oss 150 kroner!
Trump beveger seg ubønnhørlig mot sitt opprinnelige mål – The Global Reset. Hvis Europa later som de kan erstatte USA, vil det bli ekstremt dyrt, veldig politisk kostbart, og det vil mislykkes.
President Trump vil ha Ukraina avgjort, punktum. Dette er slik at han raskt kan gå videre – for å normalisere seg med Russland, og begynne «det store bildet»-prosjektet med å sette en ny verdensorden, en som vil avslutte kriger og lette forretningsforbindelser.
Poenget her – som Europa utgir seg for å ikke forstå – er at slutten på Ukraina-konflikten ganske enkelt er Trumps «inngangsport» til hele begrunnelsen og plattformen som han sto på: The Great Reset of the Geo-Political landscape. Ukraina, er enkelt sagt, hindringen for Trumps jakt på sitt primære mål: The Global Reset.
Starmer, Macron og den østlige fløyen av euroelitene er blinde for omfanget av det globale stemningsskiftet mot tradisjonell amerikansk politikk og etikk. De savner også det knapt skjulte raseriet i Trump-verdenen som ligger bak denne begynnende revolusjonen. «Maga-høyre har ingen av forgjengernes hemninger. De planlegger å utnytte kraften til en gjenerobret stat for å utslette sine fiender», skriver Allister Heath.
Den europeiske herskerklassen er i desperate problemer og stadig mer isolert, i en verden som svinger ‘i retning høyre’ i en rasende fart. «USA er nå Vestens fiende», proklamerer Financial Times. Europeiske ledere vil ikke forstå.
Realiteten er at USA nå er engasjert i å rulle opp Europas utenrikspolitikk. Og er i ferd med å begynne å eksportere amerikanske tradisjonelle republikanske verdier for å rydde opp i det europeiske wokeist-trosystemet. Det europeiske herskende sjiktet – langt unna sin base – har ikke klart å forstå trusselen mot sine egne interesser (et scenario skissert her).
Trump-administrasjonen prøver å gjenoppbygge den skrantende republikken, og amerikanere i denne nye æraen bryr seg ikke om den europeiske besettelse for eldgamle feider og kriger som følger med dem.
Trump har angivelig sett med bunnløs forakt at Storbritannia og Europa skryter av at dersom USA ikke gjør det, så vil Europa gjøre det. Brussel-klassen hevder fortsatt å være i stand til – etter tre år med tap i Ukraina – å kunne påføre president Putin et ydmykende nederlag.
Mer dyptgripende derimot oppfatter Team Trump at de er forpliktet til oppgaven med å rive ned den amerikanske dypstaten som den ‘ubønnhørlige fienden’ – og oppfatter (med rette) den britiske sikkerhetsstaten som en del av dens globale metastruktur, forent ved hoftene. Og dens eldste og dypeste komponent har alltid vært ødeleggelsen av Russland, og oppdeling av landet.
Så da Macron, i en tale til nasjonen denne uken, avviste en våpenhvile i Ukraina og erklærte at «fred i Europa er bare mulig med et svekket Russland», og kaller landet en direkte trussel mot Frankrike og kontinentet, vil mange i «Trump-verdenen» tolke denne trassige erklæringen (at «Ukraina som beseirer Russland er å foretrekke fremfor fred») ikke er noe annet enn at Macron og Starmer opptrer som dukker for buktalerne i Meta Deep State.
Denne forestillingen er gitt substans av den plutselige flommen av artikler som dukker opp i den europeiske (administrerte) MSM som hevder at Russlands økonomi er mye svakere enn den ser ut til og kan kollapse i løpet av neste år. Selvfølgelig er det bare tull. Dette handler om å styre den europeiske offentligheten til å tro at det å holde krigen i gang i Ukraina er en «god idé».
Absurditeten i den europeiske posisjonen ble kanskje best artikulert, som Wolfgang Münchau bemerker, i sin fulle hybris i fjor av historikeren og forfatteren Anne Applebaum da hun vant en prestisjetung tysk fredspris. Under takketalen sin hevdet hun at seier var viktigere enn fred, og hevdet at Vestens endelige mål burde være regimeendring i Russland: «Vi må hjelpe ukrainere med å oppnå seier, og ikke bare for Ukrainas skyld», sa hun.
Zelensky og hans europeiske fans ønsker å «forhandle» – men senere, heller enn før (kanskje om et år, som en europeisk utenriksminister skal ha fortalt Marco Rubio privat).
«Dette», skriver Münchau, «er hva selve den offentlige uenigheten i det ovale kontoret [siste uke] handlet om. Fred gjennom uhemmet seier – i hovedsak modellen fra andre verdenskrig – som linsen som praktisk talt alle europeiske ledere og de fleste kommentatorer ser på Russland-Ukraina-konflikten gjennom».
Amerika ser ting annerledes: De ser nesten helt sikkert på at den europeiske dypstaten prøver å sette kjepper i hjulene på Trumps «normalisering med Russland» – en normalisering som de er aggressive motstandere av. Eller, i det minste, som europeerne som jakter på en «luftspeiling som ikke lenger eksisterer, hardnakket øker «skatt og forbruk», mens de holder krampaktig fast på masseinnvandring og overpriset energi, uvitende om de blinkende røde lysene i [finansmarkedene] ettersom statsgjeld setter rakettfart mot de høyeste nivåene siden 1998«, sier Alister Heath.
Med andre ord, forslaget er at Friedrich Merz, Macron og Starmer snakker om hvordan de skal snu landene sine – via en massiv tilførsel av gjeld – til forsvarssuperstater. Likevel, på et eller annet nivå av bevissthet, må de innse at det ikke er gjennomførbart, så de nøyer seg i stedet med å presentere seg selv som ‘verdensledere på den internasjonale scenen’.
Den europeiske eliten er dypt ustabile ‘ledere’ som risikerer velstanden og stabiliteten på kontinentet. Det er klart at disse landene ikke har militær kapasitet til å gripe inn på noen samordnet måte. Mer enn noe annet er det den europeiske økonomien som sirkler rundt sluket mot avløpet som er virkeligheten.
Zelensky er medskyldig i den europeiske insisteringen på at å beseire Russland prioriteres fremfor å oppnå fred i Ukraina, til tross for at den mangler strategisk begrunnelse for hvordan det kan oppnås etter tre år med en forverret militær situasjon. Begge planene – å knuse den russiske økonomien med sanksjoner og utmattelse av det russiske militæret til kollaps – har mislykkes. Hvorfor motsetter Zelensky seg Trumps fredsforslag? På overflaten gir det ingen mening.
Forklaringen går sannsynligvis tilbake til tiden etter Maidan da den vestlige ‘Meta Security State’ (hovedsakelig britene og amerikanerne) forankret hardline banderister (tilhengere av Stepan Bandera, den gang en liten minoritet) i den ukrainske politi-, etterretnings- og sikkerhetsstaten. De er fortsatt i dag den kontrollerende kraften. Selv om denne fraksjonen erkjenner at krigen deres ikke kan vinnes, forstår de hva som skjer hvis de taper:
Russland vil ikke ha noen avtale med dem. Moskva ser på dem som ekstremister (om ikke krigsforbrytere) som på ingen måte er «avtaledyktige» og må erstattes av en ledelse som faktisk er i stand til å inngå kompromisser. Russland vil sannsynligvis forfølge og stille disse mennene for retten. Zelensky må være redd for hva banderistene kan gjøre med ham (til tross for hans britiske team av livvakter).
Vel, Trump forholder seg ikke til disse europeiske «spillene»: Han gir Zelensky og europeiske ledere et slag over fingrene, kanskje bringer de Zelensky på linje; eller kanskje ikke … Team Trump, rapporterer Politico, har nå inngått direkte samtaler med den ukrainske opposisjonen om å avholde tidlige valg for å avsette Zelensky – som er på vei til å bli fjernet, sier medlemmer av Team Trump.
Zelensky kan være ferdig, men interessant nok ble ikke Zaluzhniy diskutert heller. Han blir forberedt som en mulig erstatning av britene, men det ser ut som amerikanerne også kommer til å ta denne avgjørelsen uavhengig av britene.
President Trump har beordret stans i deling av etterretning med Ukraina. Det han teknisk gjorde var å slutte å la Ukraina bruke eksklusive amerikanske målrettingssystemer kontrollert av US Intelligence, CIA, National Reconnaissance Office og US National Geospatial Intelligence Agency. Det som er suspendert er utveksling av såkalte ‘dødelige’ data, inkludert informasjon for HIMARS-målsøking. Imidlertid blir den defensive informasjonen som trengs for beskyttelse fortsatt gitt til Ukraina.
«Omfanget av frysingen av etterretningsdelingen, som ser ut til å ha blitt pålagt ved siden av stansen i militærhjelpen som Trump kunngjorde mandag, så i utgangspunktet ut til å være noe begrenset … Men onsdag ettermiddag ble det klart at Trump-administrasjonen, som ignorerte innspill fra Mr. Zelensky kvelden før, hadde gått mye lenger. En militær etterretningsoffiser i Kiev sa til The Telegraph at frysingen utgjorde «mer eller mindre en total blackout».
Sagt rett ut, vil den tidligere frysingen av ammunisjonsleveranser utvilsomt påvirke Ukrainas militære evner over tid, men virkningen vil kanskje ikke merkes før noen uker. Tapet av vital etterretning vil imidlertid sette sitt preg umiddelbart. Det vil – enkelt sagt – blinde Ukraina. I ukrainske kommandoposter har kampsporingen og satellitt-nettstrømmene på nettbrett og TV-skjermer virkelig blitt koblet fra.
Det Trumps nedtur har gjort er å punktere fiksjonen om at Ukraina er i stand til å forsvare seg selv med en liten erstatning for europeisk støtte. Det har alltid vært useriøse bravader. NATO, CIA og det globale etterretningssamfunnet har hatt kontroll over krigføringen fra begynnelsen. Og den er foreløpig slått av.
Så, Europa ønsker å bære den amerikanske byrden? Bloomberg rapporterer at europeiske obligasjonsmarkeder er i nedsmelting. Hvis Europa later til å erstatte USA, vil det bli ekstremt dyrt, veldig politisk kostbart, og det vil mislykkes.
Originalens tittel:
