oss 150 kroner!
21. november har Klassekampen et oppslag om de kommunale kulturskolene i Norge, hvor hovedbudskapet, fremsatt av to forskere fra Telemarksforskning, er at disse skolene er dyre og treffer bare en liten del av barna, nemlig de som har kulturinteresserte foreldre eller kommer fra familier med høy inntekt. Den første påstanden kan neppe overraske, mens den andre impliserer at kulturskoler gagner bare en elite, underforstått at de ikke er verdt å bruke så mye penger på.
Slik stempling av kultur som undervises i disse skolene, som noe som bare angår en elite, har pågått her til lands så lenge jeg selv har holdt på med musikk, dvs. i mer enn 60 år. «Finkultur» har i alle disse årene vært et skjellsord i Norge, og selv om dette ordet knapt lenger brukes, ligger forakten for de kulturytringer som tilhører vår felles europeiske kulturarv, dårlig skjult i uttalelsene til de to forskerne, den skal nemlig være «utdatert». At slike ytringer får stå uimotsagt i artikkelen, står seg dårlig i kulturavisen Klassekampen. Skal man ta slike uttalelser på alvor, ville det medføre at man burde nedlegge teatrene (noe som er i ferd med å skje), symfoniorkestrene, operaen, og de tilhørende utdannelsesinstitusjonene, noe som i skrivende stund skjer med landets eneste scenografutdanning. Alt dette er nemlig noe som kun en elite har glede av, som kan betale for det selv, dessuten tilhører det ikke vår tid.
Det er trist å konstatere at mens populærkulturen har tatt fullstendig over og amerikanske tech-selskaper er i ferd med å bli de eneste kulturbærere, skal de få tilbudene vi ennå har av høykultur (for å bruke et annet ord), slik som kulturskolene, bli erklært uønsket. Jeg vil gjerne minne om at da musikkskolene fikk sitt oppsving i Norge på 70-tallet (ikke på 50- og 60-tallet slik det står i artikkelen), varte det ikke lenge før kvaliteten på norske orkestre gikk betydelg opp og toppensembler som Det Norske Kammerorkester og Trondheimssolistene så dagens lys. At vi nyter godt av dette i dag, er grunn nok til å hegne om kulturskolene heller enn å rakke ned på dem.
Håkon Austbø, pianist.
Dette innlegget sto som leserinnlegg i Klassekampen og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
