oss 150 kroner!
Økologisk og biodynamisk jordbruk gir bedre jordhelse, høyere biologisk mangfold, lavere klimagassutslipp og mer karbonlagring enn konvensjonelt jordbruk. Dette kommer antakelig ikke som en overraskelse akkurat, men nå viser 45 års forskning at Økologisk jordbruk utmerker seg på flere områder.
Siden 1978 har FiBL* gjennom DOK-forsøket i Sveits sammenlignet ulike dyrkingsmetoder. Den nyeste rapporten oppsummerer 45 års forskning og viser at økologisk og biodynamisk jordbruk gir bedre jordhelse, høyere biologisk mangfold, lavere klimagassutslipp og mer karbonlagring enn konvensjonelt jordbruk.
Dette skriver Agropub i en artikkel, hvor de offentliggjør resultatene etter 45 års forskning.
* (German: Forschungsinstitut für biologischen Landbau, in short: FiBL)
(her er rapporten: https://www.fibl.org/fileadmin/documents/shop/1741-dok-dossier-en.pdf)
DOK-forsøket et av verdens lengstlevende studier av ulike dyrkingsmetoder. DOK står for bioDynamic, bioOrganisk, og Konvensjonell, og sammenlikner:
- BIODYN: Biodynamisk dyrking gjødslet med kompostert husdyrgjødsel tilsatt biodynamiske preparater
- BIOORG: Økologisk dyrking gjødslet med råtnet husdyrgjødsel
- CONFYM: Konvensjonell dyrking gjødslet med ubehandlet husdyrgjødsel og mineralgjødsel
- CONMIN: Konvensjonell dyrking gjødslet med kun mineralgjødsel
- NOFERT: Ugjødslet kontrollfelt
I BIODYN-, BIOORG- og CONFYM-feltene testes to ulike gjødslingsnivåer for å simulere ulike dyretettheter på gårdsnivå (f.eks. BIODYN 1 og BIODYN 2).
Forsøket baserer seg på en syvårig vekstskifteplan som omfatter fem ulike kulturer: høsthvete, potet, en toårig gras-kløvereng, soya og ensilasjemais. I tillegg dyrkes fangvekster etter både ensilagemaisen og hveten. Denne vekstskifteplanen gjelder for både den økologiske og den konvensjonelle delen av forsøket. Et slikt allsidig vekstskifte er uvanlig i norsk landbruk i dag.
Økologisk dyrking ga bedre jordkvalitet
Alle indikatorer for jordas fruktbarhet viste bedre verdier i de økologiske forsøksrutene, i tillegg viste de bedre jordstabilitet.
(Bilde fra rapporten side 9)
Aktiviteten og effektiviteten i den mikrobielle biomassen var betydelig høyere i de økologiske forsøksrutene enn i de konvensjonelle.
Etter 20 år hadde pH-verdien i jorda til de konvensjonelle rutene sunket betydelig og krevde kalking for å korrigeres.
Ulik næringsstoffdynamikk i jorda
Nitrogeninnholdet i de øvre 20 cm av jorda økte kun i BIODYN 2. I BIOORG 2 og CONFYM 2 forble nivåene konstante, mens de minket i systemer uten eller med lav tilførsel av organisk gjødsel (CONMIN og NOFERT).
Fiksering av atmosfærisk nitrogen gjennom nitrogenfikserende belgvekster utgjorde en svært høy andel av den totale nitrogentilførselen i alle forsøksrutene, men denne var betydelig lavere i rutene uten husdyrgjødsel (CONMIN og NOFERT).
Fosforinnholdet i jorda minket i alle forsøksrutene, men mest i de økologiske på grunn av lavere tilførsel. Likevel har fosformangel sjelden blitt observert i disse rutene, noe som tyder på fosforen blir brukt effektivt med økologiske metoder.
Tilgjengeligheten av kalium viste en negativ balanse i alle forsøksrutene, men en positiv trend ble observert i løpet av de tre siste vekstskiftesyklusene.
Økologisk dyrking fremmer biologisk mangfold
I de økologiske forsøksrutene fant man flere plantearter og opptil to til tre ganger så mange spiredyktige frø som i de konvensjonelle. Jordløpere, kortvinger og edderkopper var omtrent dobbelt så vanlige i de økologiske rutene.
Det var også store forskjeller i antallet og artsmangfoldet av nematoder (rundormer) som spiser bakterier og planter.
Høyere klimagassutslipp med konvensjonell dyrking
Samlet sett var klimagassutslippene per arealenhet 63 % lavere i BIODYN 44 % lavere i BIOORG sammenliknet med CONFYM.
Kun BIODYN 2 lagret ytterligere organisk karbon i jorda i løpet av forsøksperioden. De laveste lystgassutslippene ble også målt i BIODYN-rutene. CONFYM 2 og CONMIN hadde de høyeste utslippstallene, hovedsakelig på grunn av store mengder nitrogengjødsel.
Under moderat tørke forble det mer varierte bakteriesamfunnet i de økologiske rutene aktivt over lengre tid, noe som kan ha en positiv effekt på nitrogenmineralisering og dermed også plantevekst.
Lavere avlinger med økologisk dyrking
De økologiske forsøksrutene ga generelt lavere avlinger sammenlignet med de konvensjonelle. Soya var et unntak, med tilnærmet like avlinger. Gras-kløvereng viste små forskjeller, mens potetavlingene var betydelig lavere i de økologiske rutene.
Selv ved lavere gjødslingsnivåer var avlingene høyere i CONFYM. Dette reflekterer effekten av konvensjonelle plantevernmidler og lettopptakelige næringsstoffer, spesielt for potet og hvete.
Styrker og utfordringer med økologiske jordbruk
DOK-forsøkene gir et tydelig bilde av styrker og svakheter med ulike dyrkingsmetoder. Mens de økologiske metodene generelt gir lavere avlinger, utmerker de seg med bedre jordhelse, økt biologisk mangfold og redusert klimapåvirkning.
Med optimaliserte vekstskifter, strategisk bruk av grønngjødsling og bedre tilpassede plantesorter, ligger det et betydelig potensial for å øke avlingene og ytterligere styrke bærekraften i økologisk jordbruk.
Det vi ser er at matvarer som er produsert økologisk koster mer og hvorfor gis det ikke mer tilskudd til økologisk jordbruk?
Dette er noe som sjølsagt er ønskelig og bør prioriteres i Jordbruksoppgjørene.
I forbindelse med enigheten (AP, SP, V, KrF og Pasientfokus) om tallgrunnlaget for beregningen av bondeinntekta blei det vedtatt dette:
Ny målsetting om produksjon av økologisk mat:
«Et produksjonsmål hvor 10 % av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, kombinert med virkemiddel som stimulerer til økt omsetning og etterspørsel av økologisk mat i markedet. Regjeringen skal våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», kommet tilbake med fremlegg til hvordan man kan øke etterspørselen etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som tilrettelegger for økt etterspørsel både fra private og det offentlige. Det skal blant annet vurderes om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan benyttes i Norge. Det skal være et særlig fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte en økt etterspørsel.»
Dette har ikke så mye med beregningen av bondens inntekt å gjøre så sånn sett var det et merkelig punkt å ha med i når tall grunnlaget blei diskutert, men målsettinga i seg sjøl vil jo gi føringer for årets jordbruksoppgjør.
Vi veit også at det ikke er produksjonskostnadene som avgjør prisen i butikk, dagligvarekjedene setter prisen utfra hva kunden er villig til å betale.
Dagbladet hadde en artikkel om dette nå i februar hvor flere uttalte seg om økologiske varer.
Matvareprisene i norske butikker er en del av et manipulativt spill, mener professor. Det går utover særlig én kjøpegruppe.
De fleste vet at man må ut med litt mer for økologisk mat. Men dagligvarekjedene priser ofte denne maten langt høyere enn de hadde trengt, mener ernæringsbiolog Marit Kolby. Hun er høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole.
Det gjør at økologiske varer blir nærmest uoppnåelige og mange går glipp av de positive helseeffektene, ifølge forskeren.
Jeg er lei av at kjedene utnytter kjøpekraften til dem som velger økologisk, sier Kolby til Dagbladet.
Jeg tror vi hadde kjøpt mye mer økologisk om prisene ble opplevd som mer rettferdige. Hadde du lagt to klaser bananer ved siden av hverandre i butikken, skrevet sprøytede bananer på den ene og usprøytede på den andre, og de kostet det samme – da hadde ingen valgt de sprøytede.
Hun får støtte fra professor Tranøy:
Først og fremst, det er ingen priser i norske butikker som reflekterer kostnadene. Alle priser er del av et manipulasjonspill. Noen er kunstig lave, slik at butikken skal få deg inn. Andre er for høye, relativt til kostnadene, fordi det er kjedene som er mest opptatt av sluttsummen på kassalappen.
Det sier Bent Sofus Tranøy, professor ved Universitetet i Innlandet og Høyskolen Kristiania. Han var medlem av det regjeringsoppnevnte Matkjedeutvalget i 2011.
Tranøy forklarer at for å kunne finansiere kunstig lave priser på noen varer, må kjedene velge seg ut noe som de selger dyrt. Økologisk mat havner trolig i den kategorien.
I denne gruppen er det større betalingsvilje. Det er litt samme som at man kan selge veldig dyre sykler til folk som er spesielt glad i å sykle, forklarer Tranøy.
Han påpeker også at ikke-økologiske matvarer blir utsatt for samme grep.
Innkjøpskostnader betyr forbausende lite for prisen butikker tar ut til kundene. Det de bryr seg om er hvordan de skal få oss inn i butikkene og for deretter å skvise oss for mest mulig når vi først er der.
–
Jeg blir ganske irritert over at økologisk mat i Norge har blitt et luksusprodukt som dagligvarekjedene forventer at jeg som øko-forbruker er villig til å betale ekstra for.
Det sier Kari Marte Sjøvik, fungerende daglig leder Økologisk Norge. Hun vet omtrent hvor mye norske bønder får for å produsere økologisk.
Det tilsvarer ikke den prisen vi ser i butikkene. Vi mener at økologisk mat bør være tilgjengelig for alle i Norge, ikke bare de om har god nok økonomi til å kunne ta dette valget, sier Sjøvik.
Økologisk Norge forteller til Dagbladet at det er en økende interesse for økologisk mat.
Dagbladet skriver også dette:
Ernæringsbiolog og forsker Kolby minner om at ved å velge økologisk unngår vi nesten alt av sprøytegifter for oss, og sikrer at bøndene har jobbet under mer forsvarlige forhold.
Hadde vi hatt tilsvarende sykdom og død som følge av sprøytegifter tett på oss som de har i tredjeland, hadde vi nok hatt mye mer betalingsvilje, sier forskeren
Hun peker også på at økologisk produksjon ivaretar naturen mye bedre der jorda dyrkes.
Tap av matjord på grunn intensivt, konvensjonelt jordbruk og utarming er et underkommunisert problem.
