oss 150 kroner!
Omtale av Alf R. Jacobsens bok «Den usynlige energikrigen».
Den siste eller den foreløpig siste boka til Alf R. Jacobsen? Han bedyrer at den skal bli den siste. I så fall kan han pensjonere seg med god samvittighet, med sin 51. bok i sitt 76. år. Boka ble lansert 20. mars, men har blitt forbigått av medier som Jacobsen til dels har vært redaktør og journalist for. De som leser omtalen, og boka, vil antagelig skjønne hvorfor.
«Den usynlige energikrigen» er et spennende prosjekt som til å begynne med viser hvor viktig russisk olje var allerede for mer enn 100 år siden. Ja, allerede fra siste halvdel av 1800-tallet. Boka er, i følge forordet (side 15):
«Den første populærhistoriske fremstillingen på norsk om et av etterkrigstidens største økonomiske mirakler; utviklingen av Russland til en av verdens ledende petroleumsprodusenter – umiddelbart etter en krig som kostet 27 millioner liv og la halve landet i ruiner. Historien om Russlands olje og gass er kommet fullstendig i skyggen av den kalde krigens propagandaløgner, til tross for at den har hatt en avgjørende betydning for velferdsutviklingen i Europa, og dagens ulykksalige og helt unødvendige blodbad i Ukraina».
Og jeg som trodde Jacobsen var en kaldkriger? Det er nok riktigere å si at Jacobsen er mangfoldig. Historier om den kalde krigen har han skrevet før.
Mens Hitler-Tyskland marsjerte fram mot Sovjetrusslands oljeproduserende områder ved Baku i Aserbadsjan ble det avgjørende for Sovjet å hindre at Hitler fikk tak i dette svarte gullet, ved å flytte oljeproduksjon og midler til et annet sted og ødelegge det som var igjen.
Hitler nådde aldri fram. Men mellom Volga og Uralfjellene ble det etablert ny produksjon, «det andre Baku». Hvordan transportere oljen på en mest mulig effektiv måte? Rør ble løsningen og etter andre verdenskrig ble det satt fart både på produksjon, leting og bygging av rør til olje, og gass. Noe som var avgjørende også for å kunne gjenreise landet som da var så krigsherjet. Dessuten langt billigere enn å transportere på veier og jernbaner.
Rørledninger spredde seg både utover en stadig større del av den enorme Sovjetunionen og til land i den daværende Østblokken eller Warzawapakten: Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland.
Dette ble etter hvert sett på som en trussel i USA/NATO og ikke minst blant USAs store oljeselskaper. Så da italieneren Enrico Mattei fikk visjoner om å bruke russisk olje som del av et avspenningsprosjekt mellom øst og vest, og fordi det var lønnsomt for Italia, gikk alarmen. USA/NATO vedtok 21. november 1962 å forby eksport av rør med store diametere fra medlemslandene til Sovjetunionen (side 90). Enrico Mattei ble drept under en eksplosiv flystyrt på vei fra fra Palermo til Milano. «Vesten var blitt kvitt en ‘urokråke’ før han forårsaket mer trøbbel», konkluderer Jacobsen på side 93.
Daværende USA-president John F. Kennedy hadde kommet på lignende tanker, som følge av den mislykkede invasjonen av Cuba og annet. Hans arbeid for fred og avspenning ble heller ikke akseptert av «de unevnelige kreftene». Jacobsen sannsynliggjør at Kennedy ønsket et samarbeid med Mattei. Kennedy ble som kjent drept neste høst.
«De unevnelige kreftene, som tilhører ‘den dype staten’ og arbeider i mørke, ønsket i 1962/63 ikke fred og avspenning (…) De ønsket å svekke Sovjetunionen den gangen – som de ønsker å svekke Russland i dag» (side 102 og 103). Et av flere motiver bak drapet på Kennedy kan ha vært at han gikk på tvers av oljelobbyens ønske om handelsboikott av Sovjetunionen (side 102).
Etter hvert ble det også funnet gass og olje i Vest-Sibir, eller de enorme områdene som grenser til Norge. I «Den usynlige energikrigen» knyttes dette til Atle Berge og Ølen Betong, som ble lokket til å gjøre investeringer i Murmansk, ikke av Russland, men av den «rødgrønne» regjeringen med Jens Stoltenberg som statsminister og Jonas Gahr Støre som utenriksminister. Ølen Betong ble etablert i Murmansk i 2008.
Men Stoltenberg og Støre var ikke mye til hjelp da Berge fikk trøbbel med russiske myndigheter etter at den norske militære etterretningen hadde forsøkt å verve Berge som spion.
Atle Berge hadde vett til å si nei. Men russiske myndigheter fikk likevel nyss om det, noe som gikk kraftig ut over Berge både personlig og forretningsmessig. Dette skjedde mer eller mindre samtidig med at Frode Berg ble vervet, og til slutt satt i fengsel i Russland som spion. I boka knyttes disse to sakene sammen.
«Med den ene tungen ivrer de for norsk etablering i Russland, med den andre sier de at alt er galt i Russland. Selvsagt er det ting å kritisere i Russland. Men vi må leve i lag, selv om vi ikke er enige om alt», sa Atle Berge til IFinnmark i 2018.
I boka er det også mye spennende om sprengningen av Nord Stream, der Jacobsen knytter an til Seymour Hersh sin påstand om at Norge var involvert i sprengningen. Hersh hadde naturligvis mer enn enn en kilde til sine påstander, som Jacobsen sier. Han hadde en hovedkilde og en mengde andre bekreftende kilder blant det enorme nettverket av kontakter som Hersh har samlet i godt over 50 år.
Bokomtale i Document.no: Ny bok fra Document: «Den usynlige energikrigen» av Alf R. Jacobsen.
