oss 150 kroner!
Mens norske politikere klager over at Zelensky og EU ikke ble invitert til diskusjonene mellom USA og Russland i Riyadh i forrige uke, ser folk i fredsbevegelsen endelig et lyspunkt i at partene nå faktisk snakker sammen. Det er første skritt for å kunne løse konflikter.
Zelensky blir nok invitert, men han må jo først få opphevd sitt selvpålagte presidentdekret som forbyr ham å snakke med Russland så lenge Putin er president. EU og Europa blir nok også invitert og da vil det nok handle om hva de kan stille opp med av sikkerhetsgarantier og fjerning/lettelse av sanksjoner. Ifølge mange presseoppslag skulle man tro at dette kun handler om Ukraina, men det er jo ikke riktig. For det første har det ikke vært reelle forhandlinger, men en innledende fase der partene er enige om hva de skal diskutere, og da er det en ganske omfattende meny som er lagt fram:
- Gjenopprette ordinære diplomatiske forbindelser.
- Fjerne eller lette på sanksjonene mot Russland.
- Øke handel og investeringer mellom USA og Russland.
- Avslutte krigen i Ukraina med en varig fredsavtale.
- Diskutere andre konfliktområder som Midt-Østen.
Dersom dette lykkes, betyr det kort og godt en normalisering av forholdet mellom USA og Russland, og det er den virkeligheten både norske og europeiske politikere nå må våkne opp til. Foreløpig hører vi kun gjentagelser av det som har vært sagt i minst 3 år, nemlig mer våpen og mer krig, nå også toppet med NATO styrker til Ukraina, så de er relativt langt unna å kunne delta i FREDS-forhandlinger. Våre norske politiske ledere må nå forberede seg på å begynne å se på Russland som et naboland vi må utvikle gode forhold til – russerhatet må vekk og sanksjonene må fjernes. Er dere klare for dette?
Hilsen Nikolai Østgaard for Antikrigs-Initiativet.
Det skjer nå raske endringer i USA og Vestens forhold til Russland. Dette gjelder både sanksjoner og diplomati i forhold til Russland og ikke minst muligheten for en avslutning av krigen i Ukraina.
Dette gir et stort mulighetsrom mot en fredeligere og mer harmonisk verden.
For å gripe disse mulighetene kreves en grundig virkelighetsorientering, der Norge nå må innse følgende
- Krigen i Ukraina er tapt og forlengelse vil kun medføre mer lidelse for det Ukrainske folk. Dette var klart allerede for ett og et halvt år siden, da den Ukrainske offensiven førte til det motsatte.
- En varig fredsavtale må på plass, der Ukrainsk NATO medlemskap legges fullstendig dødt. Situasjonen på slagmarken kan ikke oversees.
- Alt snakk om en NATO eller EU fredstyrke er helt urealistisk og vil kun sette en fredsavtale i fare – den endelige løsningen vil da skje på slagmarken og føre til en langt dårligere avtale enn den som nå kan forhandles fram.
- En eventuell fredstyrke for å overholde avtalen kan kun skje i FN regi, dvs etter vedtak i FN sitt sikkerhetsråd.
Istedenfor en slik virkelighetsorientering hører vi jamring over å bli utestengt fra forhandlinger, men om Norge (og Europa forøvrig) skal kunne spille en rolle i det som foregår nå, må de faktisk kunne:
- Gjenåpne diplomatiske forbindelser med Russland.
- Stoppe sanksjonene mot Russland.
- Vende tilbake til rollen der godt naboskap står i fokus.
Norge og Europa har de siste tiår fullstendig underlagt seg USA, og hele deres legitimitet og ikke minst militærpolitikk er fullstendig avhengig av USA. Når så USA vender om, så står våre vestlige politikere ribbet for all troverdighet – og alle innser at bunnen faller ut.
