oss 150 kroner!
Hvem skal forme våre barn?
Av Gottfried Fjeldså, leserinnlegg.
I Klassekampen går det en debatt om skolen, læreplaner, skolereformer. Ifølge leserinnlegg med tittelen «Skolen er et helvete for mange»[1], av 21.10.2024, kan skolen ikke reddes med små justeringer i læreplanen. NTNU sin Per-Odd Eggen beskriver en havarert debatt om læreplaner, under overskriften «Hva skal vi med skolen?»[2] av 9. november 2024, og han stiller viktige spørsmål rundt hva som egentlig er objektiv målbar kompetanse, og om pedagogisk mangfold egentlig en fare for samfunnet.
Her er litt empiri fra en som overlevde skolen!
Hvis det ikke hadde vært for mine foreldres sans for det aparte, så hadde mitt liv garantert havnet i det samme helvete som Engaas beskriver. Men til tross for familiens konstante fattigdom, ble barna på seksti- og syttitallets nordtyske Bremen sendt på en friskole. I samfulle tretten år pendlet jeg og mine tre søsken til delstatshovedstaden med månedskort rundt halsen: opp klokken halv seks, tog, buss, trikk, mens resten av byen ennå sov.
Vår skole var befolket av et fargerikt knippe særinger, entusiaster, tenkere og interessante forbilder man kunne se opp til eller hate. Alle med dyrekjøpt livserfaring. Der var det en jødisk fysiker som hadde flyktet til USA under krigen, og som av samvittighetsgrunner hadde nektet å la seg verve til Manhattenprosjektet, en samfunnsorientert kruttønne av en kvinnelig kjemiker med fartstid fra industrien, en jazzmusiker som fikk oss til å synge klassisk, matematikere med evne til å formidle matematisk tenkning i stedet for bare å terpe på regneregler, en samfunnsfagslærer som stilte opp etter skoletid for å fortsette de fyrrige diskusjonene om dagsaktuell politikk, en russisk dame med et kosmopolitisk blikk på samfunnet, og så videre.
Men her fantes det ikke en eneste lærebok. Ingen kunnskapsmål. Ingen karakterer. Jeg tviler på at dette persongalleriet hadde blitt godtatt i den gjennomregulerte skolen av i dag. Men gjennom disse fikk man altså møte en usminket verden, alt angikk oss, skolen engasjerte, og den marinerte oss med perspektiv og virketrang.
Slik er det ikke i dag: «Gjør rede for hva et eventyr er for noe», var et kunnskapsmål på skolen der barna mine må gå, men deres hjerner og hjerter fikk aldri eventyrenes indre bilder å bale med. De fikk bildene ferdigtygget på en Chromebook, og hjernene ble vasket med skvalderet fra NRK i matfriminuttene i stedet. Ungene mine har lært seg at N-ordet er så vanvittig forbudt at man ikke en gang har lov til å tenke på det, at et menneske aldri kan være tjukt, og at du selv må føle om du egentlig er mann eller kvinne.
For å sette dette på spissen: Regelrytternes offentlige dannelsessystem favoriserer de flittige etterplaprerne. Praktikerne, eller de som er litt sene, de med andre anlegg, originalene, kommer ikke til sin rett i dagens skole. Så: hvorfor skal da skoleløpet være helt likt for alle, hvis alle skal gis de samme sjansene?
Skulle du, kjære kunnskapsminister, lese dette, så viser altså erfaringen fra skoleverdens ekstreme ytterkant at dannelse, idealer som styrker vilje og samfunnsengasjement, begeistrende hjerneføde, forbilder å strekke seg etter, og idébryting som skjerper ungenes motstandskraft mot søppelideologier og grådighet, aldri vil kunne vokse frem fra PowerPointene i et departement, et direktorat, Stortinget eller en minister.
Oppvekst uten skoletapere, skolevegrere og drop outer forutsetter et mangfold av skoletilbud, høy toleranse for frie pedagogiske initiativ og ulike retninger. Derfor bør vi alle slutte oss energisk til Lars Olle Engaas’ uttalelse om at vi trenger et «humanistisk paradigmeskifte» i skolen, og ikke bare enda en ny, jækla reform. Og av dette følger, som professor Per-Odd Eggen skriver: «Det vil […] føre til at UH-sektoren må sørge for rangeringen av studenter for opptak selv. En opptaksprøve som tydelig viser hva studentene må kunne for å lykkes i et studium, kan være en nyttig rettesnor». (UH = universitet og høyskole.)
[1] https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-21/debatt-skolen-er-et-helvete-for-mange
[1] https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-09/hva-skal-vi-med-skolen
