
Under dekke av den «russiske trusselen» tar EU-elitene sikte på å intensivere angrepene mot demokratiet – og overføre enda mer makt til Brussel.

Jeg har skrevet for Compact om EUs enestående opprustningsprogram, ReArm Europe, og hvordan dets sanne mål ikke er økonomiske, men politiske. Under dekke av den «russiske trusselen» tar EU-eliten sikte på å intensivere angrepene mot demokratiet – og overføre enda mer makt til Brussel:
I løpet av de siste 15 årene har EU utviklet seg til et stadig mer autoritært og antidemokratisk byggverk. Spesielt under von der Leyen har EU-kommisjonen brukt krise etter krise for å øke sin innflytelse over kompetanseområder som tidligere var blitt ansett som forbeholdt nasjonale myndigheter – fra finansbudsjetter og helsepolitikk til utenrikssaker og forsvar – på bekostning av demokratisk kontroll og ansvarlighet.
I løpet av de siste tre årene har Europa blitt stadig mer militarisert, ettersom von der Leyen grep Ukraina-krisen for å plassere seg selv i spissen for unionens reaksjon, og effektivt forvandlet Kommisjonen, og EU som helhet, til en forlenget arm av NATO. Nå, under dekke av den «russiske trusselen», har von der Leyen til hensikt å dramatisk akselerere denne prosessen med sentralisering av unionens politikk. Hun har allerede foreslått, for eksempel, å kjøpe våpen kollektivt på vegne av EUs medlemsland – etter den samme «jeg kjøper, du betaler»-modellen som ble brukt for anskaffelsen av Covid-19-vaksine. Dette ville effektivt gi Kommisjonen kontroll over hele det militærindustrielle komplekset av EU-land – det siste i en lang rekke institusjonelle kupp med Brussel i spissen.
ReArm Europe Plan: Ursula von der Leyen unveils major EU defence spending initiative
Dette handler om mer enn bare å øke produksjonen av våpen. Brussel driver en omfattende, samfunnsdekkende militarisering. Denne ambisjonen gjenspeiles i den stadig strengere håndhevelsen av EU-NATOs utenrikspolitikk – fra truslene og presset som ble brukt for å tvinge ledere som Viktor Orbán i Ungarn og Roberto Fico i Slovakia til å etterleve det direkte forbudet mot politiske kandidater som er kritiske til EU og NATO, som man ser i Romania.
I årene fremover vil denne militariserte tilnærmingen bli det dominerende paradigmet i Europa, ettersom alle livssfærer – politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og vitenskapelige – vil bli underordnet det overordnede målet om nasjonal, eller snarere overnasjonal, sikkerhet. Dette vil bli brukt til å rettferdiggjøre stadig mer undertrykkende og autoritær politikk, med trusselen om «russisk innblanding» som påberopes som et samlende påskudd for alt fra sensur på nett til suspensjon av grunnleggende sivile friheter – så vel som, selvfølgelig, ytterligere sentralisering og vertikalisering av EUs autoritet – spesielt gitt det uunngåelige tilbakeslaget som denne politikken vil generere.
Dette har jeg utdypet i denne artikkelen:
oss 150 kroner!


