oss 150 kroner!
Vivek Ramaswamy skriver på X:
Vi må granske USAs regjeringsfinansiering av «ikke-statlige organisasjoner». Det er en oksymoron som representerer sløsing med skattebetalernes dollar, men det virkelige problemet stikker dypere: Amerikanerne fortjener åpenhet om ugjennomsiktig utenlandsk bistand og ideelle organisasjoner som bidrar til vår egen grensekrise.
(Oksymoron er et begrep som motsier seg sjøl. En statsfinansiert «ikke-statlig» organisasjon, er et slikt begrep.)
Ramaswamy siterte en annen X-bruker som forklarte hvordan Victoria Nuland, utnevnt til styret for National Endowment, finansierte utenlandske frivillige organisasjoner involvert i tvilsomme aktiviteter i Georgia, Ukraina og Syria.
Han fikk en kommentar fra Patrick Henningsen, som skrev:
Vivek, NED er der CIA har outsourcet mye av sine regimeskifteoperasjoner de siste årene. Det kalles «smart makt». Du kan sette av litt tid til å lese min akademiske oppgave om dette området:
Elon Musk plukket opp ballen fra Vivek og pekte på den enorme veksten i USAs NGO-er:
Statistikken skiller ikke mellom ulike typer frivillige organisasjoner og NGOer, men sier at 10% av arbeidsstyrken i USA er sysselsatt der, og de er flest i Washington DC.
Marc Andreessen, milliardærinvestoren og medgründeren av det innflytelsesrike Silicon Valley venturekapitalfirmaet Andreessen Horowitz, fortalte Joe Rogan under et nylig intervju hvordan «regjeringen outsourcer til disse frivillige organisasjonene de tingene de ikke er lovlig tillatt å gjøre …. som for eksempel sensur».
Donald Trump har sagt at han vil utpeke Vivek Ramaswamy og Elon Musk til å rydde opp i statsadministrasjonen.
Det er ikke minst Hillary Clinton som har vært arkitekt for det hun kaller «soft power» eller «smart power» gjennom NGOer:
Rekordinntekter for norske hjelpeorganisasjoner
De 10 største norske hjelpeorganisasjonene hadde til sammen inntekter på nesten 18 milliarder kroner i fjor. Store bevilgninger til Ukraina, samt støtte til arbeid i flere andre langvarige humanitære kriser er hovedforklaringen til rekordinntektene.
Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Leger uten grenser, Regnskogfondet og Caritas Norge hadde til sammen inntekter på 17,8 milliarder kroner i fjor, viser organisasjonenes årsregnskaper.
Dette skriver Panorama Nyheter.
Det er en vekst på hele 2,1 milliarder kroner fra 2022 – som også var et rekordår.
Norske organisasjoners inntekter har økt betydelig over tid. I 2014 var inntektene til de 10 største på 7,4 milliarder kroner – rundt ni milliarder kroner hvis tallene justeres for prisstigningen siden den gang.
Med andre ord – de ti største organisasjonenes samlede inntekter var nesten dobbelt så store i fjor som i 2014.
Statens «påvirkningsagenter»
Bistandsorganisasjonene og andre NGOer spiller en nøkkelrolle i norsk imperialistisk utenrikspolitikk. De er en «ytre etat» og fungerer som påvirkningsagenter for staten. Deres rolle er beskrevet presist i Stortingsmelding 15 (2008–2009).
Det er få offentlige dokumenter som har spilt og spiller en så viktig rolle som denne stortingsmeldinga. Den har tittelen Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, og er sannsynligvis det viktigste programdokumentet den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg etterlot seg. Dette er globaliseringsdokumentet framfor noe i nyere norsk utenrikspolitikk. Første kapittel har da også tittelen Globaliseringen utvider norske interesser.
Dokumentet tar for seg område etter område der Norge skal utnytte globaliseringa til landets angivelige fordel, og særlig er det interessant å se på hvordan regjeringa Stoltenberg la føringer for kombinasjonen av det man i USA kaller «soft power», og som de rødgrønne kalte «idealpolitikk», – og militærmakt:
Globalisering innebærer at Norges samfunnsinteresser utvides i retning av det tradisjonelle idealpolitiske feltet som der med vokser i betydning. De delene av utenrikspolitikken som normalt har vært assosiert med ideal politikk blir nødvendige virkemidler og kompetanse for å fremme norske samfunnsinteresser. Eller for å si det spisset: Kompetanse innenfor utviklingspolitikk eller internasjonal institusjonsutvikling blir nyttig realpolitisk, mens militær innsats også kan få en viktig idealpolitisk dimensjon. (vår uth., red.)
Norge kunne også trenge en opprydding i delle villnisset.
