oss 150 kroner!
Pensjonert generalmajor Arne Bård Dalhaug, og tidligere president i Norges Forsvarsforening og seniorrådgiver i Den norske Atlanterhavskomité, stiller i Dagens Næringsliv 6. april spørsmålet om europeiske styrker i Ukraina, og gir også sitt svar på det spørsmålet.
Dalhaugs utgangspunkt er ikke den rettferdige moralisme, men hva som er sannsynlig gitt egne og motstandernes ressurser og synspunkter. Det er det militære burde være eksperter på. Dalhaugs konklusjon er — gitt at Trump ikke vil krige i Europa for EUs interesser og Putins «fastlåste› syn på hvordan Russland må reagere på Vestens forhold til Russland — at et nå demilitarisert Europa ikke kan sende tropper til Europa de nærmeste åra som kan stanse eller kaste Russland ut av det nåværende Ukraina.
Dalhaugs kronikk i DN har overskrift «Europeiske styrker til Ukraina?» med undertittel «Takket være Donald Trump er Vladimir Putin mer optimistisk enn på lenge». Dalhaug skriver, i utdrag her:
I strategisk tenkning snakkes det tidvis om victory theory . Sagt på en enkel måte omhandler dette hvordan man i krig rent konseptuelt ser for seg at de politiske målsettingene skal oppnås, dvs. sikre at krigen i hvert fall leder frem til noe som kan kalles suksess.
…
Den store utfordringen er at Putin fortsatt lever i den forestillingsverden at bare en «betingelsesløs kapitulasjon» fra Kyivs side er et akseptabelt utfall av krigen. Uheldigvis finnes det i skrivende stund ingen tegn på reell russisk forhandlingsvilje. Og heller ingen indikasjoner på at det finnes en amerikansk strategi for å sette Russland under et så sterkt press at Kreml vil gi meningsfulle innrømmelser.
…
Europa har utrolig nok en form for victory theory og det er at etter en våpenhvile skal en koalisjon bestående av kanskje så mange som 30 land, også fra utenfor Europa, bidra med styrker på bakken i Ukraina.
Dalhaug setter opp fire alternativene for krigens videre gang, og har ikke noe håp for at noen av disse alternativene kan gi det våre 169 stortingsrepresentanter så entusiastisk ivrer for: Fei Russland ut av Ukraina, koste hva det koste vil. Dalhaugs konklusjon etter hans realistiske vurdering er:
Og en annen besværlig erkjennelse er at i realiteten har Putin – gitt europeisk svakhet politisk og militært – blitt gitt en «vetorett» når det gjelder internasjonal tilstedeværelse i Ukraina
.…
Det er bare USA som kan fremtvinge en russisk innrømmelse som går ut på å akseptere internasjonale styrker i Ukraina. Å endre Putins holdning i dette spørsmålet vil kreve tonnevis av militært, økonomisk og politisk press over lang tid. Lite tyder på at Trump er villig til å gjøre en slik investering. I realiteten betyr dette at hvis det skal komme europeiske bakkestyrker til Ukraina vil det måtte gjennomføres uten å ta hensyn til russisk motstand. En nøktern vurdering tilsier at dette er en lite sannsynlig utvikling.
Det er ingen tegn til at Trump vil kaste inn alle USAs militære ressurser som er nødvendige for å tvinge Russland ut av Ukraina. Og å ta tilbake Krim og dermed oppløse Russlands marine. Eller at Russland vil gjøre som deler av Europa og Stortinget krever, trekker seg helt tilbake og erklærer fullstendig nederlag. Da er det bare en meningsløs ofring av Europas fattigste mennesker som er alternativet. Det er altså kampsaken for Norges og EUs venstrepartier nå. «Venstre»?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
