oss 150 kroner!
Når en norsk forskningsartikkel om stråling og helse får internasjonal oppmerksomhet og legges til grunn av klodens fremste forskere, må det være lov å bedrive litt selvskryt.
En studie skrevet av min tidligere Telenor-kollega Else Nordhagen og meg selv løftes nå opp og fram, deriblant av tungvekteren James C. Lin.
Vår studie påviser omfattende slagside og direkte juks i en stor satsning som et WHO-kontor – «The International EMF Project» – for tida driver på med. Dette WHO-kontoret er knøttlite, men trekker på store ressurser utenfra, først og fremst fra den bransjenære stiftelsen ICNIRP. Satsningen skal framskaffe et slags vitenskapelig grunnlag for dagens retningslinjer innen strålevern, som i neste omgang kopieres rått av land som Norge – med ganske unødige helseplager og skader fordelt utover befolkningen som resultat.
Ekstra tungt teller det at James C. Lin, som er et sentralt medlem i klodens mektigste IKT-ingeniørforening IEEE, fremhever vår studie og tydeligvis har lest den grundig. Han bruker den til å underbygge sin kritikk av hele WHO-kontorets store satsning, og viser at hver forskningsstudie som har kommet ut av denne satsningen så langt, er slett og tendensiøst håndverk som først og fremst tjener en politisk hensikt: å forsvare dagens foreldede grenseverdier for ikke-ioniserende stråling.
James C. Lin har selv vært ICNIRP-medlem, men har gradvis «kommet ut av skapet». Han har forsiktig og litt etter litt skjerpet sin kritikk av ICNIRP, av denne stiftelsens ensidige faglige grunnlag, og av dens sterke og svært dominerende rolle som premissleverandør til WHOs kontor for globalt vern mot ikke-ioniserende stråling. Lins kritikk har kommet, som også nå, gjennom ganske korte og konsentrerte kommentarartikler i tidsskriftet IEEE Microwave Magazine.
James C. Lin mener nå også at det er på høy tid at WHO skaffer seg et vitenskapelig mer balansert grunnlag for sine vurderinger og anbefalte retningslinjer. Han skriver også at under normale omstendigheter ville den foreliggende forskningen være mer enn nok til at WHO skulle klassifisert radiobølget stråling i en strengere kreftfareklasse enn i dag. I dag er all radiobølget stråling gitt fareklassen 2B «mulig kreftframkallende for mennesker».
Lin bygger sin kritikk på en rekke av egne og andres fagartikler. Men vår artikkel er sentral i hans bevisføring. Det er vi selvsagt stolte av. Vi får håpe at hans artikkel også blir lagt merke til i Norge. Vi har omtalt vår kritikk også på norsk og forsøkt å få vår omtale inn i norske medier. Så langt har vi ikke lykkes.
Vår artikkel er svært kritisk, kommer med sterke anklager mot hvordan WHO-kontorets retningslinjer for forskningen det bestiller, dikterer at en mengde relevante studier og forskningsresultater siles ut, og vi skriver at studien vi kritiserer (og forskningsprotokollen den bygger på), burde trekkes tilbake siden konklusjonene ikke har dekning i dataene som er lagt til grunn. Eller for å si det rett ut: Konklusjonene er bestilt og forskningen tilpasset gjennom små og store triks som vi omhyggelig gjennomgår, for å underbygge dem.
Hva har så langt vært reaksjonen fra WHO og ICNIRP på vår kritikk?
På X skrev ICNIRPs nye leder kjekt og litt nedlatende at han gikk ut fra at de som ble kritisert av oss, kom til å svare etter hvert. Og så kritiserte han oss for «åpenbart ikke å ha kjennskap til hvordan metastudier foretas». (Metastudier er studier av studier, der man om mulig slår sammen resultater for å finne samlede mønstre.) Da jeg ba ham være mer presis i kritikken, svarte han bare at vi ikke hadde henvist til Cochrane, en forfatter bak en normgivende metodikk for slike studier.
ICNIRPs leder hadde åpenbart gått ganske overflatisk til verks og ikke sett at vi faktisk hadde hele seks referanser til Cochrane i artikkels utfyllende vedlegg. Noe mer saklig respons har vi ikke fått fra den kanten.
Einar Flydal, den 15. desember 2024
PDF-versjon: EFlydal-20241215-Var-forskningskritikk-av-WHO-gar-til-topps.pdf
Referanser
J. C. Lin, «World Health Organization’s EMF Project’s Systemic Reviews on the Association Between RF Exposure and Health Effects Encounter Challenges [Health Matters],» in IEEE Microwave Magazine, vol. 26, no. 1, pp. 13-15, Jan. 2025, doi: 10.1109/MMM.2024.3476748.
E. K. Nordhagen and E. Flydal, «WHO to build neglect of RF-EMF exposure hazards on flawed EHC reviews? Case study demonstrates how “no hazards” conclusion is drawn from data showing hazards», Rev. Environ. Health, Jul. 2024.
