Trump leder i vippestatene, republikanerne kan ta Senatet

0

Så langt under opptellinga av stemmene etter valgene i USA ser det ut til at Donald Trump kan vinne over Kamala Harris og at Demokratene kan komme til å tape både Senatet og Representantenes hus til republikanerne. I så fall ville det bety en katastrofe for Det demokratiske partiet og få langtrekkende konsekvenser som det ennå er for tidlig å få oversikt over.

Vi viser til de foreløpige resultatene slik de er gjengitt i New York Times, CNN og andre hovedstrømsmedier i USA. Slik så forsida ut hos New York Times klokka 7.30 norsk tid 6. november.

Mye kan skje fra nå til 20. januar

Både venner og fiender av USA later til å holde pusten. I Moskva har den offisielle nyhetskanalen Sputnik intervjuet veteranobservatører av amerikansk politikk som Joe Siracusa og Michael Shannon.

«Mange faktorer favoriserer tidligere president Donald Trump akkurat nå i stedet for Kamala Harris: spesielt stoler amerikanere på republikanerne på grunn av økonomien, de stoler på dem når det gjelder grensen, de stoler på dem i forhold til inflasjon – den slags ting. Og husk at Kamala Harris har kjørt sin valgkamp i 16 uker. Donald Trump har på en måte stilt som presidentkandidat de siste ni årene. Så, du vet, han er godt kjent for det amerikanske folket», sier Dr. Siracusa, dekan for Global Futures ved fakultetet for humaniora ved Curtin University, til Sputnik. Så er det faktoren til angrepene Trump har møtt fra demokratene, både i løpet av sin første periode og de siste fire årene siden 2020.

«De gjorde justisdepartementet til et våpen. De siktet ham to ganger. De kastet FBI mot ham. De fikk ham arrestert og dømt i delstaten New York. Det hele var faktisk politisk teater. Amerikanerne kan se at de alle gikk sammen mot Donald Trump. Donald Trump er faktisk ikke så sympatisk. Men når systemet går opp mot et individ, har amerikanere en tendens til å heie på underdogen», sa Siracusa.

Men hvem som enn kommer ut på topp tirsdag, understreket Dr. Siracusa at mellom nå og 20. januar 2025, når den neste presidenten sverges inn og trer inn i det ovale kontor, kan mye skade gjøres, både i USA og internasjonalt, av dens nåværende beboeren i Det hvite hus, hvis åpenbare tap av kognitive evner ble ignorert av media i store deler av det siste året før den plutselige «oppdagelsen» denne sommeren etter hans debatt med Trump.

«Jeg tror det viktigste med dette valget, hvem som enn vinner, er det som skjer mellom i dag og 20. januar når det er et maktskifte, fordi president Biden fortsatt kan gjøre mye skade. Du vet, hans politikk i Ukraina har blitt omstridt. Og Donald Trump har gjort det veldig klart at han kommer til å jobbe med Putin for å få slutt på denne krigen så snart som mulig», understreket professoren, og sa at en lignende vurdering kan gjøres for situasjonene i Midtøsten og spenningene i Asia.

«Det er mange ting som står på spill her, mye omdømme. Og mange mennesker i Washington vil ikke se Donald Trump komme inn fordi de oppfatter at han kommer til å endre spillereglene og de vil ikke endre spillereglene. Jeg mener, mange av disse etterretningsbyråene, den utenrikspolitiske eliten og den politiske eliten, de gjør bare sine egne ting og det amerikanske folket følger etter», sa Siracusa.

Og Foreign Affairs har begynt på et nytt narrativ:

Skulle valget gå slik det tegner til vil det føre til rystelser i mange hovedsteder, og Russland, Kina og Det globale sør vil gjøre sine trekk mens hegemonen svaier i vinden. Det norske kommentariatet, som har veddet alt på Harris, vil vel trenge krisepsykologer og sorgarbeid. Vi som er så heldige å ikke ha noen kandidat i det amerikanske valget kan nøye oss med å observere hvordan den gamle verdensordenen bryter sammen mens den nye ikke ennå er i stand til å bli født.

Forrige artikkelDen tyske regjeringa på randen av sammenbrudd
Neste artikkelTrump vurderer å forby visse vaksiner etter råd fra Robert F. Kennedy jr.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).