Legemiddelindustriens hånd over forskningen

0
Den farmasøytiske industrien korrumperer forskningen og helsevesenet.

Da produsentene selv betalte for studien, virket medikamentet plutselig bedre.

Dette skriver Helsemagasinet.

Hvor godt virker egentlig medikamentene vi bruker? Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Slike studier krever imidlertid mye tid og penger. I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser. Det betyr at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser.

Kan det påvirke resultatene?

En forsker fra USA har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har både sett på studier som sammenlikner medikamentene med placebo og undersøkelser som setter to medikamenter opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medikamentet som ble undersøkt. I andre tilfeller ble de finansiert av det offentlige eller andre uavhengige kilder. Forskeren sammenliknet studier med likt oppsett, men ulik finansiering.

Antidepressiva

Et eksempel er antidepressivet Efexor, som ble lansert i 1993. I de 15 etterfølgende årene ble det gjort mange randomiserte, kontrollerte studier som sammenliknet virkningen av Efexor med det kjente medikamentet Fontex/Fluoxetin (Prozac). De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte at Efexor virket bedre enn Fontex/Fluoxetin.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 25. oktober.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forsking.

Vår kommentar:

Det er et velkjent problem at studier produsert av noen som har finansielle interesser i utfallet av studiene, enten det er farmasøytisk industri eller telekombransjen, har lettere for å få resultater som er gunstige for industrien.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forskingen på ulike produkter. 

Helsemagasinet/IM


Helsemagasinet følger godt med på helse, kosthold og ernæring. De trenger både støtte og abonnenter.


Sponsorer fra legemiddelindustrien dominerer klinisk kreftforskning på et nivå som har økt «dramatisk» fra flere tiår tidligere, ifølge en studie publisert i The Journal of Clinical Oncology.

Bransje-sponsede studier registrerte over åtte ganger flere pasienter enn føderalt sponset forskning mellom 2018 og 2022. For forskning på voksne registrerte industrisponsede studier nesten 10 ganger flere pasienter.

Forrige artikkelGjensyn med 1984 – del 2
Neste artikkelDet hvite hus vil godkjenne massivt våpensalg til Israel
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.