oss 150 kroner!
Det som skjedde i Romania er en varsler om ting som skal komme andre steder: Ettersom propaganda mister sin effektivitet, er regjerende eliter stadig mer villige til å forkaste selv de formelle strukturene i demokratiet.
Jeg har skrevet for Compact om ekskluderingen av den «populistiske» kandidaten Călin Georgescu fra det kommende rumenske valget (som han ville ha vunnet) og hva det betyr for framtida til «vestlig liberalt demokrati».
Hendelsene i Romania representerer et nytt og skjebnesvangert skritt for vestlige samfunn som hevder å være liberale og demokratiske. Eliter begrenser seg ikke lenger til å påvirke valgresultatene gjennom mediemanipulasjon, sensur, juridiske inngrep, økonomisk press og etterretningsoperasjoner. Når disse ikke oppnår ønsket resultat, er de i økende grad villige til å forkaste demokratiets formelle strukturer, inkludert valg.
Derfor bør det som skjedde i Romania sees på som et varsel om det som snart kan utspille seg andre steder. Faktisk uttalte Thierry Breton åpent at lignende handlinger kunne iverksettes andre steder – han refererte til Tyskland – hvis populister sto i fare for å vinne valget. Det er imidlertid viktig å innse at denne antidemokratiske driften har vært underveis lenge. Man kan faktisk hevde at vestlige liberal-demokratiske stater har operert i en permanent unntakstilstand i noen tid. Grunnleggende friheter og konstitusjonelle garantier ble kastet til side under pandemien og ga rikelig bevis på dette. Regjerende eliter er i stand til å gjøre dette fordi det er lite av organisert massemotstand som står i veien til å utfordre dem.
I en kort periode på 30 år etter andre verdenskrig lyktes massene med å utnytte demokratiske institusjoner til å tilrive seg et visst mål av økonomisk og politisk makt fra forankrede oligarkiske eliter, men de materielle forholdene som gjorde det mulig – først og fremst arbeidskraftas organiserte makt – eksisterer ikke lenger. I ettertid var den korte perioden med (relativ) folkesuverenitet et eksepsjonelt, geografisk begrenset avvik fra den historiske normen, opprettholdt av unike materielle og politiske forhold. Land som Romania har faktisk aldri opplevd det, etter å ha gått rett fra kommunistisk styre til nyliberalt postdemokrati. De to pilarene i den transatlantiske alliansen – Den europeiske union og NATO – har fremmet Europas antidemokratiske trender, ledet kampen for å undergrave demokratiske prosesser og undertrykke folkelig selvbestemmelse.
Det vi er vitne til er ikke «degenerasjon» av vestlig liberalt demokrati, et uheldig avvik fra den historiske normen, men snarere dets logiske konklusjon. Stater som en gang kortvarig var lydhøre for folkekrav, har nå vendt tilbake til funksjonen statlige institusjoner har hatt gjennom det meste av kapitalismens historie – å bevare elitemakten for enhver pris.
Les artikkelen her.
