oss 150 kroner!
Vår verden er inne i en voldsom endring. Det politiske landskapet forandrer seg mens vi ser på. Det som var rådende skillelinjer og programmer for kort tid siden, er mer eller mindre utdatert. De gamle politiske partiene har ingenting å tilby, men har surret seg til masta i et system som står i ferd med å rase sammen. Går det an å utvikle politiske programmer for å svare på disse utfordringene? I de fem punktene nedenfor gjør Eirik Kjønnøy et forsøk på å peke ut en mulig kurs. Både han og vi vil gjerne ha debatt om dette.
Den økende polarisering mellom den såkalte liberale eliten og MAGA-assosierte høyrepopulister, gjør at behovet for å etablere en posisjon på siden av disse øker for hver dag som går. Siden enkeltpersoner og partier lett kan kuppes eller knebles må man i første omgang ta utgangspunkt i et politisk program. Disse 5 punktene nedenfor er et utkast til et slikt program.
1. Sosial rettferdighet. Det økonomiske presset på den fattigste delen av befolkningen er i ferd med å bli uutholdelig, samtidig som middelklassen blir stadig mer nedtrykt av gjeld og reallønnsnedgang. Dette presset er ikke bare farlig for de rammede innbyggernes helse, men for samfunnet som helhet. Historien har vist at en sliten og utmattet befolkning, som frykter det verste, lett kan slutte seg til de verste politiske prosjekter.
2. Liberale rettigheter. I en tid hvor regjeringer har tillatt seg å begrense ytringsfriheten, midlertidig avskaffe forsamlingsretten, fryse bankkontoene til folk, innføre svakt begrunnede portforbud, mens etterretningstjenestene snakker om «anti-statlig tankegods», er det viktigere enn på lenge å forsvare de liberale rettighetene.
3. Nedbygging av finansmakten. Dette vil innebære at man begrenser makten og kapitalbeholdningen til grupper som Blackrock, at man ikke godtar enorme overføringer fra staten til de superrike og at man setter opp restriksjoner for å unngå farlig spekulasjon. I tillegg bør man gjennomføre en storartet sletting av stater og folks gjeld, slik at de ikke lenger eies av banker.
4. Ingen militær opprustning. Den militære opprustningen som enkelte begjærer, vil ikke bare innebære en enorm sløsing med ressurser, som burde vært brukt til andre formål. Den vil også gjøre handel mellom forskjellige land vanskeligere og verdens befolkning mer paranoid. En redd befolkning kan, som nevnt, fort bli farlig. Derfor må man si nei til den militære opprustningen.
5. Ærlighet. Ærlighet er en forutsetning for tillit, som igjen er en forutsetning for frihet. Ærlighet er nødvendig for et hvert samfunn som vil begrense byråkratiet og e-tjenestenes makt, som koster tid og penger og øker den interne mistilliten og splittelsen mellom folk. En politisk bevegelse som ønsker frihet må derfor ha ærlighet som sin fremste dyd.
Hvem? Dette er neppe tiden for intens klassekamp – selv om man nødvendigvis må overføre deler av overklassens rikdom til resten av befolkningen. Derfor bør man også forsøke å nå ut til de rike og de som frykter for «den vestlige sivilisasjonens sammenbrudd» og tap av liberale og håndfaste verdier. For å unngå utpressing og trusler om utflagging, må man i tillegg organisere seg på tvers av landegrenser. En bred bevegelse for en lysere fremtid.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
