oss 150 kroner!
Nylig lekkede dokumenter avslører Washingtons pågående, skjulte fremstøt for regimeendring i Iran. Med millioner kanalisert inn i hemmelighetsfulle initiativer, har USA som mål å infiltrere sivilsamfunnet, manipulere politisk deltakelse og skape uro, alt mens de holder sine iranske mottakere hemmelig.
The Cradle, 11. februar 2025
En bombe av en lekkasje gjennomgått av The Cradle, avslører dybden av Washingtons langvarige kampanje for å destabilisere den islamske republikken.
I årevis har det amerikanske utenriksdepartementets fond for regionalt demokrati i Midtøsten (NERD), kanalisert hundrevis av millioner dollar inn i hemmelige operasjoner med sikte på å velte Teherans regjering – uten å lykkes. Detaljer om hvor disse pengene går og hvem som fordeler dem er vanligvis skjult. Denne lekkasjen gir imidlertid et sjeldent innblikk i NERDs siste plan for regimeendring.
Skjult finansiering av Irans opposisjon
Det aktuelle dokumentet er en hemmeligstemplet invitasjon fra det amerikanske utenriksdepartementet for anbud fra private kontraktører og etterretningstilknyttede enheter, som National Endowment for Democracy (NED) og USAID.
Invitasjonen sirkulerte diskret i august 2023, og ba om forslag til å «støtte iransk sivilsamfunn, borgerrettighetsforkjempere og hele det iranske folket i å utøve deres sivile og politiske rettigheter under og utover» neste års valgperiode, «for å øke levedyktige veier for demokratisk deltakelse».
NERD innkalte søkere til å «foreslå aktiviteter» som ville «styrke sivilsamfunnets innsats, for å organisere seg rundt spørsmål av betydning for det iranske folket i løpet av valgperioden og holde valgte og ikke-valgte ledere ansvarlige for innbyggernes krav».
Utenriksdepartementet ønsket også å utdanne innbyggerne om påståtte «feil ved iranske valgprosesser». Bidragene skulle «være spesielt oppmerksomme på å utvikle strategier og aktiviteter som øker kvinners deltakelse i sivilsamfunnet, påvirkningsarbeid, rettssikkerhet og innsats for godt styresett».
Dokumentet er fylt med høyttravende eufemistisk språk. NERD hevder å være forkjemper for «deltakende styring, økonomisk reform og fremgang for utdanning», med sikte på å dyrke «en mer lydhør og ansvarlig iransk regjering som er internt stabil og eksternt et fredelig og produktivt medlem av nasjonenes fellesskap». Med andre ord, nok en føyelig klientstat for vesten, som tjener imperialistiske interesser i Vest-Asia, i stedet for å utfordre dem.
NERD så for seg vellykkede søkere som skulle koordinere med «regjeringer, sivilsamfunnsorganisasjoner, samfunnsledere, ungdoms- og kvinneaktivister og grupper i privat sektor» i disse store planene.
Utenriksdepartementets finansiering vil produsere «økt mangfold av usensurerte medier» i Iran, samtidig som «tilgangen til digitale medier utvides gjennom bruk av sikker infrastruktur til kommunikasjon, verktøy og teknikker». Det ble spådd at dette ville forbedre «sivilsamfunnets evne til å organisere seg og forfekte innbyggernes interesser».
‘Menneskelige subjekter’
NERD så på Irans valgsyklus i 2024 og valgkampen som «muligheter» for infiltrasjon av sivilsamfunnet. Planen så for seg et nettverk av «sivile aktører» som var engasjert i valgstrategier som spenner fra «valgdeltakelse» til «ikke-valgdeltakelse» – med andre ord, enten mobilisere velgere eller undergrave valgdeltakelsen.
I mellomtiden ville «teknisk støtte og opplæring» bli tilbudt håpefulle kvinnelige, unge og etniske minoritetsledere på alle styringsnivåer – selv om ingen «for tiden tjenende» iransk regjeringsrepresentant var kvalifisert for hjelp.
Når det var på plass, håpet man at dette nettverket av iranske operatører for regimeendring, ville organisere «falske nasjonale folkeavstemninger» og andre «uoffisielle» politiske handlinger utenfor den islamske republikkens formelle strukturer, for å fremheve den påståtte forskjellen mellom regjeringens handling og offentlig vilje.
Iranere vil også få hjelp til å utarbeide «manifester» om lokalbefolkningens «udekkede behov og prioriteringer». Referanser til hvordan lammende amerikanske og EU-pålagte sanksjoner bidrar betydelig til offentlig misnøye i Teheran, var forutsigbart fraværende. I stedet sto det:
«Aktiviteter bør være upartiske og åpne for deltakelse fra et bredt spekter av grupper for å oppmuntre ulike aktører til å organisere seg rundt felles interesser … Alle foreslåtte aktiviteter må tydelig demonstrere en innvirkning på borgere og sivilsamfunnsgrupper i Iran. Støtte kan gis i landet, gjennom tredjelandsaktiviteter med iranske deltakere, eller virtuelt gjennom nettkanaler, men søkeren må demonstrere en direkte kobling til sivilsamfunnsaktører i Iran og evnen til å engasjere seg med disse personene trygt og effektivt».
Merkelig nok ble visse utgifter eksplisitt forbudt, inkludert støtte til «individuelle politiske partier eller forsøk på å fremme en bestemt politisk agenda i Iran», USA-baserte aktiviteter, akademisk forskning, sosiale velferdsprogrammer, kommersielle foretak, kulturfestivaler og til og med «underholdningskostnader», som «mottakelser, sosiale aktiviteter, seremonier, alkoholholdige drikker [og] guidede turer».
Det mest slående var at embargoen utvidet seg til «medisinsk og psykologisk forskning eller kliniske studier med menneskelige forsøkspersoner». Dette reiser foruroligende spørsmål om tidligere NERD-finansierte prosjekter: Har det vært forslag som involverer menneskelig eksperimentering på iranske eller andre utenlandske statsborgere? Ble forsøk på å bruke alkohol som et verktøy for destabilisering støttet tidligere?
‘Økende protester’
Det er fortsatt ukjent hvilke grupper som til slutt sikret seg NERD-finansiering til dette arbeidet for regimeendring. Hovedstrømsmediene hevder at slik informasjon angivelig er klassifisert på grunn av «risikoen aktivister står overfor fra Iran». Washingtons hemmelighold kan imidlertid ha mindre å gjøre med sikkerhetsbekymringer og mer med å tilsløre den tvilsomme karakteren av disse hemmelige operasjonene.
Teheran forbød klokelig, for lenge siden de innblandende, undergravende aktivitetene til amerikanske regjeringsorganer og etterretningsfronter på sin jord. Washington fortsatte imidlertid å støtte flere vestlig-baserte iranske «eksil»– og diasporagrupper, og tilknyttede frivillige organisasjoner, sivilsamfunnsgrupper og propagandaplattformer i utlandet.
Mens amerikanske embetsrepresentanter offentlig har erkjent denne innsatsen, blir detaljene – inkludert identiteten til sponsede grupper og enkeltpersoner – systematisk skjult.
For eksempel viser siden slettede, offentlige registre, at NED alene investerte minst 4,6 millioner dollar i 51 separate kontrarevolusjonære tiltak i Iran mellom 2016 og 2021. Dette inkluderte finansiering av fagforeninger, «styrking av uavhengig journalistikk», opprettelse av en juridisk publikasjon for å oppmuntre «advokater, jusstudenter og geistlige» til å agitere for «demokratiske» reformer, og flere initiativer opptatt av å «styrke iranske kvinner» i næringslivet, politikken og samfunnet.
Organisasjonen som har ansvaret for å levere et spesifikt initiativ ble navngitt i bare syv tilfeller – det vil si det Washington-baserte Abdorrahman Boroumand Center.
Identiteten til de resterende 44 mottakerne er fortsatt ukjent. En annen slettet NED-oppføring avslører at byrået i året før protestene i september 2022, brukte nesten 1 million dollar på ikke-avslørte prosjekter som satt søkelys på «menneskerettighets»-forkjempere i Iran.
Ikke en eneste deltakende organisasjon ble navngitt. For eksempel ble titusenvis av amerikanske dollar pumpet inn i en anonym enhet for å «overvåke, dokumentere og rapportere om menneskerettighetsbrudd». Organisasjonen ville dessuten:
«Arbeide tett med nettverket av menneskerettighetsaktivister [i Iran] for å bygge deres kapasitet innen rapportering, påvirkning og digital sikkerhet».
Utenlandsk innflytelse og kapringen av Irans protester
Det er uklart om denne uventede gevinsten på noen måte påvirket til masseuroen i Iran i september 2022, men NED holdt et ekstremt nært øye med hendelsene lokalt fra et tidlig stadium. Ei uke etter at demonstrasjonene begynte, oppfordret Endowment alle som er interessert i «dekning av de voksende protestene», til å følge den nevnte, gjentatte tilskuddsmottakeren, Abdorrahman Boroumand Center. Mens iranske protester i utgangspunktet skapte generell vestlig mediedekning, forsvant de like raskt og brått som de begynte.
I en bitter ironi ble demonstrantenes energi betydelig dempet på grunn av vestlige aktørers frekke utnyttelse av omveltningene. Forbitrede aktivister klaget åpent over at deres sak hadde blitt «kapret» av utenlandske elementer.
Den mest fremtredende av disse USA-baserte agitatorene er Masih Alinejad, en iraner i eksil som har høstet hundretusenvis av dollar fra amerikanske regjeringsorganer, for propagandaoperasjoner mot Teheran. Å feilaktig proklamere seg selv som å «lede» protestbevegelsen i den islamske republikken, var tilsynelatende tilstrekkelig til å avskrekke ytterligere handling fra lokalbefolkningen på bakken.
Dette avslører hovedgrunnen til at Washington skjuler mottakerne av sin finansiering for regimeendring: Irans historie med å motsette seg vestlig innblanding gjør innbyggerne dypt mistenksomme overfor utenlandsk innflytelse. Skjult amerikansk støtte eroderer legitimiteten til opposisjonsbevegelser og gir næring til nasjonalistisk motstand.
Ironisk nok rapporterte Washington Post nylig at mange iranere, på tvers av ideologiske skillelinjer, ser på Trump-administrasjonens frysing av finansiering til regimeendringer som en mulighet for meningsfull politisk utvikling.
I den tidligere amerikanske presidenten Joe Bidens siste år i embetet, ba Det hvite hus om ytterligere 65 millioner dollar til NERDs operasjoner, som skissert i det lekkede anbudet. Men med denne finansieringen nå i limbo, befinner Irans vestlig-støttede opposisjon – i stor grad avhengig av utenlandske subsidier – seg i en tilstand av lammelse.
Som et resultat kan en betydelig hindring for ekte diplomatisk engasjement mellom Washington og Teheran ha blitt fjernet. De kommende månedene kan avsløre om dette skiftet åpner nye veier for dialog – eller bare markerer en midlertidig pause i USAs langvarige søken etter regimeendring i Iran.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:
Leaked documents expose US interference projects in Iran
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
