oss 100 kroner!
Trønder-Avisa skriver 13. juni på lederplass: «Samtlige partier forplikter seg til å bruke svimlende 1.600 milliarder på forsvar fram til 2036. Det betyr at kursen er satt – den vil ikke bli endret som følge av skiftende flertall i Stortinget. Vedtaket betyr i realiteten også at SV og Rødt aksepterer Norges overordnete tilnærming til forsvar. Vi skal ha et sterkt egenforsvar, men vi skal samtidig støtte oss til NATO i en krisesituasjon».
Av Eli Wæhre, Trønderrød.
På Stortingets talerstol sa Sylvi Listhaug 11. juni «Det er utrolig bra at et samlet Storting stiller seg bak denne langtidsplanen for Forsvaret. …»
At Trønder-Avisa og Sylvi Listhaug støtter NATO, er intet nytt, men hvordan harmonerer et enstemmig forlik med Rødt sine program?
Moxnes argumenterer med at Rødt alltid har vært for et sterkt nasjonalt forsvar, og at forsvarsforliket betyr at mange av Rødt sine mål for forvaret nå blir realisert. Imidlertid står det i partiets arbeidsprogram Kap. 33.1 Militær beredskap:
«Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland. Det er i Norges interesse å bygge ned dette spenningsforholdet og gjenopprette normale forbindelser. I dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og NATOs behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser»
Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 som Rødt nå har støttet, står i direkte motstrid til vårt arbeidsprogram. Utenriks- og forsvarskomiteens der Bjørnar Moxnes sitter for Rødt, skriver blant annet i den enstemmige innstillingen:
«Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder»
Videre er Langtidsplanen full av lovprisning av NATO og organisasjonens «engasjement» internasjonalt.
Tidligere har Rødt og Moxnes i budsjettbehandlinger støttet kun det som bygger opp et defensivt nasjonalt forsvar, og markert avstand fra NATO og bevilgninger som inngår i USAs globale krigsmaskin. Nå har USA fått 12 baser på norsk jord, utenfor norsk juridisk kontroll, og det blir enda vanskeligere å se de elementene av norsk militær som bidrar til et defensivt nasjonalt forsvar. For eksempel er Heimevernets viktigste oppgave under NATO øvelser, å sikre logistikken militært for de utenlandske styrkene.
Bakgrunn og behandling
Forsvarskommisjonen av 2021 utarbeidet Langtidsplanen for Forsvaret og la 3. mai 2023 frem NOU 2023: 14. For Rødt satt Synne Bjørbæk i kommisjonen.
I kommisjonens NOU, kapittel særuttalelser, skriver Synne Bjørbæk innledningsvis at:
«…noen av mindretallets oppfatninger knyttet til avgjørende veivalg og konklusjoner ikke er ivaretatt i den omforente teksten. Det gjelder for eksempel forholdet til stormakter, deltakelse i militæroperasjoner og kriger «out of area», amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium og integrering i NATO …»
Det er uforståelig at Rødts stortingsgruppe ikke har fulgt opp Synne Bjørbæks merknader, men i stedet stemt sammen med krigspartiene på Stortinget. Ellers har verken Langtidsplanen for Forsvaret eller Bjørbæks særuttalelser, vært diskutert i partiets landsstyre eller lokale organer.
En katastrofal NATO-tilpasning som vi har sett før
Denne glideflukten minner om SVs «død» som utenrikspolitisk opposisjon, da partiet kom inn i Stoltenbergs andre regjering. VG beskrev i 2010 hvordan SV-trollet ble temmet:
«varslernettstedet WikiLeaks, avslører hittil ukjente detaljer rundt dramaet som utspilte seg i kjølvannet av SV-lederens oppsiktsvekkende støtte til forbrukerboikott av Israel i 2006.
Dokumentene viser at utspillet skapte tilløp til panikk i Utenriksdepartementets lokaler på Victoria Terrasse. Så bekymret var staben rundt Jonas Gahr Støre for de amerikanske reaksjonene, at utenriksministeren gikk til det uvanlige skrittet å sende sin egen statssekretær, Kjetil Skogrand, direkte til den amerikanske ambassaden samme morgen som intervjuet med Halvorsen sto på trykk i Dagbladet…. I rapporten etter Halvorsens tilbaketog understreker tjenestemannen ved den amerikanske ambassaden at «intenst press fra utenriksministeren og statsminister Jens Stoltenberg, i tillegg til den svært tøffe meldingen fra Washington», førte til at Halvorsens ble tvunget til retrett».
Vi vet ikke hva som har skjedd i toppen av Rødt, men snuoperasjonen ligner på SVs. Forskjellen er at Rødts grav som utenrikspolitisk opposisjon kanskje kan kalles en «pre-regjeringsoperasjon».
Rødts ledelse viser tydelig et ønske om å sitte i regjering. Den 1. mars uttalte Marie Sneve Martinussen til Klassekampen at hun opplevde positiv holdning fra Ap, og at Rødt har en «unik evne til å mobilisere arbeiderklassevelgere» for en Ap-regjering. Er det den internasjonale solidariteten som skal betale for det selskapet?
SVs tilpasning til USA og Israels krigspolitikk ble skjebnesvanger for norsk opinion og politikk. Boikottaksjonen mot Israel som bygde seg opp først på 2000-tallet, var en erkjennelse av at kompromisset med sionistene i Osloavtalen var ei felle for palestinerne. En videreføring av kampanjen ville ha gjort norsk opinionen bedre forberedt på Israels kriger i dag.
SVs snuoperasjon i 2006 var også et viktig grunnlag for at Norge kunne bombe Libya i 2011, uten en aktiv fredsbevegelse.
USA, Israel og Norge i samme våpenpool
Når nå Israel og USA driver massakre på palestinere og deres støttespillere i Midtøsten, er det enda mer uvirkelig at partiet Rødt underlegger seg disse krigsmaktene. NATO har et sømløst samarbeid med Israelsk IDF, og vi ser at USAs neste president vil støtte Israel, uansett om det blir Harris eller Trump. Våpen fra Norge finner derfor sine ofre der Israel og USA finner sine behov.
Dette gjelder om våpnene kommer fra Rukan, Kongsberg, sprengstoff-fabrikken Chemring Nobel, lager i fjellhaller eller norske fregatter i NATOs tjeneste.
«Forsvarsforliket» er derfor en gave til USA og Israels kriger.
I realiteten er nok Langtidsplanen for Forsvaret et bestillingsverk fra USA. Det norske oljefondet og norske liv, skal brukes i krig for at USA skal ødelegge flere land og folk i sin kamp om verdensherredømme.
Propagandaen om en russisk invasjon har vi hørt siden 50-tallet, og selv med USAs tilgang til Moskvas arkiver under Jeltsin, er det ikke funnet én plan for invasjon av Norge.
Hva er alternativet for Rødt?
Rødt har hatt suksess med å sette klassemotsetningene eller «Forskjells-Norge» på dagsorden. På den måten har partiet ødelagt kapitalistenes fortelling om at vi er alle i samme båt, og partiet har engasjert mange som tidligere følte seg usynliggjort.
I partiets prinsipprogram står det imidlertid i Kap. 4 Imperialisme og antirasisme:
«… De grunnleggende skillelinjene i verden går ikke mellom nasjoner og folkeslag, men mellom den økonomiske makteliten og arbeiderklassen. Internasjonal solidaritet er en bærebjelke i vår politiske strategi …
Kapitalisme betyr ofte krig. Rivaliseringen mellom stormaktenes kapitalister bidrar til en rivalisering mellom statene, som i verste fall ender i militær konfrontasjon. Problemet forverres av at våpenindustriene selv er mektige økonomiske og politiske aktører, som kan være tjent med et høyt militært spenningsnivå og konflikt.
Når nå konfliktnivået mellom USA og Russland igjen øker, følger Norge USAs linje og stiller norsk territorium til disposisjon for amerikanske styrker sin militære innringing av Russland. Rødt mener at Norge ikke skal stille seg på noen sin side i kampen mellom imperialistiske stormakter, og vil ikke støtte verken Russland eller USA. Derfor er vi imot denne farlige utviklinga».
Programmet er krystallklart på at partiet ikke skal støtte noen part i rivaliseringen om hegemoni mellom de kapitalistiske grupperingene. Heller ikke når «våre» kapitalister mener de trenger hjelp. Det er derfor partiet tidligere har vært så tydelig på at militære bevilgninger kun skal gå til nasjonalt forsvar.
Rødt skal alltid gå høyt på banen for forhandling og fred i internasjonale konflikter. Kun på den måten vil vi være en del av bevegelsen for internasjonal solidaritet og bygge bevegelser for en bedre verden.
Internasjonal solidaritet og kampen for fred hører sammen med kampen mot «Forskjells-Norge» fordi «Forskjells-Norge» og «Forskjells-Verden» er to sider av samme sak.
Vi må også vaksinere oss mot den rasistiske propagandaen som alltid serveres fra etterretning og militære enheter, når det er krig på gang. Den norske opinionen har latt seg lure i alle USA og Israels kriger. Det være seg i Vietnam, Irak, Jugoslavia, Libya, Syria, Ukraina og krigen for et Stor-Israel. Husk etterretningen har lovfestet rett til å lyve og politikere må spørre seg hvem Etterretningstjenesten arbeider for.
Alle bør skjønne at venstresiden har spilt fallitt når tidligere AP- statsminister Torbjørn Jagland står frem 16. oktober i Klassekampen, og spør når venstresiden skal protestere mot krig. Som generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019, har han også den beste bakgrunnen for å si at krigen i Ukraina kunne vært unngått med litt klokskap i vest.
Rødt sitt landsmøte i vinter bør bli et oppgjør mot NATO-tilpasningen.
Eli Wæhre, lagsleder for Rødt Trondheim Strinda
Leidulf Husjord, styremedlem Rødt Trondheim Strinda
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.
