oss 150 kroner!
Et av regjeringas mål har vært at alle norske drøvtyggere skulle ta i bruk metanhemmere innen 2027.
Det har kommet en rapport som konkluderer med at usikkerheten knyttet til bruk av metanhemmeren 3-NOP er for stor til at det er aktuelt med økonomisk straff av bønder som ikke tar det i bruk.
(Bilde av forsida av rapporten)
Et av de viktigste tiltakene når norsk landbruk skal redusere sine klimautslipp, har vært tilsetting av såkalte metanhemmere i fôret.
I regjeringas klimaplan for 2025 ble det lagt til grunn at metanhemmere ville kunne redusere metanutslippene fra kyr med tjue prosent i perioden fram mot 2030.
Som vi har skrevet om her på steigan.no 14. oktober i artikkelen: Klimaeffekten av metanhemmere tilsatt i fôret er nå justert ned!
I fjor sa regjeringa at endringer i kraftforet til kyr kunne bidra til store utslippskutt. Nå er anslaget halvert.
I fjor sa regjeringen at metanhemmere i kraftfôret til kua vil gi et utslippskutt på 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Men dette anslaget har vist seg å være feil.
I årets forslag til statsbudsjett er den samlede kurap-gevinsten skrevet ned til 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i samme periode.
«Endring i beregningsmetoder og rammevilkår for enkelte av de planlagte virkemidlene førte til at klimaplanen fra i fjor er svekket.», skriver regjeringen. De skriver at det er en «svekket effekt av metanhemmende tilsetningsstoffer i fôret til husdyr».
https://kudos.dfo.no/documents/199782/files/43082.pdf
Det har vært usikkerhet lenge om hvordan man skal få bønder til å ta i bruk metanhemmere?
Problemstillinger som har vært drøftet har vært flere:
- Bør det være et krav for å motta husdyrtilskudd?
- Kan bønder få mindre tilskudd hvis de ikke tar det i bruk?
- Eller er det mest fornuftig at de bøndene som tar det i bruk, får ekstra tilskudd?
Nå slås det fast i en rapport:
Det er for mye usikkerhet knyttet til bruk av metanhemmere til at det kan innføres krav om bruk eller reduserte tilskudd til bønder som ikke tar det i bruk.
Her kan du lese rapporten: https://kudos.dfo.no/documents/199782/files/43082.pdf
Nationen skriver dette 2.11: Prematurt med krav
I rapporten konkluderer partene med at usikkerheten knyttet til bruk av metanhemmeren 3-NOP er for stor til at det er aktuelt med økonomisk straff av bønder som ikke tar det i bruk.
– Det vurderes det som prematurt å sette bruk av 3-NOP som vilkår for å motta husdyrtilskudd, eller at tilskuddet avkortes dersom foretaket ikke benytter seg av tilsetningsstoffet, står det i rapporten.
Selv om både bondeorganisasjonene og staten tror flere vil ta i bruk metanhemmere hvis det enten blir et krav eller hvis de straffes økonomisk for å ikke bruke det, mener arbeidsgruppa at det foreløpig er mer aktuelt med tilskuddsgulrot enn pisk.
Arbeidsgruppa påpeker imidlertid at det trengs mer forskning under norske forhold og mer markedsutvikling før et slikt tilskudd eventuelt innføres.
De viser til at det Tine-ledede forskningsprosjektet MetanHUB skal teste ut metanhemmeren under norske forhold fram til 2027, og at man trolig har flere svar da.
Mange ubesvarte spørsmål
Selv om det kan virke som en quick fix å redusere klimagassutslippene fra kyrne ved å tilsette et stoff i fôret, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til bruken av metanhemmere, påpeker arbeidsgruppa.
- Man har ikke funnet en løsning for optimal dosering og tildeling av metanhemmere tilpasset ulike fôringsopplegg og driftsformer.
- Å ta i bruk metanhemmere vil øke bondens kostnader, både fordi tilsetningsstoffet koster penger og fordi det trengs ekstra utstyr.
- 3-NOP er foreløpig kun godkjent for melkekyr. Det er ukjent når det kan bli tilgjengelig for ammeku, sau og geit.
- Det er vanskelig å gi dyra 3-NOP når de går på beite.
- 3-NOP finnes ikke per nå i det kommersielle markedet.
Usikkert hvordan markedet vil reagere
Arbeidsgruppa påpeker videre at det er usikkert hvordan norske forbrukere vil reagere på meieri- og kjøttprodukter fra dyr som har fått metanhemmere.
Det avhenger av i hvilken grad man klarer å få kommunisert forskningsbasert informasjon om hva 3-NOP er og hvordan det påvirker dyra. Det kan også potensielt være et konkurransefortrinn å kunne vise til at produktet er klimavennlig, står det i rapporten.
https://www.nationen.no/metanhemmere-i-f-r-ny-rapport-viser-sterk-usikkerhet/s/5-148-632655
I rapporten skriver man at det er usikkert hvordan norske forbrukerenorske forbrukere vil reagere på meieri- og kjøttprodukter fra dyr som har fått metanhemmere.
Det er jo bare å lese på sosiale medier om dagen, det oppfordres til boikott av Tine og det vil ikke forundre meg om det merkes på salgstallene. Tine var jo helt nødt til å stoppe salget av Framtidsmelka, da folk ikke kjøpte den!
Som vi skreiv her på steigan.no i august: Framtidsmelka til Tine blei ingen suksess – nå finnes den ikke i butikkhyllene. Tine hevdet at de ikke lyktes med kommunikasjonen og Konsernsjef Ann Beth Freuchen mener de bomma på innpakningen. Dette kom fram på Arendalsuka i år under temaet: Vellykkede og mislykkede innovasjoner.
Jeg tenker at Tine verken har bomma på kommunikasjonen eller innpakninga, jeg tenker at folk ikke vil ha den melka fordi de ikke stoler på det som sies om hvor ufarlig det er verken for kuene eller oss. Vi har gjort oss noen erfaringer i det siste om forskere, myndigheter og medias promotering av både det ene og det andre. Dersom dette betyr at folk flest er litt mer kritiske til det de får servert er jo dette svært positivt.
I forgårs avslutta vi en artikkel om at Arla Foods, det dansk-svenske selskapet som eier Storbritannias største melkekooperativ, har nå slått seg sammen med store britiske forhandlere for å prøve ut et nytt fôrtilsetningsstoff som kan redusere metanutslippene fra melkekyr betydelig.
Og vi gikk viralt på X:
Der skreiv vi også dette:
Bovaer er laget av silisiumdioksid, propylenglykol og organisk forbindelse 3-nitrooksypropanol (kjent som 3-NOP). Sjøl om det har blitt hevdet at tilsetningsstoffet ikke har noen bivirkninger på kyr, fant en rapport fra Food Standards Agency i fjor at 3-NOP «bør betraktes som etsende for øynene, en hudirriterende og potensielt skadelig ved innånding» for mennesker som håndterer det.
https://www.food.gov.uk/research/outcome-of-assessment-of-3-nitrooxypropanol-3-nop-assessment
NRK er også med og reklamerer for denne forskningen for MetanHub, NRK Vestland har vært på besøk i et fjøs i Sunnfjord. Metanmålinga i fjøset måles hvert tredje sekund.
Hensikten her er å teste effekten av tilsetningsstoffet Boaver som reduserer metanutslippet fra kua, sier Harald Volden, professor ved NMBU og fagsjef i TINE.
Se hele innslaget fra NRK Vestland her
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-vestlandsrevyen/sesong/202411/episode/DKHO98112624#t=331s
Min oppfordring: finn deg en mjølkebonde som ikke er med på denne galskapen!
