oss 150 kroner!
USA står i fare for å bli lurt inn i en blodig krig med store regionale endringer i kjølvannet av Syrias kollaps.
The American Conservative – 17. desember 2024.
Freden er ikke nær i Midtøsten, og Israels statsminister Netanyahu er fortsatt fast bestemt på å utvide krigen. Syria er i realiteten delt i israelske og tyrkiske territorier og er opptakten til en bredere krig med Iran. Som Times of Israel rapporterte i forrige uke, har det israelske luftvåpenet (IAF) «fortsatt å øke sin beredskap og forberedelser» for «mulige angrep i Iran».
Netanyahus høyeste prioritet er ødeleggelsen av Iran før Russland avslutter sin seier i Ukraina og Syria blir en ny slagmark for tyrkere og israelere. Det er ikke bare slutten på Washingtons «regelbaserte internasjonale orden». Det er begynnelsen på kaos. Israelske styrker og tyrkiske hjelpestyrker (det vil si de islamistiske terroristene som plyndret Syria), stirrer allerede på hverandre over en demarkasjonslinje som går øst-vest like sør for Damaskus. Netanyahu har ingen illusjoner om konflikten mellom Ankaras langsiktige strategiske mål i regionen og Jerusalems besluttsomhet om å kreve det syriske krigsbyttet.
I tillegg til alvorlige økonomiske problemer og samfunnsmessig misnøye på hjemmefronten, konfronterer den nyvalgte presidenten Donald Trump nå den farlige distraksjonen av kriger han ikke startet, kriger som ikke vil gi hans administrasjon og hans land noen strategisk fordel. USAs garanti for Netanyahus ekspanderende krig i Midtøsten vil sette USAs nasjonale sikkerhet i fare og garantere at Washington, dets væpnede styrker og den amerikanske økonomien vil være gisler for hvilken som helst strategisk retning Netanyahu bestemmer seg for å ta.
Å starte krigen før, heller enn senere, er avgjørende for Netanyahu. Krig med Iran stiller Trump overfor en strategisk kjensgjerning. I tilfelle Trump bestemmer seg for å distansere USA fra et nytt blodbad i Midtøsten, vil Israels pågående konflikt med Iran og Tyrkias mulige konfrontasjon med Israel, gjøre tilbaketrekning umulig.
Amerikanske politiske planleggere må forstå den større konteksten som alt dette utspiller seg i – og hvorfor en krig mot Iran til slutt vil bringe oss og våre påståtte israelske venner sorg. Hovedmålet for amerikanske utenrikspolitiske planleggere bør være tilpasningen av den amerikanske økonomien og det militære etablissementet til den multipolare verden og utviklingen av nye markeder, ikke nye fiender. Washingtons avvisning av å erkjenne de grunnleggende skiftene i makt og rikdom, ligger i kjernen av mye av Biden-administrasjonens utenrikspolitiske fiasko.
En vellykket håndtering av endring ville unngå en konflikt med Iran; det ville fredelig forsone konkurrerende krav om regionalt hegemoni, slik kineserne nylig gjorde med sin megling av den historiske tilnærmingen mellom kongeriket Saudi-Arabia og Den islamske republikken Iran. Det vil revitalisere slike multilaterale organisasjoner som FNs sikkerhetsråd og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE. Disse handlingene skulle kultivere fremveksten av nye maktkonstellasjoner i tråd med Metternich og Castlereaghs Concert of Europe* fra 1815. Akkurat som ingen spørsmål om strategisk sikkerhet i Europa kan løses uten russisk deltakelse, kan ikke Washington skape stabilitet i Midtøsten ved betingelsesløst å støtte Israels territorielle ambisjoner.
*(Fra 1815 til 1914 etablerte Concert of Europe et sett med prinsipper, regler og praksis som bidro til å opprettholde balansen mellom stormaktene etter Napoleonskrigene, og til å skåne Europa fra en ny stor konflikt. O.a. Kilde: Concert of Europe (The) | EHNE)
En amerikansk unnlatelse av å håndtere sin egen overgang til multipolaritet, vil skape mer kaos og antenne en storkrig i Midtøsten, for ikke å nevne full krig med Russland, og til slutt Kina. Et syn som prioriterer å unngå konflikt, ikke å starte nye konflikter, må erstatte nesten tre tiår med ubrukelig lederskap i utenrikssaker. Nytenkning innen forsvars- og utenrikspolitikk bør rangere diplomati og fredelig samarbeid først, fremfor bruk av militær makt.
Napoleon Bonaparte spøkte med at i krig er sannheten det første offeret. Ingenting har endret seg siden den gang. Washington er en veritabel kilde til løgner som gir næring til en uendelig strøm av falske fortellinger om den sanne karakteren til jihadisthordene som raser over hele Syria. For våre formål er det imidlertid viktig å merke seg maktfordelingen bak de islamistiske fraksjonene som nå plyndrer og terroriserer Syria.
Washington ser ut til å være uvitende om Syrias ødeleggelse og fremveksten av felles israelsk-tyrkisk hegemoni over hele Midtøsten. Oppløsningen av Syria åpner imidlertid et kort mulighetsvindu for Tel Aviv til å angripe Iran. Som Times of Israel-rapporten bemerket, mens IAF tidligere «ikke ville fly direkte over Damaskus når de utførte angrep på Iran-tilknyttede mål i hovedstaden, kan de gjøre det nå».
Netanyahu tror han har vinden i ryggen: Oppmuntret av Assad-regimets sammenbrudd, vil han rette oppmerksomheten mot Libanon, Sør-Syria og Vestbredden. En forutsigbar konsekvens av et angrep på Iran vil være en styrking av den kinesisk-meklede iransk-saudiske tilnærmingen – og en sementering av blokkene i det større Midtøsten, som vil se Iran, støttet av Russland, Kina, Saudi-Arabia, satt opp mot en midlertidig israelsk-tyrkisk blokk, støttet av Washington og landets europeiske vasaller.
Iran er ikke Irak: Med 90 millioner mennesker er det dobbelt så mange som Iraks befolkning, Iran har en mer utviklet økonomi og har mektigere allierte enn Saddam Hussein noen gang hadde. I motsetning til neokonservative forventninger er det ingen lette saker i det større Midtøsten.
Det eneste som er sikkert midt i kaoset er at, takket være Bidens, Netanyahus og Erdogans samtykke, har en bredere krig i det større Midtøsten bare så vidt begynt. Det er en vi kommer til å angre på.
Artikkelen er hentet fra The American Conservative:
Iran: America’s Next War Of Choice
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Amb. Chas Freeman: The US Endgame in Syria and Ukraine
(12) New Merkel Memoirs CONFIRM Russia’s REAL Intentions For Ukraine| Thomas Fazi – YouTube
Douglas Macgregor, oberst (pensjonert) er seniorstipendiat ved The American Conservative, tidligere rådgiver for forsvarsministeren i Trump-administrasjonen, administrerende direktør for Our Country Our Choice, en dekorert kampveteran og forfatter av fem bøker.
James W. Carden er en bidragsytende redaktør for The American Conservative og en tidligere rådgiver for det amerikanske utenriksdepartementet.
