oss 150 kroner!
Regjeringa i Norge legger EU godkjenninger til grunn, godkjenninger hvor norske klimaforhold ikke er med i forskninga. Det er godt at det av og til blir forska mer på dette, denne gangen er det gjort av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Lengden på vekstsesongen i landet vårt betyr at det hvert år tar minst 60-140 dager mer tid for effektiv biologisk nedbrytning av plantevernmidler i jord her i nord enn i det sentrale og sørlige Europa.
NIBIOs nyeste studier kaster nytt lys på dette og kommer med nye tall på nedbryting av plantevernmidler som er godkjente og brukes i Norge.
I et prosjekt som NIBIO har gjort kommer de fram til at lave jordtemperaturer fører til redusert mikrobiell aktivitet og dermed redusert mikrobiell nedbryting av plantevernmidler.
Prosjektet har demonstrert at plantevernmidler i gruppen «soppmidler i norsk jord» brytes ned langsommere jo lengere vinteren blir. Nedbrytning, ved mikrober i jorda, av soppmidlene propikonazol og boskalid er svært liten på de to nordligste lokalitetene (Stjørdal og Tromsø). Mengden soppmidler trenger over 1000 dager på å bli halvert her.
Soppmidlene er i hovedsak sterkt bundet i det øverste laget i jorda (0-10 cm sjiktet), men funn i dypere lag viser at det kan være risiko for at soppmidlene lekker ut over tid. Langsom nedbryting av plantevernmidler gjør at oppholdstiden, eller persistensen, til plantevernmidlene i jorda øker og kan føre til mer utlekking og utvasking av plantevernmidler til grunnvann og overflatevann her i nord.
Forskning som er gjort og ligger til grunn for godkjenningen i EU rundt nedbryting av giftstoffer viser seg å ikke ta hensyn til klimaforhold.
NIBIO skriver dette:
Ugrasmidlene Ariane S, Kinvara og Matrigon inneholder det aktive stoffet klopyralid. Nå viser målinger og beregninger at nedbryting av stoffet tar lang tid i norsk klima. Rester av klopyralid sitter dessuten igjen i halm. Jordarbeiding om høsten anbefales for å fremskynde nedbryting av klopyralid dersom det skal dyrkes vekster som kan ta skade av midlet året etter.
De tre ugrasmidlene Ariane S, Kinvara og Matrigon inneholder det aktive stoffet klopyralid. Midlene brukes til bekjemping av tofrøbladet ugras i korn, raps, hodekål, mais, fôrraps og gras i grøntanlegg i Norge. Matrigon er i tillegg godkjent brukt i jordbær, solbær, rips, stikkelsbær, kepaløk, grasmark, gran i pottebrett og i juletreproduksjon.
Våre analyser viser imidlertid at klopyralid havner på avveie, forklarer forsker Marit Almvik.
Hun forteller at NIBIO har påvist klopyralid i norsk honning og i en rekke ulike organiske gjødselvarer basert på blant annet husdyrgjødsel. Husdyr som spiser halm fra kornåker behandla med disse midlene skiller ut klopyralid i husdyrgjødsla.
Vi begynte derfor å lure på om klopyralid kunne være mer persistent i jord og plantemateriale enn tidligere antatt, forklarer Almvik.
Regjeringa har lagt godkjenningen i EU kommisjonen til grunn for sin godkjenning og den baserer seg sjølsagt på forskning i varmere strøk.
NIBIO avslutter med:
Prosjektet har vist at klopyralid kan være mer persistent i jord og planterest under norske forhold enn det EU-godkjenningen legger til grunn.
Rapporten kan leses her:
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/3159170
Det brukes mye sprøytemidler i landbruket over hele verden, landbruket er et lukrativt marked for de store agrokonsernene og effektivitetskravene til bøndene gjør bøndene avhengig av disse. Konserner som selger agrokjemi, har overbevist store deler av verden om at gift er nødvendig for å skaffe nok mat.
Disse sprøytemidlene kan føre til skader på jorda, vann og biologisk mangfold. Insekter, blomster og mikroorganismer dør, de som skulle være matproduksjonens gode og gratis hjelpere. Vi har strenge regler for bruk og vi har lært underveis og noen land er strengere enn andre.
Økologisk Norge skriver på sine hjemmesider at i 76% av prøvene tatt i bekker og elver i norske jordbruksområder 1995-2010 ble det påvist 51 ulike sprøytemidler.
Denne forskninga som nå NIBIO har gjort gjelder nedbryting av et stoff, klopyralid, det brukes mange sprøytemidler i konvensjonelt landbruk i landet vårt, dersom forskning vi støtter oss på bare er gjort i andre klimasoner enn her nord, ser vi fram til at det også forskes på disse.
Produktark for Kinvara:
Matrigon produseres av Corteva som er ei videreføring av DuPont.
