer varig fremtid.
*(Manikeismen er en gammel iransk religion, grunnlagt av profeten Mani på 200-tallet. Manikeismen er en dualistisk religion, der motsetningen mellom gode og onde krefter, lys og mørke preger verdensbildet og menneskehetens vei til frelse. Kilde: manikeismen – Store norske leksikon O.a.)
Til slutt er det verdt å nevne det åndelige spørsmålet. Jeg tror ikke at relativisme* er et avvik fra reformasjonen, men snarere en uunngåelig konsekvens.
*(Relativisme betegner en rekke ulike posisjoner i erkjennelsesteori og filosofi, som har det til felles at de betrakter noe som gyldig, riktig eller sant kun relativt til et perspektiv eller et rammeverk. En teori kalles derfor gjerne relativistisk når den hevder at noe eksisterer, har visse egenskaper, eller er sant, riktig eller gyldig kun i forhold til et gitt perspektiv. En slik teori anerkjenner ikke at sant, riktig eller gyldig eksisterer som absolutte. Kilde: relativisme – Store norske leksikon O.a.)
Da Roma og Konstantinopel ble splittet, uttrykte de begge en uenighet om hva som er sant, ikke om selve sannhetens natur. Reformasjonen handlet om noe mye dypere: friheten for hvert menneske til å tolke Bibelen som han vil. Det er ikke en uenighet om hva som er sant, men om selve sannhetens natur. Den skal ikke lenger etableres på en offentlig og objektiv måte; i stedet må den søkes på en privat og subjektiv måte.
Reformasjonen var relativismens og opprørets mor mot virkeligheten. Og hvis det ikke lenger er offentlige og objektive kriterier for å diskutere teologi på en rasjonell måte, vokser kulter av grunner knyttet til makt, det være seg penger, politisk machiavellisme eller lederens karisma.
Det samme skjedde med vitenskapen: transkulten var veldig godt finansiert og dominerte det vitenskapelige etablissementet, før den gikk inn i det politiske. Og selv denne kulten var ikke en opposisjon mot protestantismen; den var i stedet en utvikling av dens liberale gren, som jeg allerede har vist i artikkelen «Tross alt, hvordan endte en puritansk nasjon opp med å idolisere transvestitter?«, for Strategic Culture Foundation.
Bli med oss på Telegram, Twitter og VK.
Kontakt oss: info@strategic-culture.su
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
In Hungary, Emmanuel Todd foresees the highly foreseeable doom of USA
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Om forfatteren:

Bruna Frascolla er filosofihistoriker, UFBA-professor og essayist.
oss 150 kroner!


