oss 150 kroner!
I et ubevoktet øyeblikk, kanskje, utbrøt tidligere Storbritannias statsminister Boris Johnson nylig i et intervju at de ultranasjonalistiske elementene som hersker i Kiev er en formidabel hindring for å få slutt på krigen i Ukraina. For Johnson kan dette være et spill for å fordele skyld for å frita seg selv fra ansvar, gitt hans egen tvilsomme rolle som daværende statsminister (i fellesskap med president Joe Biden) i å undergrave Istanbul-avtalen i april 2022 for å få fart på den ulmende konflikten og snu den til en fullverdig USA-ledet proxy-krig mot Russland.
Det Johnson imidlertid ikke vil innrømme er at inntredenen til MI6, Storbritannias etterretningsbyrå, i maktstrukturen i Kiev går flere år tilbake. MI6 var ansvarlig for den personlige sikkerheten til president Zelensky. MI6 posisjonerte seg til å koreografere krigens fremtidige bane og deretter planleggingen og gjennomføringen av store hemmelige operasjoner rettet mot de russiske styrkene – og til slutt å føre krigen inn på russisk jord.
Ifølge rapporter har Storbritannia til hensikt å etablere en base i Odessa-regionen ved Svartehavskysten. Se artikkelen min Hundreårskrigen Donald Trump burde vite om, Deccan Herald, 29. januar 2025.
Så, faktisk, MI6s uhellige allianse med de beryktede Azov-militsenhetene som består av ukrainske ultranasjonalister som er fyrt opp av nynazistisk ideologi og som har kontroll over maktapparatet i Kiev selv i dag, er en nøkkelfaktor i krigen, som kompliserer utsiktene for president Trumps forsøk på å avslutte den. Det er tilstrekkelig å si at Storbritannias strategiske trass mot Trump der statsminister Keir Starmer fyrer opp et europeisk opprør for å forhindre enhver tilnærming mellom USA og Russland, er en kalkulert strategi.
Forhåpentligvis kan president Trumps beslutning tirsdag om å beordre FBI om omgående å deklassifisere filer angående Crossfire Hurricane-etterforskning kaste litt lys over den såkalte Steele-saken (oppkalt etter en tidligere MI6-offiser) som inneholder dokumenterte «bevis» som hadde dannet grunnlaget for Hillary Clintons falske påstand om at Trump-kampanjen samarbeidet med Russland for å påvirke valget i USA 2016.
Rapporter hadde forresten dukket opp om at den sittende presidenten Barack Obama og daværende visepresident Biden var veldig med på Russland-jukset.
Poenget er at de forankrede nynazistiske gruppene i Kiev, med Zelenskij som sin frontmann, ikke er det minste interessert i å avvike fra sine maksimalistiske krav om total russisk tilbaketrekning og så videre for å få slutt på krigen, og de støttes betingelsesløst av europeerne som burde vite at slike håpløst urealistiske krav er avtalebrytere. Kiev-regimet og europeiske ledere er siamesiske tvillinger forent ved hoftene som interessegrupper i fortsettelsen av krigen.
Sagt på en annen måte, så lenge regimet i Kiev forblir ved makten (selv om Zelenskys presidentperiode er utløpt), vil enhver fremadrettet bevegelse i fredsprosessen forbli en drøm. Dermed har Zelensky og hans europeiske mentorer allerede avvist forslaget som kom ut av USA-Russland-samtalene i Riyadh på mandag om å lette sanksjonene mot Russland og la russiske banker få tilgang til Swift for eksport av russiske landbruksprodukter og gjødsel. Dette gjennombruddet ville ha hjulpet våpenhvilen til å bli forankret, men dessverre blir det ikke slik.
Under disse omstendighetene vil den beste handlingen være at Zelensky trekker seg av egen vilje og et nytt valg får holdes under tilsyn av parlamentets speaker, men det er dessverre for mye å forvente. Gitt det enorme omfanget av krigsprofitt, har Zelensky en drømmejobb.
Alternativet vil være avsetting av Zelensky gjennom tvangsmidler slik USA en gang gjorde mot en like korrupt fullmektig, Ngo Dinh Diem, i 1963 under Vietnamkrigen. Men Trump vil neppe gjøre det. Og uansett er den dype staten fiendtlig mot Trump, og Zelensky får politisk støtte fra demokratene.
Dessuten kan Zelenskys voldelige exit kunne komme til bringe en annen skikkelse med nynazistisk støtte til makten. Faktisk venter den tidligere hærsjefen Valerii Zaluzhnyi, som også har MI6-støtte, i kulissene i London som Ukrainas utsending.
I et slikt trist scenario ser den eneste utveien ut til å være en tredje vei. Russlands president Vladimir Putin kan ha foreslått nettopp det i en tale i Mumansk torsdag, muligens for å trekke Trumps oppmerksomhet, ettersom Riyadh-samtalene ikke kommer noen vei og Zelensky viser ingen tegn til interesse for en våpenhvile.
Putin sa innledningsvis: «Jeg vil gjerne si – først og fremst – at etter mitt syn ønsker den nyvalgte presidenten i USA oppriktig å avslutte denne konflikten av en rekke grunner – jeg vil ikke liste dem opp nå, siden de er mange. Men etter min mening er denne ambisjonen ekte».
Deretter jobbet han seg frem til spørsmålet om de nynazistiske formasjonene som mottar vestlige våpen og økonomisk hjelp og har ressurser til å rekruttere nytt personell. Disse folkene har faktisk makten i Kiev og det er de som effektivt styrer landet. Putin uttalte: «Dette reiser spørsmålet: hvordan er det mulig å føre forhandlinger med dem?»
Etter å ha gitt en oversikt over Kievs allsidige motstand mot å avslutte krigen, sa Putin: «I slike situasjoner følger internasjonal praksis en veletablert vei. Innenfor rammen av FNs fredsbevarende operasjoner har det vært flere tilfeller av det som kalles ekstern styring eller midlertidig administrasjon. Dette skjedde i Øst-Timor, tror jeg i 1999, i deler av det tidligere Guinea, i tidligere Jugoslavia. Det finnes presedenser».
«I prinsippet ville det faktisk være mulig å diskutere, i FN-regi med USA og til og med europeiske land – og absolutt med våre partnere og allierte – muligheten for å etablere en midlertidig administrasjon i Ukraina. Til hvilket formål? For å gjennomføre demokratiske valg, å bringe til makten en kompetent regjering som nyter offentlig tillit, og først da å starte forhandlinger om en fredsavtale som vil være konsekvente og pålitelige verdensavtaler».
«Dette er bare ett alternativ, jeg påstår ikke at andre ikke eksisterer. Det gjør de absolutt. For øyeblikket er det ingen anledning – og kanskje heller ingen mulighet – til å legge ut alle detaljer, ettersom situasjonen utvikler seg raskt. Men dette er fortsatt et levedyktig alternativ, og slike presedenser eksisterer innenfor FN-praksis…».
Det Putin ikke nevnte, men som er like relevant, er at krigen i Ukraina vil møte en plutselig død i det øyeblikket et FN styre eventuelt blir etablert i Ukraina. La FN bestemme sammensetningen av eventuelle fredsbevarende styrker som skal utplasseres i Ukraina for å gjennomføre valg. Det vil heller ikke være behov for en «koalisjon av villige» europeere til utplassering i Ukraina.
Selvfølgelig vil de store taperne være MI6 og politikerne ved makten i EU-landene som stilte seg bak Biden for å føre en dødsdømt stedfortrederkrig mot Russland og til slutt endte opp med å få rive ned taket over Europas økonomi. Disse avfeldige politikerne trenger krigen som en distraksjon siden de vil bli holdt fryktelig ansvarlige av offentligheten for å skape forhold der velferdsstaten ikke lenger er overkommelig.
Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi er ventet å besøke Moskva neste uke tirsdag. Det er fullt tenkelig at temaet FN-styre i Ukraina vil komme opp i Wang Yis samtaler.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
