
Dette er 149. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold, som Syria og Israel.

19. desember
”While trampolining, she hit the ceiling too many times.”
Annalena Baerbock er Tysklands utenriksminister: Fant ikke Olaf Scholz noen som er mindre egnet?
Baerbock har gjort seg til latter flere ganger, som da hun var i Kina med pekefingeren sin og skulle straffe Kina fordi de ikke vil være med på krigen mot Russland. Men denne historien er nesten for ‘god’ til å være sann. Det vil si at den er skremmende, om hvordan Tyskland har blitt, hvis historien er sann. Jeg må ta det forbeholdet.
Historien tar utgangspunkt i at Baerbock er glad i hoppe på trampoline. Det skal ha fått en pensjonert tysker til spøkefullt å kommentere at hun må ha slått hodet for mange ganger i taket når hun har hoppet på trampolinen (og at det forklarer dumheten hennes).
Jeg har sett mange tegn til at Tyskland (og andre europeiske land) har blitt mer autoritære. Men dette overgår alt jeg hittil har hørt. For denne spøken førte til at pensjonisten har fått 800 dollar i bot, over 8000 kroner!!! I kommentarene i tråden trekkes sammenligninger med Hitlers tredje rike.
Seinere samme dag:
Russofobi, det gode hatet, lønner seg. I Estland som i Norge og andre NATO-land.
Kaja Kallas har blant annet tatt til orde for å dele opp Russland i småstater. RT kalte henne i går «Queen of Russophobia», mens norske medier og politikere smisker for henne. Særlig etter at den tidligere estiske statsministeren ble opphevet til EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (‘utenrikssjef’) OG visepresident i Europakommisjonen.
Nå sier hun at vestlige ledere, og andre, må slutte å oppmuntre Zelensky til å slutte fred med Russland. https://www.ft.com/content/6231f02b-9f6e-4054-a461-4c99e8e16f94
Seinere samme dag:
Endelig er Klassekampen på saken, som jeg har omtalt både før og etter at jeg var i Georgia under valget 26. oktober:
«Valget var altså rent etter georgisk standard. Likevel nekter vestlige land, inkludert Norge, å anerkjenne valget».
Hvorfor? Fordi Regjeringen (Norge), ved Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide, og de fleste andre NATO-lands regjeringer ønsker å styrte regjeringen for å innsette marionetter, som de kan bruke mot Russland.
Ønsker Støre og Eide virkelig det eller er de bare nyttige idioter for topplederne i USA, NATO og EU? Uansett er det uansvarlig og farlig politikk de fører, som bryter med Folkerettens bestemmelser om lands rett til indre sjølstyre.
Klassekampen skriver videre at demokratinivået er bedre «enn under Mikheil Saakasjvilis UNM, som sannsynligvis vil overta ved et maktskifte».
Regjeringen og Stortinget fører altså en politikk som vil svekke Georgias demokrati om den lykkes. Og det er i beste fall. For hvis de klarer å styrte den nyvalgte regjeringen vil det sannsynligvis bli krig i Georgia også. Og jeg spør igjen: Ønsker Støre og Eide, regjeringen og Stortinget virkelig det eller er de bare nyttige idioter for topplederne i USA, NATO og EU? De kan i hvert fall ikke si at de ikke ble advart.
«Verdensbankens indeks og World Justice Project viser at demokratinivået er middels, men har holdt seg stabilt. Mediene er frie, men utfordringer gjenstår. Den systematiske fangetorturen som førte til mange saker ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg er borte. Ingen saker om fangemishandling har kommet inn til domstolen under GD. Politivolden i avhør under UNMs regime var i en helt annen divisjon enn hva demonstrantene opplever nå, om sistnevnte fortsatt er kritikkverdig».
Jeg har vært forsiktig med å si noe pent om Georgisk Drøm, bortsett fra at det er klokt av dem å føre en nøytralitetspolitikk. Men her får GD faktisk en ganske god attest.
«Det som skjer, bør heller ses i lys av stormaktspolitikk. Georgia har siden 2012 valgt en pragmatisk linje overfor Russland, ikke ulikt under Eduard Sjevardnadze. Landet fikk i 2013 gjenåpnet eksporten av landbruksvarer til sin nordlige nabo, og det er grunnen til at Georgia har holdt seg utenfor de vestlige sanksjonene».
Og så kommer det som jeg har vært mest opptatt av, og som nå bekreftes av Klassekampen:
«Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Vesten avvist enhver mellomvei mellom Øst og Vest. Dette danner bakteppet for dagens situasjon». Eller for å si det på en annen måte: USA/NATO/EU aksepterer ikke at land kan være nøytrale og har prøvd å få med seg Georgia mot Russland.
«EU-medlemskap har aldri vært skikkelig debattert i Georgia. Tamta Gelashvili og Nika Arevadze skriver i Klassekampen 18. desember at grunnloven «til og med» slår fast medlemskap som et mål. Men målet ble innskrevet nettopp for å kvele en gryende EU-debatt. I dag innser flere at medlemskap ikke bare er et gode, og GD har scoret stort på å stå imot presset fra Brussel».
Altså er det ikke sikkert at det lenger er så høy oppslutning om EU i Georgia. Den ble sagt å være 80% for rundt et år siden.
Seinere samme dag:
Det å få oss til å ønske krig er journalisters jobb. Hvem ellers kan gjøre det? Det må i så fall være politikerne. Men så er det jo mediene/journalistene som er deres talerør, forsterkeranlegg.
Er det hunden som logrer med halen eller halen som logrer med hunden? Det varierer nok en del fra tilfelle til tilfelle, fra politiker til politiker og fra journalist til journalist. Men alle vet hva som er lønnsomt for karrieren: krig. Det er uendelig mye penger å tjene på krig, lite eller intet å tjene på fred (den såkalte fredsprisen er det ofte krigshissere som får).
Ingen kan klandre Simen Ekern (NRK) for at han ikke gjør nok for å holde krigslysten opp i det norske folk. Det jeg sikter til nå var på NRKs Dagsnytt 18. Og det ble gjentatt to ganger under Dagsrevyen like etterpå.
Sigurd Falkenberg Mikkelsen, som er NRKs utenrikssjef, bør skamme seg over å holde på med slik krigspropaganda. Særlig nå som ukrainerne ønsker øyeblikkelig fred. Han og Ekern, samt en mengde andre norske ‘journalister’ og redaktører bør skaffe seg et ærlig arbeid. Følg gjerne Ulfkottes gode eksempel.
Udo Ulfkotte, en tysk journalist, klarte til slutt ikke å holde på sånn. Så han hoppa av en lukrativ karriere, à la den Ekern og Mikkelsen har, og begynte å fortelle sannheten. Han tjente ikke så mye penger på det. Men han kunne i det minste rette ryggen og føle god samvittighet. Her min omtale av boka hans:

20. desember
«Trump vil be Nato-land om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar» (NRK).
Hvorfor sier Trump dette? Fordi han vet at pengene for det meste vil bli brukt på å kjøpe USA-produserte våpen. Norske regjeringer og Stortinget lar seg lure, hver eneste gang.
Jeg sier det igjen: det er for lite politikerforakt i Norge.
Seinere samme dag.
Hitler ønsket å bruke Russland som «Lebensraum». Og sionistene erklærte lenge før Israel ble opprettet at de ønsket et langt større Israel enn det FN anerkjente i 1948.
Beruset av suksessen med å stjele enda mer land fra Syria, som Israel har gjort i det siste, sa The Times of Israel det rett ut, med nøyaktig samme begrep som Hitler brukte. Hvem hjelper Israel med dette? NATO-land med USA i spissen. Men det er Russland vi blir indoktrinert til å hate.
The Times of Israel skal riktignok etter hvert ha fjernet artikkelen, ifølge Glenn Diesen.

Seinere samme dag.
Norske medier har fôret oss med historier om massegraver i Syria, med hele 100.000 mennesker. Uten fnugg av bevis har de sagt at ‘Assad’ begikk drapene.
Det at mange av de som eventuelt ligger i gravene kan være islamistiske fremmedkrigere/terrorister som ble importert og lønnet av NATO-land, Saudi Arabia og Qatar sier de INTET om. Heller ikke noe om at det kan være syriske regjeringssoldater som ligger i gravene, drept av NATOs jihadistiske fremmedkrigere. Begge deler er mulig.
Jeg gjentar: uten fnugg av bevis. For faktum er at norske medier ikke trenger bevis så lenge deres storebrødre i USA har gitt dem ‘marsjordre’. Da kan de juge dagen lang uten konsekvenser.
Ja, det er ille. Men det er sant. Og det er mulig fordi de færreste norske journalister skjønner hva de er med på. De gjør bare det de får beskjed om, og ikke minst det som lønner seg. Sannsynligvis vil de ikke vite hva de er med på.
Historiene om massegravene er nemlig del av propagandaen som brukes for 1) å kamuflere/rettferdiggjøre NATO-landene og Israels krig mot Syria siden 2011. 2) å få oss til å glemme/godta Israels pågående folkemord på palestinerne. 3) at vi skal glemme/godta at Israel, Tyrkia og USA stjeler stadig mer av Syrias landområder og at USA fortsetter å stjele Syrias olje med mere, som USA har gjort de siste ti åra.
Clayton Morris og Dan Cohen er på saken. De gjør den jobben norske og andre journalister bør gjøre.
oss 150 kroner!


