oss 150 kroner!
Hvis det er én ting vi vet, er det at amerikansk politikk kan snu på femøringen. Allierte kan bli fiender over natten og bytte tilbake igjen med en gang. Å se en nasjon snu sin mening raskt på signal er foruroligende, men likevel fascinerende. Da USA bestemte seg for å presse på for stedfortrederkrigen i Ukraina, ble eteren oversvømmet av et «Putin er som Hitler»-narrativ. Ifølge historien var invasjonen av Ukraina bare begynnelsen. Putin bevæpnet seg for å marsjere rett gjennom Europa, akkurat som Hitler gjorde.
Av Michael Feldman.
Daily Duopoly, 7. februar 2025.
Men likevel er denne fortellingen knapt nevnt i nyhetene lenger. Hvordan kunne Vesten plutselig forlate et land som ble angrepet av Den siste Hitler? Hva skjedde med marsjen gjennom Europa? Historien forsvant plutselig fordi den aldri var virkelig. Det var mediemanipulasjon fra starten av, for å få offentligheten til å samtykke til krigen. Det er den samme gamle historien.
Det er en lang historie med denne typen oppførsel fra USA. I 1991, for eksempel, var opptakten til den første Gulfkrigen fylt med nyhetssaker om at Saddam Hussein reiste seg som den neste Hitler. Propagandaen var ikke så ille som flommen av feig journalistikk som skulle komme i den andre Irak-krigen, men ikke desto mindre var den betydelig.
Etter en flom av propaganda om Saddam Husseins ondskap, tok USA grep for å fjerne diktatoren de hadde beskrevet som «en eksistensiell trussel». Ved slutten av krigen endte imidlertid USA ikke bare opp med å la Saddam være ved makten, men USA trakk seg tilbake og tillot Hussein å slakte kurderne. Kurderne trodde tåpelig nok at USA ville støtte dem når de gjorde opprør. Kurderne lærte en hard lekse: Det eneste som er verre enn å være en amerikansk fiende, er å være en amerikansk alliert.
Nå som Biden-administrasjonen er borte, har Ukraina-krigen glidd ut av nyhetene. Den blir erstattet med anti-Kina-følelser, men det er ikke overraskende. Det kommer til å bli den nye fortellingen. Det er en handling av desperasjon fra et kjempende imperium.
Sannheten om Ukraina har begynt å komme ut. For eksempel innrømmet dronningen av regimeskifter, Victoria Nuland, at Russland og Ukraina var nær en avtale som ville ha avsluttet krigen. Russland var villig til å gå tilbake til grensene før invasjonen, og hundretusener av liv ville ha blitt reddet. I stedet raste krigen videre, og den triste historien seiret.
I 1994, flere år før Putin var ved makten, mente George Kennan, en tidligere amerikansk toppdiplomat, at NATOs utvidelse til Ukraina uunngåelig ville føre til krig med Russland. Clinton-administrasjonen var også delt om ideen, med noen medlemmer som truet med å trekke seg hvis administrasjonen presset på med ideen om NATO-utvidelse.
Det var derfor ingen overraskelse at Biden-administrasjonen brukte trusselen om Ukrainas inntreden i NATO som en taktikk for å lokke Russland inn i krigen. Men det var en bløff. Zelensky selv sa dette:
«Jeg ba dem [NATO] personlig om å si direkte at vi kommer til å akseptere dere inn i NATO om et år eller to eller fem, bare si det direkte og tydelig, eller bare si nei», sa Zelensky til CNN. «Og svaret var veldig klart: Dere kommer ikke til å bli NATO-medlem, men offentlig vil dørene forbli åpne».
Vestens absolutte fordervelse i å fyre opp under en krig som forårsaket slike forbløffende ødeleggelser og tap. Hundretusener av mennesker døde på grunn av Vestens forsøk på å slå Russland ut av bildet som verdensleder. Ukraina ble brukt som et offerlam for å møte amerikanske behov. Biden-administrasjonens nedturer vil hjemsøke dette landet i lang tid.
Mediene siterer rapporter om at EU allerede vurderer å bringe tilbake russisk gass. Det ville være en del av fredsavtalen om Ukraina-krigen. Russisk gass er rimelig, og fraværet har vært merkbart i Europa. Politico og Foreign Policy Magazine har imidlertid rapportert at EU egentlig aldri sluttet å kjøpe russisk gass i utgangspunktet:
«Selv om russisk eksport av fossilt brensel til Vesten har gått ned, vedvarer åpenbare smutthull i sanksjonsregimet». Ingen steder er feilene mer fremtredende enn med flytende naturgass (LNG). I 2024 importerte EU rekordhøye 16,5 millioner tonn LNG fra Russland, og overgikk 15,2 millioner i 2023.
Solgte EU ut sine overbevisninger mot Den siste Hitler, bare for billig gass? Eller ble det igjen smutthull slik at EU kunne signalisere politisk korrekthet, mens de fortsatte å kjøpe russisk gass? Er det mulig at EU prøvde å blidgjøre USA? Det er fullt mulig. John J. Mearsheimer har foreslått at USA ikke ønsket at Russland skulle bli med i NATO, fordi USA mobber EU uten motstand og ikke ville at en mektig nasjon som Russland skulle stå imot dem.
Det var alltid logistiske problemer med ideen om at Putin planla å marsjere gjennom Europa. For det første vet Putin at selv om han skulle ønske å erobre Europa, er det et massivt militærapparat i veien for ham, inkludert missiler som peker direkte mot Russland. Putin gikk inn i Ukraina med, på det meste, 190.000 soldater. Til sammenligning, da Hitler invaderte Polen, sendte han 2,5 millioner soldater, og Ukraina er et mye større territorium. Målet hans var å få Ukraina til forhandlingsbordet, noe som skjedde, men avtalen ble sabotert, som tidligere nevnt.
Den amerikanske sikkerhetsstaten hentet ut alt den kunne fra Ukraina og har nå etterlatt dem for å dø. Det var en uklok krig på mange fronter. Foruten de moralske konsekvensene av å kaste Ukraina til ulvene, har Russland alliert seg ytterligere med Kina, og BRICS-alliansen fortsetter å vokse. Forhåpentligvis vil sannheten om krigen, spesielt dens opprinnelse, komme ut.
Denne artikkelen er hentet fra Daily Duopoly:
The Ukraine War Suddenly Falling Out of the News Tells Us the Narrative Was Never Real
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Trump’s Greater Israel Plan EXPOSED, Why It Will Fail | Richard D Wolff, Chas Freeman & Scott Ritter
