oss 150 kroner!
Før jul fikk jeg et lite hyggelig betalingskrav på epost. Nærmere sju tusen kroner. Grunnen var angivelig misbruk av et bilde: «Urettmesssig og i strid med lova».
I nyhetsbrev nr 13 (1.12.24) illustrerte vi artikkelen «Hvorfor Nei til EU når ja til EØS?», med et bilde fra Nei til EUs landsmøte.
Bildet viste salen og deltagerne. Bildet er publisert på Nei til EUs nettside, og finnes også her.
At bildet ble gjengitt uten tillatelse, var brudd på åndsverkloven. I tillegg hadde jeg ikke spurt om tillatelse på forhånd. Dette førte til at avsenderen, som tok utgangspunkt i Norsk Journalistlags veiledende satser, fant det rimelig å doble pengekravet.
Om kravet ikke ble betalt innen et par uker for dette «forsettelige» og «grove brudd» på Åndsverkloven, var strafferammen tre års fengsel.
Hvem var så avsenderen?
Nei til EU? Nei.
Fotografen? Ja.
Hvem var så fotografen?
Nei til EUs mangeårige informasjonsrådgiver Sindre Humberset.
Hvor skulle pengene betales?
Til Humberset sin private bankkonto.
Vi forstår at fotografer og journalister som lever av sine bilder og artikler, må kunne kreve vederlag for sitt arbeide.
Spesielt om kommersielle interesser tjener penger på deres «åndsverk». Noen ganger blir sånt oppdaget, andre ganger ikke.
Det bryter også med regelverket ikke å opplyse om opphavspersonen. Hvem skrev artikkelen? Hvem tok bildet?
Når det gjelder dette siste, tar jeg gjerne selvkritikk: Fotografens navn ble dessverre uteglemt. Navnet skulle vært oppgitt.
Å få sitt navn under bildet, var imidlertid underordnet for Humberset sitt krav. Det var bruken av bildet, og uten å ha spurt han om lov på forhånd, som var hans klagepunkter. Om han hadde gitt oss forhåndstillatelse, ville kravet muligens vært på det halve. Uansett – en stor pengesum for et nyhetsbrev som drives på rent idealistisk basis uten profitt-motiv, og som ikke har inntektskilder.
Det nevnte «åndsverk»-bildet, ble knipset av Humberset.
I arbeidstiden.
I arbeidstiden blir han, som heltidstilsatt, lønnet av mine og andres kontingentpenger.
Er det greit at Humberset kan drive «butikk i butikken»? Selge bilder han har tatt i forbindelse med sin jobb i Nei til EU og putte fortjenesten i egen lomme?
Jeg mener nei, og trodde først at Humberset sin epost-konto var hacket. At kravet kom fra «nettpirater», fra andre enn han.
Humberset er ikke den eneste som har prøvd seg og krevd honorar for bilder brukt i vårt nyhetsbrev. Selv om kravet fra han har vært det drøyeste hittil.
Jeg tok feil. Kravet var med vitende og vilje sendt av informasjonsrådgiveren.
Styret Drammen Nei til EU – der jeg er medlem – tok saken opp med NtEU-leder Frogner. Jeg har i ettertid fått vite at Frogner var overrasket, og at han på neste styremøte i Nei til EU vil avklare rettighetsforholdene til bildematerialet som organisasjonen rår over. Dette møtet er ennå ikke avholdt.
Nei til EU legger bilder ut på ei nettside som heter Flickr. På det tidspunkt vi publiserte landsmøtebildet, ga Nei til EU generell bildebruk-tillatelse: «Pressebilder til fri bruk kan lastes ned fra vår Flickr side.»
Denne teksten er nå fjernet.
Humberset opplyser at den tidligere fri-bruk-tillatelsen forlengst er trukket tilbake, uten at han, som Nei til EUs fremste informasjonsrådgiver, oppdaterte opplysningene. Grunnen til at det ble slutt på fri bruk var visstnok «misbruk», noe han ikke har utdypet nærmere.
Det burde være selvsagt at relevante bilder tatt av Nei til EU-ansatte i arbeidstiden, er Nei til EUs eiendom. Og at fylkeslag og lokallag fritt må kunne bruke bildene uten spesiell tillatelse.
Da vårt nyhetsbrev ble utgitt av Drammen Nei til EU, var dette med publisering av bilder fra Nei til EUs nettsider aldri noe problem. Så vedtok avgående Nei til EU styre at Drammen Nei til EU ikke lenger kunne utgi flere nyhetsbrev i lokallagets navn. Nyhetsbrevet fortsatte , men nå uten tilknytning til lokallaget.
Dermed ble det også fritt fram å behandle oss som «utenforstående», noe Sindre Humberset har utnyttet. Nå kunne han suverent bestemme hvilke andre som kunne bruke NtEU-bilder tatt av han, og kreve vederlag inn på sin privatkonto. Eiendomsretten var hans.
Om dette er etter avtale med Nei til EU eller ikke, kjenner jeg ikke til.
Lignende pengekrav er også kommet til andre EU-motstandere. Nettavisen steigan.no, som i likhet med vårt nyhetsbrev boikottes av Nei til EU sentralt, har fått krav av samme størrelsesorden. En gang fordi de publiserte framsida på en løpeseddel som vi hadde gjengitt i vårt nyhetsbrev. Nå sist gjenga de logoen til høstens landsmøte, også tatt fra vårt nyhetsbrev. Løpeseddelen finner du her. Logoen her.
Å knekke uønska meninger og frittalende skribenter med høye pengekrav, er i mange land en mye brukt metode for å knekke ytringsfrihet og opposisjon. Sånt er snarere trakassering enn forsvar av Åndsverkloven. At jeg skulle oppleve sånt fra en ledende ansatt i en organisasjon jeg har vært mangeårig medlem av, var uventet.
Saken reiser mange prinsippielle spørsmål:
- Bør det være tillatt for Nei til EUs informasjonsrådgiver – eller andre i organisasjonen – å drive «butikk i butikken»? Det vil si å bruke sin posisjon i Nei til EU for å skaffe seg egne fordeler?
- Hvordan kan informasjonsrådgiveren i Nei til EU, en organisasjonen som hevdes å være både inkluderende og mangfoldig, forsvare høye pengekrav mot medlemmer som i god tro gjengir materiell fra organisasjonen?
- Nei til EU sliter med å få publisitet for argumenter mot EU/EØS i EU-debatten. EU-motstanden trenger blest og markedsføring – ikke trusler om rettslige skritt – for å bli sterkere. Er det riktig å straffe EU-motstandere som bidrar til bredde og nyansering av EU-debatten?
Hvorfor ikke være på tilbudssiden framfor å velge en konfrontasjonslinje med bøter og trusler om rettssak?
- Hvorfor overtar ikke Nei til EU selv kontrollen med alt produsert materiell, framfor å la enkeltpersoner innafor organisasjonen bestemme over hva det eventuelt skal koste å bruke et bilde, en illustrasjon eller artikkel – for så etterpå putte pengene i egen lomme?
Nei til EU ville her antageligvis tjent på å følge en liberal praksis – både overfor vårt nyhetsbrev, steigan.no og andre ikke-kommersielle nettsteder som kjemper mot EU/EØS.
Hvordan gikk det så med Humbersets private erstatningskrav?
Saken løste seg før den kom lenger.
Humberset trakk kravet.
Kanskje skjønte han at det ble for drøyt å kreve betaling for et bilde som var til fri bruk?
Samtidig advarte han: Om vi i framtiden bruker «innhold utan løyve», må vi være forberedt på nye krav.
Er Nei til EU tjent med en sånn informasjonsrådgiver?
Jan Christensen
Tilføyelse:
3. desember i år krevde kommunikasjonsrådgiver Sindre Humberset i Nei til EU 6840 kroner av steigan.no fordi vi hadde brukt deres landsmøtelogo i et innlegg som omtalte deres landsmøte! Vi avviste kravet og kort tid etter trakk han det.
Red.
