oss 100 kroner!
Til helga har Nei til EU landsmøte. Rundt 200 deltagere samles på Hamar. Blir det noe mer enn en pliktøvelse der beretning og regnskap bankes igjennom?
Der arbeidsprogram og uttalelser riktignok kan mobilisere pratmakerne, men der betydningen på litt lengre sikt, i bygd og by, er liten?
Så avrundes alt med valg, der gamle travere gjenvelges.
Eller?
Landsmøtet vil utvilsomt være en vitamininnsprøyting for mange. Samtidig kan forestillingen om Nei til EU som grasrotorganisasjon opprettholdes.
Etter begeistringens rus frykter jeg det meste blir som før. Blant annet med synkende medlemstall og fortsatt toppstyring som uønskede resultater.
Styrke og svakhet
Sakspapirer er nå lagt ut. Du finner dem her.
Det er et tankekors at mens motstanden mot EU og EØS vokser, synker medlemstallet i Nei til EU.
Tilhengerne av EU/EØS er nå i mindretall ifølge de siste meningsmålingene.
Ved årsskiftet hadde Nei til EU drøye 18.000 medlemmer. Fire år tidligere var medlemstallet et par tusen flere.
Siden et flertall av medlemmene for lengst har passert middagshøyden, ligger det an til ny nedgang i årene som kommer. Om da ikke organisasjonen blir flinkere til både å beholde medlemmer og til å verve nye.
Kanskje kan støttemedlemskap med enkel innmeldingsprosedyre og lav kontingent være en løsning?
Vekstpotensial
Selv tror jeg at Nei til EU har potensial til sterk vekst, og at dette bare øker etter hvert som EU-tilpasningen skyter fart og økonomien til vanlige folk forverres.
På kort tid mobiliserte motstanden mot høye strømpriser over en halv million tilhengere på ei Facebook-side. Nei til EUs langvarige og tålmodige kamp mot ACER fikk til sammenligning bare et fåtall. Hvorfor?
- Kan en grunn være at det er dyrt å være medlem?
Fra og med neste år foreslås årskontingenten økt fra 435 kroner til 500. Hva får et vanlig medlem igjen for dette? Nærmest ingenting – bortsett fra å støtte en god sak. Men er sånt nok når mange gode formål ber om penger og når stadig flere av våre meningsfeller opplever trangere tider?
- Eller at Nei til EU ikke kjenner sin besøkelsestid?
At organisasjonen ikke evner å se mobiliserings-potensialet i mange av de forverringer som EU – og våre EU-vennlige politikere – pådytter oss?
- Eller at organisasjonen er for kjedelig?
Hvor er de yngre og kampvillige kreftene?
Ledende folk i administrasjonen har vært der siden folkeavstemninga. Hvilke nye idéer klarer de å klekke ut?
Nåværende leder foreslås gjenvalgt. Klarer han å skape karismatisk begeistring blant potensielle medlemmer?
- Eller at organisasjonen er for toppstyrt?
All debatt, både om EU/EØS og Nei til EU, styres av ledelsen. Sånt svekker det brede engasjementet som bør kjennetegne enhver grasrotorganisasjon. Eksempelvis er det administrasjonen som styrer Nei til EUs Facebook-sider, og som bestemmer hva som skal diskuteres. Drammen Nei til EU prøvde seg på en vri og utga egne frittalende nyhetsbrev. Etter 5 års drift og 4 innkallinger på teppet, ble lokallaget nektet å utgi flere.
- Eller at Nei til EU – i sin streben etter å fremstå seriøs for høyrekreftene – svartelister viktige støttespillere med lettvinte beskyldninger om rasisme og konspirasjoner. Dermed innsnevres også Nei til EUs medlemsgrunnlag.
Anstrengt økonomi
I de siste årene har Nei til EU hatt en anstrengt økonomi. Bidrag fra bondeorganisasjonene har gått ned med flere millioner, noe som ikke oppveies ved at fagbevegelsen har kommet inn på giversiden. Fra Utenriksdepartementet får Nei til EU 3,5 million kroner. Det er halvparten av kontingent-inntektene.
I hvilken grad fører avhengighet av sånne bidrag til en viss «disiplinering»? Min gode venn Olav Boye, som gjennom en årrekke har vært ledende EU-motstander, ble aldri ny Nei til EU-leder i 2004. Bondelaget ga klar forhåndsbeskjed om at deres støtte i så fall ville bortfalle.
Vanskelig økonomi har ført til at Standpunkt – medlemsbladet på papir som tidligere kom ut 3 ganger i året – er lagt ned. Nå henvises medlemmene til nyhetsbrev på epost, hjemmesider og sosiale media. «Gammeldagse» medlemmer får ingenting.
Samtidig foreslås at skriftserien «Vett», med litt mer fordypende EU-stoff, heretter skal være mot betaling. Uansett om du ønsker tilsendt papirutgave, eller bare leser innholdet på skjerm. At de som ønsker Vett trykt og tilsendt må betale, er ikke urimelig. Men at medlemmer som ønsker mer kunnskap og som er fornøyd med digital utgave, også skal betale, minner om markedsliberalisme.
Nevnes må også motvilje mot å sette av et par hundre tusen til noe som kalles «SubjectAid». SubjectAid er et svenskeid distribusjonsfirma for skolemateriell. Organisasjoner som er med på ordningen leverer hefter, brosjyrer etc til SubjectAid – som så videresender materialet gratis til aktuelle bestillere. Det vil si til lærere som ønsker å bruke det i undervisningen.
I dag er hefter som «EØS-avtalen» og «Norge i Europa» blant lærernes favoritter. Hvem tror du utgir disse?
Europabevegelsen? Riktig!
Kanskje finnes det andre distribusjonakanaler for aktuelt Nei-materiell til skoleelever, kanskje ikke?
Uansett – med så liten oppslutning som Nei til EU/Ungdom mot EU har blant skoleelever, er det neppe særlig framtidsrettet å overlate viktige deler av informasjonsarbeidet til motstanderne. Det nytter ikke – som i Arbeidsprogrammet – å være bekymret for manglende synlighet når organisasjonen ikke tar seg råd til å bruke aktuelle kanaler.
Tiltak mot pengemangel
Men hva kan vi gjøre når pengene ikke er der?
Øke kontingenten ytterligere?
Nei! Den bør snarere ned.
Samtidig må det være midler både til Vett, et par årlige utgaver av Standpunkt, og opplysningsmateriell for skoleelever.
Hvordan?
Trenger Nei til EU fysiske årsmøter annethvert år?
Må det være et råd på 60 medlemmer som møtes fysisk et par ganger i året?
Er det nødvendig med hele 10 ansatte i organisasjonen?
Hvorfor ikke slanke og desentralisere?
Kanskje også bli flinkere til mer bruk av digitale møter? Dra mer nytte av arbeidskapasiteten og innsikten til eksempelvis mange av pensjonistmedlemmene?
Sånn at mye av den innsatsen som i dag gjøres av lønnede ansatte, i stedet kan gjøres av frivillige? Dette kan også styrke grasrotas innflytelse på Nei til EU sin politikk og satsingsområder, om noe sånt er ønskelig.
Om antall fast ansatte for eksempel reduseres til det halve, er vi på linje med antall ansatte i Europabevegelsen og sparer 3 millioner kroner.
Forslag – arbeidsplan
Arbeidsplanen skal gjelde fram til neste landsmøte, i 2026. Hva er spesielt viktig for kampen mot EU/EØS og Nei til EU i denne perioden? På tretten sider er det mange generelle betraktninger – som kanskje hører mer hjemme i et overordnet program (prinsipp-program) enn i en arbeidsplan.
I arbeidsplanen vektlegges både organisatorisk og politisk inkludering av «bredden i nei-alliansen».
Hittil har det betydd å inkludere EØS-tilhengere i både styre og stell. EU/EØS-motstandere som evner å se kampen mot nasjonal uavhengighet i et bredere perspektiv, blir beskyldt for å svekke organisasjonen.
Innevarsler forslaget her endring, en større toleranse? Eller er det bare uforpliktende ord?
Forslag – uttalelser
Det er også foreslått ti uttalelser, de fleste fra styret.
- Handelsavtale
Den første uttalelsen er om EØS -avtalen. Avtalen gir EU for mye makt. Nei til EU vil derfor erstatte EØS med en jambyrdig handelsavtale. Hvilke følger får dette for Nei til EU sin kamp mot EØS? Har vi noen tanker om hvordan en sånn handelsavtale skal se ut? - Asyl- og flyktningepolitikk
Neste er en generell uttalelse om en mer rettferdig asyl- og flyktningepolitikk.
Hvorfor ikke gjøre uttalelsen mer aktuell? Nei til EU ønsket i sin tid alle ukrainske flyktninger velkommen. Er det fortsatt sånn? Regjeringen har nylig varslet sterk reduksjon av antall kvoteflyktninger. Har landsmøtet noen mening om det? Og hva med alle flyktninger og innvandrere som uansett kommer lovlig til Norge – gjennom Schengens frie bevegelighet over de europeiske landegrensene? Går landsmøtet inn for fortsatt Schengen-medlemskap? - Krav om veto
mot EUs fjerde energimarkedspakke. EØS-avtalen gir oss mulighet til å bruke reservasjonsretten. På Stortinget fikk forslaget fra Rødt om å avvise denne fjerde pakka, støtte fra SV og Fremskrittspartiet. Senterpartiet stemte imot. Om Senterpartiet eller Fremskrittspartiet i en kommende regjering, setter regjerings-taburettene høyere enn det norske folks interesser, kan det verste skje.
Ellers er det verdt å merke at nettleia kan være høyere enn selve strømprisen. Dette bør også være en viktig del av norsk strømpris-debatt. - Grønt skifte
Uttalelse-forslaget om at EU tilsidesetter miljøkrava i Green Deal er viktig. Blir det grønne skiftet for kostbart? Fremmer det ikke ønsket økonomisk vekst?
Mektige lobbykrefter i EU presser på. Profitt og lønnsomhet har forrang. Når «grønne» kinesiske biler tar stadig større del av det europeiske markedet, plusser EU på med straffetoll. Hvorfor ikke utfordre «miljøpartier» som De Grønne og Venstre? - Beredskap
«Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa …» kunne med fordel gjøres mer dagsaktuell. Skolenedleggelser har i de siste uker vært i fokus. Det hersker liten tvil om at dette bidrar til utarming av lokalsamfunn og fraflytting. Færre folk i distriktene betyr også svekket landsomfattende beredskap. - Verdenssamfunnet
Om Norge har en sjølstendig stemme i verdenssamfunnet, er det delte meninger om. Er det ikke sånn at vi mer er haleheng til Vesten? At vår utenriks- og sikkerhetspolitikk i hovedsak bestemmes av interessene til våre «allierte»? I teorien er vi sikkert friere utafor EU/EØS, men det krever nasjonalt bevisste politikere, som her til lands er mangelvare.
Så lenge vi er med i NATO virker denne «sjølstendige» stemmen kun å være hørselsbedrag. - Sosial dumping
Våre særegne innleieregler – som foreløpig gjelder for bygningsbransjen i Oslofjord-området – spiller viktig rolle både for å fremme rekruttering av norske bygningsarbeidere og for å hindre sosial dumping.
Sterke krefter arbeider nå for at EU skal dømme disse reglene ulovlige. Utfallet er uvisst.
Om reglene endres, styrkes EØS-motstanden. Om Fellesforbundet står fast på tidligere prinsipper, øker sjansene for at avtalen sies opp eller endres. - Landbruket
Fylkesavdelingen i Hedmark etterlyser i en uttalelse ærlige tall for å måle økonomien i landbruket. Viktig nok, men hvor er bakgrunnsmaterialet for uttalelsen? - Fiskeripolitikk
Uttalelsen fra fiskeripolitisk utvalg viser hvordan Havressursloven brytes. Hva hjelper det at fiske ikke er en del av EØS-avtalen når norske EU-vennlige politikere gir fiskerikvoter til utlendinger, fremmer råfiskeksporten og undergraver leveringsplikten til norske mottak?
I dag styrer markedsbaserte private interesser vår fiskeriforvaltning. Taperne er kystfiskerne og fiskerikommunene. Hvem kan endre på dette? Støre-regjeringa? - EØS-kamp
Fylkesavdelingen i Vestfold tviler på om det blir noen ny EU-debatt i landsmøteperioden, og vil i stedet at Nei til EU skal bruke kreftene mot EØS-avtalen. Å få denne erstattet med en handelsavtale, er et brennende ønske. Vil neste års LO-kongress vise vei.Landsmøtet tar tid og krefter fra både arrangører og deltakere. Jeg håper resultatet vil stå i forhold til innsatsen, er spent på mediadekningen, og ønsker til lykke!
Til lykke
Landsmøtet tar tid og krefter fra både arrangører og deltakere. Jeg håper resultatet vil stå i forhold til innsatsen, er spent på mediadekningen, og ønsker til lykke!
Jan Christensen
