oss 150 kroner!
Kapitaleiernes visjon for den fasen den vestlige kapitalismen er inne i nå, begynner å bli godt forankret hos borgerskapet i de vestlige kapitalistiske landene. Den gjennomføres riktignok på forskjellig måte i de forskjellige landene. Jeg skal se litt på Tyskland og USA i denne artikkelen. To land i hver sin ende av hvordan visjonen gjennomføres.
Først et kort resyme av selve visjonen. Den ble for vestlige kapitalistiske land, formet i 2019–2020, og var innrettet på å finne områder hvor det offentlige kunne sponse virksomhet som ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt. Etter at fasen med privatbankenes dannelse av et gjeldsberg var over i slutten av 2019, måtte kapitaleierne finne nye kilder til sponsing. Det grønne skiftet og militærindustrien ble tidlig utpekt til de to viktigste sektorene. Disse ble senere supplert med digitalisering og AI, særlig etter at USA innledet sin krig mot Kina på dette området, i frykt for å bli utkonkurrert også der. Vi kan vende oss til Draghi-rapporten (del A s06-s07) om konkurranseevnen i Europa, for en rask oppsummering av de tre hovedstolpene i kapitaleiernes visjon. Rapporten skisserer tre områder for satsing i EU.
- Først – og viktigst – lukke innovasjonskløften til USA og Kina som finnes i avansert teknologi. Les digitalisering og AI.
- Det andre området er dekarborisering og konkurransedyktighet. Les kapitaleiernes versjon av det grønne skiftet.
- Det tredje området for handling er sikkerhet og redusert avhengighet. Les militarisering, og økt militærproduksjon.
Disse områdene er valgt av tre hensyn i de vestlige kapitalistisk landene.. Det ene er muligheten for å skaffe politisk oppslutning rundt disse målene i det arbeidende folket, det andre er å sikre oppslutning rundt landenes kapitaleiere og borgerskap, og det tredje er å bringe EU og andre land inn i USA folden gjennom å prioritere digitalisering og AI.
Hvordan gjennomføres kapitaleiernes visjon i USA og Tyskland?
USA er det landet som har vært ivrigst til å bruke penger til disse formålene. I og med at dollaren ligger høyest i valutahierarkiet, har økning av dollarmengden minst konsekvenser – men den har konsekvenser. Tyskland er det landet i EU som til nå har hatt mest fordel av euro som valuta, og i de ganske gode tidene som har vært, har Tyskland kjørt land som Hellas og Italia til veggs, i forhold til at de hadde lånt for mye penger. Bordet fanger, så nå forsøker Tyskland å følge regelen i EU om at samlet statlig gjeld ikke kan overstige 60% av BNP, og ikke øke med mer enn 3% av BNP i året. USA har økt sin gjeld med 56% siden 2020, mens Tyskland har økt sin mye mindre, med 27%. Denne store forskjellen i offentlig finansiering i den nåværende fasen, har gitt en myk og en hard landing etter pandemikrisen som innledet den fasen med offentlig sponsing av kapitaleierne, som den vestlige kapitalismen er i nå. Den myke landingen står naturlig det landet som har brukt mest penger til å sponse kapitaleierne for – USA, og motsatt, den harde landingen står naturlig nok Tyskland for.
Under er veksten i BNP siden 2020. Vi ser at Tyskland har 5 kvartaler med reduksjon av BNP etter 2020, mens USA har1 kvartal, og langt bedre vekst enn Tyskland.
Kvartalsvis vekst i BNP i Tyskland
Kvartalsvis vekst i BNP i USA
Hva skjer videre?
Man trenger ikke være stor spåmann for å forstå at diskusjonen om statlig gjeld kommer til å hardne til i Tyskland. Tyskland ønsker å bruke mer penger til militære, til Ukraina, til kapitaleiernes versjon av det grønne skiftet osv. Hvis det skal skje, uten vekst og uten å låne penger, så må de hente pengene fra det tyske arbeidende folket. Det kan bli spennende.
USA er totalt avhengig av å låne penger for å holde skuta flytende. De er i ferd med å miste kontrollen over både rente og inflasjon. I både Tyskland og USA er det store flertallet sysselsatt med tjenester. For å ta igjen noe av det tapte i inflasjonen og den høye renta, øker lønningene i tjenestesektoren, noe som fører til den høye inflasjonen på tjenester som ligger rundt 4% i begge landene.
Inflasjonen for varer, energi matvarer mv, har avtatt, men hva hjelper det når inflasjonen på tjenester holder seg høy?
Det virker også klart at USA må belage seg på høye renter for å få låne penger. Den høye tjenesteinflasjonen, supplert med Trumps eventuelle nye tollavgifter, vil sannsynligvis føre til at den samlede inflasjonen i USA fortsatt vil holde seg ganske høy. Det vil igjen føre til at USA er nødt til å holde styringsrenta fra sentralbanken høy, noe som igjen vil føre til at dollarkursen holder seg høy. Høy dollarkurs og høy rente kommer til å gi USA store problemer. Høy dollarkurs gjør amerikanske produsenter mindre konkurransedyktig i forhold til andre land, vedvarende høy rente på det enorme gjeldsberget som finnes i USA vil føre til økning i konkurser. Antallet konkurser (se graf under) er både i USA og Tyskland på vei tilbake til nivåer som vi kjenner fra før pandemikrisen, hvor nivået falt først som følge av massive offentlige pandemisubsidier og som følge av prisøkninger som førte til inflasjonsbølgen.
Konkurser i USA
Konkurser i Tyskland
Oppsummert kan vi si at til tross for to forskjellige strategier, den ene med solid offentlig sponsing av kapitaleierne i USA og den andre med mer påholden offentlig pengebruk i Tyskland, er begge land i fin fart mot den virkelig harde landingen. Resepten fra Mario Draghi er gammelt nytt i kapitaleierkretser. At Draghi klarer å forveksle statlig sponsing av kapitaleiere med innovasjon, og i tillegg blir møtt med stående applaus for det, sier litt om borgerskapets propagandamaskineri i Europa og om hva slags politikere kapitaleierne holder seg med.
