oss 150 kroner!
Vestens tilbaketrekning er begynt. USA gir løfter til Ukraina om økonomisk hjelp og fortsatt våpendonasjoner. De er ikke mere å stole på enn skrift i sand. Som ellers når USA har ført an kriger i rundt i verden, trekker de seg ut når kaoset de har stelt i stand koster for mye. Frankrike, Tyskland og Italia har fått nok. England har ennå ikke forstått sitt eget beste og regjeringen ruinerer vanlige folk mest nødvendige behov for å sende penger til det korrupte Ukraina. Alle forstår at krigen er tapt. Det gjelder å redde skinnet.
Et Svarteperspill har startet om årsaken til Ukrainas og Natolandenes nederlag for den russiske militære kraften. President Zelenskijs «Seiersplan» med fullstendig tilbaketrekning av de russiske troppene fra de okkuperte områdene, fullt Nato-medlemskap og krav om langtrekkende supersoniske raketter fra vesten som rammer dypt inne i Russland, har vekket hoderisting og full avvisning. Tommelen ned fra de som skulle gi alt av våpen og penger «så lenge det er nødvendig» for å nedkjempe Russland og for å stykke opp landet. Vesten vil passe på at det er Ukrainas mange feilstrategier og meningsløse angreps- og forsvarstabber som er skylden for nederlaget. Zelenskij har sin forklaring. Vesten svikter dem etter alle løfter om ubegrenset hjelp og sterke trykk for å kjempe over evne «til siste ukrainer.»
Møtet med Natolandene som skulle ha vært i Ramsteinbasen i Tyskland for to uker siden ble avlyst. Biden og de andre ville ikke slå handa av Zelenskij på et forventet sterkt kontroversielt toppmøtebare. Sviket måtte ikke bli åpent for resten av verdens. Men president Biden ga en Zelenskij en gest, full av sympati. Den var som en lunken hånd som geleidet Ukraina for å bli plassert i en hyggelig sofakrok framover. Ikke noen omfattende utvidelse av støtten. Det var noe helt annet enn å imøtekomme Zelenskijs store «seiersplan». Den amerikanske administrasjonen skal gi ut en pakke med våpenbytte på i underkant av 500 millioner dollar. Selv om dette tilbudet kan virke som en livline, blekner det sammenlignet med milliardene som tidligere ble strømmet inn i Ukrainas krigsinnsats. USA tilbyr Ukraina en «trøstepris», en påminnelse om at selv om de ikke helt forlater forholdet, er den lidenskapelige alliansen med høy innsats helt klart over. Budskapet er umiskjennelig: Ukraina kan fortsatt få sporadiske utdelinger, men dagene med urokkelig støtte uten grenser ligger bak dem.
Kevin Batch skriver den 18.10. 2024 i tidsskriftet (Geopolitics Macroeconomics Theory)
“Beyond The Waste Land”
“Bruddet handler imidlertid ikke bare om avvisning; det handler om å sette nye grenser. Ved å avlyse toppmøtet og begrense fremtidige våpenleveranser, signaliserer USA at Ukraina ikke lenger er midtpunktet i deres utenrikspolitiske agenda. For Ukraina er brodden av denne avvisningen mer enn bare følelsesmessig – det er en vanskelig politisk og militær realitet.
Siden krigen startet i 2022, har Ukraina ofret hundretusenvis av menn i jakten på en vestlig-støttet fremtid, klamret seg til løftet om NATO-medlemskap og økonomisk integrasjon med EU. Til tross for dette tilbudet, nekter Vesten standhaftig å tilby den typen ubetinget forpliktelse som Ukraina ønsker.
I årevis har Ukraina opptrådt som en lojal partner, og akseptert alle krav i håp om en eventuell seier, NATO-medlemskap og hjelpen som trengs for å gjenoppbygge sin knuste nasjon. Nå, med vestlig oppmerksomhet flyttet til mer umiddelbare bekymringer som Israel, kan Ukraina føle seg ikke bare neglisjert, men fullstendig forrådt.
Nå som den lovede seieren over Russland og utsiktene til NATO-medlemskap har blitt revet vekk, kan Ukraina slå ut på uforutsigbare måter. Den følelsesmessige belastningen av å bli satt på sidelinjen etter at så mye har blitt gitt, kan føre til uberegnelige beslutninger. Allerede herdet av krig, kan Ukrainas ledelse svare med dristige og potensielt destabiliserende grep, med sikte på å minne Vesten på kostnadene ved å neglisjere sin allierte. For Ukraina kan utsiktene til å bli utelatt i kulden vekke voldelige og destruktive impulser.
Faren for Vesten etter dens rå og offentlige avvisning av Ukraina etter år med utnyttelse av sine vestlige drømmer er vil føre til et oppgjør inne i Ukraina og i Nato-organisasjonen».
6. november ble det valgt en ny president i USA. Donald Trump. Han er ingen tilhenger av USAs krigseventyr i Ukraina. Han har på sin agenda å «stoppe» krigen i løpet av et par dager. Vi vet ikke om han holder ord etter innsettelsen i januar neste år. Uansett vil han ikke lenger gi våpen og endeløse milliarder etter Zelenskijs krav. Ukraina er overlatt til seg selv. Rottene forlater skuta. Det er USAs modus operandi når de geopolitiske posisjoner og de økonomiske interesser er tapte i de land de har ødelagt. Hva blir retretten begrunnet med uten at haukene i Washington ikke mister ansikt.
Det kommer en dag. Da Svarteperspillet blir avslørt, maskene vil falle og de skyldige må stå til rette. USA vil trekke seg tilbake med diverse løgnaktige forklaringer om å bevare «vestlige verdier» og «demokratiet» i Europa. De europeiske regjeringene som med pågående trykk på at krigen skulle utvides og øste på med våpensystemer og penger, skal måtte møte sannhetens time på ruinene av det som måtte være igjen i Ukraina etter krigen. Med våre medias tillærte kunnskaper fra USA til å fortie og å fordreie fakta, slipper vel de også unna. Men vi skal ikke glemme dem.
Harald Reppesgaard
