oss 150 kroner!
Janna Johnsen er født og oppvokst i Russland og i dette leserbrevet forteller hun hvorfor hun reagerer på omtalen av Russland i norske medier. Red.
Fra norske massemedier hører vi ofte at Russland er “et regime” og Vesten “et demokrati”. Putin «forfølger opposisjonen”, fordi Russland er “et regime”. Når Putin foretar intervensjoner i andre land er det “grusomt”, fordi Russland er “et regime”. Alle massemedier i Russland er kontrollert av staten, fordi Russland er “et regime”. Men er Russland virkelig “et regime”? Finnes det fakta som underbygger denne påstanden?
Leserbrev.
Jeg som er født og oppvokst i Russland har alltid fulgt med landets politiske og samfunnsmessige utvikling og opplever ikke Russland som “et regime”. I den russiske Grunnloven står det at Russland er “en demokratisk føderal rettsstat med en republikansk styreform”. Makten er delt inn i lovgivende (Føderalforsamlingen), utøvende (Regjering) og rettslig (Domstoler). Presidenten er statens overhode og blir valgt gjennom et direkte valg for en periode på seks år. Det skrives mye i Norge om en angivelig “valgfusk” under presidentvalg i Russland, men alle meningsmålingene viser at valgresultatene gjenspeiler folks preferanser.
Føderalforsamlingen består av Føderasjonsrådet (representanter fra ulike deler av Russland) og Statsduma (450 folkevalgte). Føderale lover vedtas av Statsdumaen, blir godkjent av Føderasjonsrådet og godkjennes og signeres av presidenten. Statsdumaen kan overstyre vetoretten til Føderasjonsrådet og presidentveto. Regjeringsoverhodet utnevnes av presidenten med samtykke fra Statsdumaen. Som vi ser, makten utøves hovedsakelig av folkevalgte, og ikke av en “president-diktator”, slik det fremstilles i de fleste norske massemedier. De høyeste rettslige organene i Russland er Den konstitusjonelle domstolen og Høyesterett. Påtalemyndigheten i Den russiske føderasjonen er ikke en del av rettssystemet og er uavhengig av alle myndighetsgrener.
Statsmakt i ulike deler av Russland utøves av egne myndigheter som i henhold til Grunnloven er uavhengige. Lokalt selvstyre utføres av innbyggerne gjennom folkeavstemninger, valg, online avstemninger, gjennom folkevalgte og andre lokale myndigheter. Slik, gjennom direkte folkedeltakelse realiseres demokrati i Russland, men dette er ikke så kjent i vestlige land.
Det er nå 24 partier registrert i Russland, og 23 av dem deltok i valget til Statsdumaen i 2024. Per dags dato er 5 partier representert i Dumaen, 4 av disse er opposisjonspartier til Putins parti, slik at påstanden om at “det finnes ingen opposisjon” i dagens Russland holder ikke mål. I en situasjon hvor 80% av russerne stoler på Putin er det 19% som ikke gjør det, som utgjør nesten 28 millioner mennesker. Klart at blant et så stort antall motstandere finnes det alltid noen som har ekstreme holdninger og tyr til vold og kriminalitet. Når disse blir arrestert og fengslet kommer den vestlige massemedia med meldinger om at “Putin forfølger opposisjonen”. En del av disse er tett knyttet til ekstremistiske og kriminelle nettverk og blir tatt av dage av sine egne, mens medier i Norge er snare med å komme med oppslag “drept av Putin”. Slik var tilfelle med f eks Nemtsov, Politkovskaia og Navalnyi. Bøker av disse “opposisjonelle” er dessuten i fritt salg i Russland. Jeg savner å se systemkritiske bøker av den norske opposisjonen. Russland er heller ikke i toppen av lista når det gjelder drepte og fengslete journalister. Det er et Nato-land og EU-kandidat Tyrkia som har flest fengslete journalister i verden.
Det skrives også mye om russiske “statskontrollerte” massemedier. De absolutt fleste massemedier i Russland eies av private investorer og er herved uavhengige av staten. De finnes en del utenlandske massemedier i Russland, og opposisjonen har egne TV- og radiokanaler (det ser vi ikke i Norge).
Mediafriheten er garantert av den russiske Grunnloven: «frihet til massemedier er garantert, sensur er forbudt.» Dette betyr at staten ikke har lov til å blande seg inn i den redaksjonelle linjen, selv ikke i statlige medier, som det er et fåtall av. Russland har ingen mekanismer for skjult statlig kontroll (slik som pressestøtten i Norge) og massemedier står derfor fritt til å kritisere myndighetene i ganske krasse uttrykk. Dette gjør de kontinuerlig. Jeg har selv sett hvordan Putin blir truet og hånet på de største TV-kanalene, det oppfordres til bevæpnet opprør i beste sendetid, publikumet ringer og skjeller ut utenrikspolitikk under debatter – det som er helt utenkelig i “demokratiske” land som Norge. Selv om de norske massemedier påstår at “man blir fengslet i Russland bare at man prøver å kritisere Putin”, er situasjonen slik at man må bryte loven med handlinger for å bli arrestert. At så mange tør å både protestere og kritisere myndighetene – noe man knapt ser i Norge – viser at det ér demokrati og ytringsfrihet i Russland. Det er mange svakheter i det russiske systemet (akkurat som i andre land), men det er ikke noe “regime” styrt av en “diktator”.
https://журналистика-обучение.рф/статистика-убитых-и-преследуемых-жур
http://duma.gov.ru/duma/factions/
https://www.statista.com/statistics/1092757/russia-trust-in-vladimir-putin/Russiske medier:
markert med gult: utenlandske
markert med brunt: opposisjonelle
markert med hvitt: samfunnsrelaterte
markert med blått: statlige
markert med rødt: ulike privat-eide
Dette innlegget ble refusert av avisa Klassekampen.
