oss 150 kroner!
Jeg ble intervjuet av Anatol Lieven ved Quincy Institute for Responsible Statecraft om boken min: «Ukraina-krigen og den eurasiske verdensorden».
Den liberale hegemoniets verdensorden etter den kalde krigen ønsket å overvinne internasjonalt anarki og stormaktsrivalisering ved å hevde dominansen til ett maktsenter og ved å heve rollen til liberale demokratiske verdier. Imidlertid tok det liberale hegemoniet slutt da det var avhengig av å forhindre fremveksten av rivaliserende maktsentre, og imperier blir forutsigbart uforenlige med liberale demokratiske verdier når de hersker over andre folk. Det kollektive Vesten har utmattet seg selv ved å overføre ressurser fra kjernen til periferien, mens fremvoksende stormakter kollektivt balanserer det kollektive Vesten.
Flere århundrer med vestlig hegemoni har allerede kommet til sin avslutning, og det globale flertallet streber etter å utvikle en verdensorden basert på multipolaritet og likhet i suverenitet. De fleste store og mellomstore land fører en multivektoriell utenrikspolitikk der økonomisk tilkobling er spredt som en betingelse for en mer autonom utenrikspolitikk.
Unipolariteten er over, men en multipolar Westfalsk verdensorden har ennå ikke tatt form, og etterlater verden i en periode med interregnum. Det har oppstått et juridisk vakuum, der de motstridende sidene konkurrerer om å definere den fremtidige orden.
(Det westfalske systemet, også kjent som westfalsk suverenitet, er et folkerettslig prinsipp om at hver stat har eksklusiv suverenitet over sitt territorium. Prinsippet utviklet seg i Europa etter freden i Westfalen i 1648. Red.)
NATOs ekspansjonisme var en viktig komponent i det liberale hegemoniet ettersom det var ment å sementere Vestens kollektive hegemoni som grunnlaget for en fred pålagt av liberalt demokrati. I stedet demonterte den den pan-europeiske sikkerhetsarkitekturen og satte Europa på veien til krig uten mulighet for en kurskorreksjon. Ukraina, som et delt land i et delt Europa, har vært en avgjørende brikke i stormaktskonkurransen mellom NATO og Russland de siste tre tiårene.
Krigen i Ukraina er et symptom på en verdensorden som kollapser. Krigen avslørte dysfunksjonen til liberalt hegemoni når det gjelder både makt og legitimitet, og den utløste en stedfortrederkrig fra Vesten mot Russland i stedet for å sikre fred, kilden til dets legitimitet.
Fullmaktskrigen, enestående sanksjoner og forsøk på å isolere Russland i den store verden bidro til det liberale hegemoniets bortgang. Mye av verden reagerte på krigen ved å intensivere sin overgang til en eurasisk verdensorden som avviser hegemoni og liberal universalisme. Den økonomiske arkitekturen blir omorganisert ettersom verden diversifiserer seg bort fra overdreven avhengighet av vestlig teknologi, industri, transportkorridorer, banker, betalingssystemer, forsikringssystemer og valutaer. Universalisme basert på vestlige verdier erstattes av sivilisatorisk særpreg, suveren ulikhet byttes ut med suveren likhet, påbud erstattes av forhandlinger og den regelbaserte internasjonale ordenen forkastes til fordel for folkeretten. En westfalsk verdensorden er i ferd med å komme på plass, men med eurasiske kjennetegn.
(Diversifisere er å utvide sitt interessefelt i forretningsdrift eller skaffe seg nye markeder. Red.)
Mye står på spill i Ukraina-krigen: En vestlig seier overfor Russland ville gjenopprette den unipolare verdensordenen, mens en russisk seier ville sementere en multipolar orden. Det internasjonale systemet er nå på sitt farligste ettersom utsiktene til kompromiss er fraværende, noe som betyr at vinneren vil ta alt. Både NATO, under amerikansk ledelse, og Russland er derfor beredt til å ta store risikoer og eskalere, noe som gjør atomutslettelse til et stadig mer sannsynlig prospekt.
Følg Glenn Diesen on: https://x.com/Glenn_Diesen
Denne artikkelen ble publisert på Glenn Diesens Substack:
The Ukraine War and the Eurasian World Order
Enhver svakhet som eventuelt måtte forekomme i oversettelsen er vårt ansvar. Red.
