oss 150 kroner!
Lørdag beordret USAs president Donald Trump Pentagon «å sette i gang en avgjørende og kraftig militæroperasjon» mot houthiene i Jemen med «overveldende dødelig makt» i den mest betydningsfulle militæraksjonen i hans andre periode, til dags dato.
De amerikanske angrepene begynte på lørdag og fortsatte til søndag mot Jemens hovedstad Sanaa og andre områder, som angivelig drepte 31 mennesker og så langt 101 såret, de fleste av dem barn og kvinner.
Slike useriøse drap på forsvarsløse kvinner og barn kan bare sees på som en feighetshandling. Trump har blod på hendene. Trump skrev på Truth Social og henvendte seg til houthiene: «Din tid er ute, og angrepene dine må stoppe, fra og med i dag. Hvis de ikke gjør det, vil helvete regne ned over deg som ingenting du noen gang har sett før».
Deretter gikk Trump brått bort over til å ta opp Iran og sa at de umiddelbart måtte slutte å støtte houthiene. Trump truet: «Amerika vil holde dere fullt ansvarlig, og vi vil ikke være snille med dere!»
Iran har reagert kraftig. Utenriksminister Abbas Araghchi sa at Trump ikke har noen myndighet eller rettighet til å diktere Irans utenrikspolitikk. Araghchi bemerket at houthiene bare reagerer på «israelsk folkemord og terrorisme». Sjefen for Irans islamske revolusjonsgarde, general Hossein Salami, advarte om at Iran ville gi «en destruktiv respons» på ethvert angrep.
Trumps krigføring kom i løpet av to dager etter et besøk av Anwar Gargash, Emiratenes utenriksminister, til Teheran torsdag for å overlevere et brev fra Trump adressert til Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei som foreslår samtaler om Irans atomprogram og Irans støtte til motstandsgrupper. Teheran er fortsatt åpen for kjernefysiske samtaler, men har avvist enhver forbindelse med sin regionale politikk.
I mellomtiden har Teheran begynt å forberede seg på en at ny fase begynner i Trumps utenrikspolitikk, med spenninger som øker jevnt og trutt rundt atomspørsmålet. Oktober-fristen nærmer seg for hver dag for å påberope seg snapback-klausulen i JCPOA (2015 Iran nuclear deal) for å gjeninnføre FNs sikkerhetsråds sanksjoner som vil utløpe. Og Irans anrikningsprogram, på den annen side, har tilsynelatende nådd et punkt der det allerede har et lager for å kunne lage «flere kjernefysiske bomber» ifølge International Atomic Energy Agency.
Den 14. mars var Kinas utenriksminister Wang Yi vertskap for et felles møte i Beijing med de russiske og iranske viseutenriksministrene hvor han foreslo fem punkter «om en riktig løsning av det iranske atomspørsmålet», som for alle formål støttet Teherans holdning. Det var en rungende diplomatisk seier for Iran.
Interessant nok var Beijing-møtet tidsbestemt til å falle sammen med avslutningen av en 6-dagers marineøvelse ved Irans Chabahar-havn med temaet Skape fred og sikkerhet sammen mellom marinene til Iran, Russland og Kina. Et referat fra det kinesiske forsvarsdepartementet uttalte at «Flåteøvelsen forbedret den felles operative evnen til de tre marinene til å svare på ulike nødssituasjoner og opprettholde maritim sikkerhet, utdypet militær tillit og praktisk samarbeid mellom marinene i de deltakende landene, og la et solid grunnlag for fremtidig samarbeid».
All denne utviklingen tatt i betraktning, står Trump overfor flere utfordringer på diplomatisk nivå angående det iranske atomspørsmålet med Teheran, Moskva og Beijing som koordinerer sine holdninger i den avgjørende seks-månedersperioden fremover og Teheran gir forvirrende signaler over Trumps brev til Khamenei. Trump kan ikke være fornøyd med utviklingssituasjonen på det diplomatiske sporet, og en presstaktikk blir nødvendig mot Iran. Enkelt sagt, Trumps egosentriske sinn tok den enkle ruten med å slå houthiene så hardt for å sende en indirekte melding til Teheran (og Moskva og Beijing) om at han ikke er til å leke med.
Faktisk har Moskva i det siste gått inn i Irans atomspørsmål og posisjonerer seg potensielt for en meklingsrolle. Utenriksminister Sergej Lavrov gikk nylig ut mot å knytte uvedkommende spørsmål (f.eks. kontrollerbare ordninger fra Teheran for å sikre opphør av støtten til motstandsgrupper i Irak, Libanon og Syria) til atomforhandlingene. Lavrov sa det klart på denne måten: «Slikt vil neppe gi resultater».
Lavrov har også understreket Moskvas støtte til Teherans grunnleggende holdning om at enhver gjenopptakelse av forhandlinger mellom USA og Iran bør stamme fra atomavtalen fra 2015 kjent som JCPOA som er godkjent av FNs sikkerhetsråd (som selvfølgelig Trump brøt med i 2018.)
Ikke bli overrasket om Moskva går inn i atomkampen mellom USA og Iran med stor overveielse når de takler på et parallelt spor med Trumps påtrengende oppfordringer om å stanse russiske krigføring i Ukraina, selv mens det er mye uavsluttet sak som gjenstår å fullføre og Ukraina ikke har vist noen genuin interesse i forhandlinger med Russland – og har uttrykkelig vedtatt lovforbud mot slike forhandlinger.
Spesifikt ville Trump få vite at han ikke er i noen posisjon til å få Zelensky til å gå med på en overgivelse av våpen fra de ukrainske troppene i Kursk – selv om Putin har tilbudt at «Hvis de legger fra seg våpnene og overgir seg, vil de være garantert liv og anstendig behandling».
Det kritiske øyeblikket er her allerede ettersom den russiske fristen for fredelig overgivelse utløp 17. mars. Dmitrij Medvedev, nestleder i Russlands sikkerhetsråd skrev på Telegram-kanalen at «hvis de nekter å legge ned våpen, vil de alle bli systematisk og nådeløst eliminert». Trumps nerver må være på høykant siden den ukrainske okkupasjonsstyrken også har med seg vestlige leiesoldater.
Under omstendighetene synes man synd på houthiene som Trump bruker som et stedfortredermål for å få utløp for sine frustrasjoner og undertrykte raseri mot Teheran. Topptjenestemenn i Trump-administrasjonen har åpent erkjent at Teheran blir varslet om at «nok er nok» – et uttrykk brukt av Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz for å tolke budskapet om luft- og missilangrepene mot houthiene.
Jemen som har gått gjennom så mye lidelse, fortjener absolutt ikke slike bestialistiske angrep. Når det gjelder houthier, hadde de inntil da ikke angrepet noen skip til tross for at de har truet med å gjøre det på grunn av Israels blokade av all mat, drivstoff og andre forsyninger til Gazastripen. Houthiene har anklaget Trump-administrasjonen for å overdrive trusselen om maritim embargo, som kun er begrenset til israelsk navigasjon inntil humanitær hjelp er levert til befolkningen i Gaza i henhold til våpenhvileavtalen mellom Hamas og Israel.
Tydeligvis er houthiene verken ute etter et oppgjør med Trump eller at de er å betrakte som iranske fullmektiger. Houthiene stoppet drone- og missilangrepene totalt da våpenhvilen i Gaza ble erklært i januar. Selv Trumps beste argument er at houthier hadde angrepet amerikanske skip under Biden-administrasjonen.
Ikke desto mindre beskrev USAs sentralkommando lørdagens angrep på Jemen som starten på en storstilt operasjon som kan fortsette på ubestemt tid. Forsvarsminister Pete Hegseth skrev X: «Houthi-angrep på amerikanske skip og fly (og troppene våre!) vil ikke bli tolerert; og Iran, deres velgjører, er oppmerksom på at navigasjonsfriheten vil bli gjenopprettet». Bak en slik fiktiv retorikk forstår Hegseth sannsynligvis at Trump forventer at han vil holde gryten kokende i Gulf-regionen gjennom de neste månedene når Irans atomspørsmål nærmer seg et kritisk punkt.
Det russiske utenriksdepartementet uttalte i en uttalelse lørdag at USAs utenriksminister Marco Rubio ringte Lavrov og informerte ham om USAs beslutning om å angripe houthiene. Lavrov «understreket behovet for en umiddelbar opphør av bruk av makt og viktigheten av at alle parter deltar i politisk dialog for å finne en løsning som forhindrer ytterligere blodsutgytelse». Vel, skoen er på den andre foten nå, ikke sant? Den 15. mars forspilte Trump den moralske posisjonen om å lede med fred gjennom styrke i sin utenrikspolitikk.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K.Bhadrakumar.
