oss 150 kroner!
Publisert i Klassekampen 10. desember 1987.
– ALONSO, sier gutta og ser drømmende ut i lufta
– ALONSO, sier de, hadde jeg vært ung igjen så, kanskje.
– ALONSO, sier andre, er du forbanna gal, du blir funnet igjen med en kniv i ryggen i havnebassenget i Barcelona. Tenk åssen vi behandler fremmedarbeiderne i Norge. Tenk åssen varmblodige spanjakker vil behandle oss!
Meningene er delte, saka blir diskutert. Det store, spanske transportfirmaet ALONSO er på jakt etter nordiske sjåfører. De ønsker sjåfører som er vant til vinterkjøring, som kan levere et lass på tida. For de spanske sjåførene har to ord bossene ikke liker: Siesta og Manjana.
ALONSO frakter allerede en god del av frukten fra Spania nordover – og de ønsker å få den norske fisketransporten i retur. For å klare det, er vintervante sjåfører en av forutsetningene. Med det nye frie markedet i Europa, vil det bli mulig for ALONSO å laste og losse i Danmark – og ta transporten i EF uten spesialtillatelser og papirer som blir nødvendige for norske selskaper.
ALONSO, sier gutta, tre år hos ALONSO, noe for meg?
Blant sjåførene er det en debatt på det individuelle planet. Den har ikke kommet ut fra kafeene og fergene. Ikke enda.
Steppeulven.
