oss 150 kroner!
Debatten går i mediene både her til lands og ellers om bruken av metanhemmere i fôret til kyr. Vi har skrevet flere artikler, første gang juli 2023, i artikkelen nedenfor har vi lenket til flere av disse.
Til Nationen sa leder av Norsk Bonde og Småbrukarlag dette den 6.12:
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, mener det er enda viktigere å bevare tilliten til norsk mat enn å redusere klimagassutslipp. Han sier flere av hans medlemmer reagerer på at matproduksjonen fjerner seg mer og mer fra det naturlige.
Uavhengig av om usikkerheten er vitenskapelig begrunnet eller ikke, så må vi erkjenne at mange ikke liker dette. Hvis noen begynner å stille spørsmål ved om den norske maten er trygg, så brer det seg en usikkerhet. Vi ser at bruken av metanhemmere har skapt usikkerhet både i Norge og internasjonalt, sier Solberg.
Q-meieriene avslutter bruken av metanhemmere, men Tine oppskalerer derimot. Så langt er det ti av Tines melkebønder som tester ut dette, men målet er at hundre bønder skal teste dette over nyttår.
Både Tine og Norsk Bondelag understreker at det er viktig at norske bønder tar i bruk metanhemmere for at landbruket skal oppfylle sine klimaforpliktelser innen 2030. Til Nationen den 6.12 sier nestleder i Bondelaget dette:
Norges Bondelag ser ingen grunn til å sette arbeidet med metanhemmere på pause. – Vi skal gjøre vårt for å oppfylle klimaforpliktelsene våre, sier nestleder Egil Hoen.
Hoen er skuffet over at Q-meieriene «bøyer av for kommentarfeltene» og ikke står opp for løsningene i næringas felles klimaplan.
De sier de fremdeles står bak felles bransjearbeid for å finne bedre løsninger og redusere klimagassutslipp i hele verdikjeden, i tråd med Landbrukets klimaplan. Men hva betyr det, hvis de dropper dette verktøyet? Hva skal de gjøre istedenfor? spør Hoen.
Når ekspertene ikke er enige kan «føre var prinsippet» være lurt å ha med seg, vi har hatt en del erfaringer i de siste årene på at såkalte eksperter har fortalt oss at ulike medikamenter er helt trygge noe som i ettertid har vist seg å være helt feil.
Kritikken av Bovaer finnes. Professor i mikrobiologi og biokjemi, Jan Raa er kanskje blant de fremste på å vite hva som foregår i vomma på kyr. Han sier at man har «passert en ny og mer alvorlig grense når man går inn og tilsetter en substans for å stoppe en prosess som har utviklet seg gjennom millioner av år». Han sier også at «Alle med sunt bondevett vil si at dette skal man ikke holde på med».
Folk kjøpte ikke Klimamelka og Framtidsmelka. At meieriene sluttet å selge disse produktene og så bare blanda det i all produksjonen er ikke måten å gjøre det på. Forbrukerne hadde tatt et standpunkt – de ville ikke ha denne melka. Q-meieriet har sagt de slutter med dette, men det gjør ikke Tine, noe som sikkert merkes på salgstallene.
