USA: En hegemon i gradvis oppbrudd og svekkelse

USA har lenge vært kjent som verdens ledende økonomiske og militære supermakt. Men de siste tiårene har det dukket opp tegn på at landet gradvis svekkes internt, både sosialt, økonomisk og politisk. Dette kan tolkes som symptomer på dypere strukturelle problemer som truer landets stabilitet. Her er en oversikt over noen av de mest presserende utfordringene som bidrar til denne utviklingen.

Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.

1. Økonomisk ulikhet – Et samfunn som splittes

Økonomisk ulikhet har økt markant i USA de siste tiårene, noe som bidrar til sosial og politisk uro. Ifølge data fra Economic Policy Institute (EPI), eier de rikeste 1% av amerikanerne nå omtrent 32% av all rikdom i landet, mens de nederste 50% eier kun 2%. Dette skaper en dyp splittelse i samfunnet.

– Fra 1979 til 2019 økte inntektene for de øverste 1% med 160%, mens inntektene for den nederste 90% kun økte med 24%.

– Minimumslønnen har stått nesten stille de siste 40 årene i reell verdi, selv om produktiviteten per arbeidstime har økt markant.

Økonomisk ulikhet driver også geopolitiske og sosiale splittelser i form av økte forskjeller mellom byer og rurale områder. Store byer som New York og San Francisco opplever økonomisk vekst og høy levestandard, mens landlige områder lider av økonomisk stagnasjon og avfolkning.

2. Politisk polarisering – En dyp kløft i demokratiet

USA har blitt stadig mer politisk polarisert, med dype ideologiske skiller mellom demokrater og republikanere. Data fra Pew Research Center viser at den politiske avstanden mellom de to partiene har økt drastisk siden 1994.

– 75% av republikanerne ser demokrater som en trussel mot landets velferd, og omvendt mener 78% av demokratene det samme om republikanerne.

– I 2020 var USA vitne til den mest polariserte presidentvalget i moderne tid, hvor opptøyer og mistillit til valgresultatet kulminerte i stormingen av Capitol Hill den 6. januar 2021.

Denne polariseringen gjør det vanskelig for USA å enes om viktige politiske reformer og truer effektiviteten til det politiske systemet.

3. Rasediskriminering og sosiale spenninger – Historiske spenninger som ikke forsvinner

USA har lenge slitt med rasediskriminering og spenninger mellom ulike etniske grupper. Bevegelsen Black Lives Matter (BLM), som fikk internasjonal oppmerksomhet etter drapet på George Floyd i 2020, er et tegn på at spenningene mellom ulike grupper fortsatt er til stede.

– Ifølge Pew Research Center sier 84% av svarte amerikanere at rasediskriminering er et svært stort eller moderat problem i USA.

– Inntektsforskjeller mellom etniske grupper er også betydelige: Medianinntekten for svarte husholdninger var i 2021 61% av inntekten for hvite husholdninger.

Rasediskriminering er ikke bare et sosialt problem, men bidrar også til politisk splittelse og svekker nasjonal enhet.

4. Stigende statsgjeld – Økonomisk press på fremtidige generasjoner

USA står overfor en stadig økende nasjonal gjeld. I 2023 passerte USAs føderale statsgjeld 33 billioner dollar, noe som tilsvarer over 120% av landets BNP. Dette er det høyeste nivået siden andre verdenskrig.

– Den årlige rentebetalingen på statsgjelden utgjør nå over 10% av det føderale budsjettet.

– Utenlandsk gjeld, med Kina og Japan som de største långiverne, utgjør en stor del av denne gjelden, noe som kan svekke USAs økonomiske handlingsrom i fremtiden.

Den økende gjelden legger også press på føderale budsjetter, noe som kan føre til kutt i viktige tjenester som utdanning, helsevesen, og infrastruktur. Dette truer langsiktig økonomisk vekst og stabilitet.

5. Klimakrise og naturkatastrofer – En ny trussel mot USAs stabilitet

Klimaendringer utgjør en stadig større utfordring for USA. Landet har vært utsatt for flere alvorlige naturkatastrofer de siste tiårene, inkludert orkaner, skogbranner og oversvømmelser.

– 2023 ble et av de varmeste årene i USAs historie, og ekstreme værforhold har ført til økonomiske skader på flere hundre milliarder dollar.

– Ifølge NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) forårsaket ekstremvær skader på over 165 milliarder dollar i 2022 alene, med hendelser som orkanen Ian og massive flommer.

Dette påvirker økonomien direkte gjennom ødelagte hjem, bedrifter og infrastruktur, samt indirekte gjennom økte kostnader knyttet til forsikring og nødhjelp. USAs uenighet om klimaendringer, spesielt politisk, har også svekket landets evne til å møte denne krisen effektivt.

6. Nedbryting av tillit til institusjoner – En svekkelse av demokratiet

I USA er tilliten til nasjonale institusjoner som politiet, media, og rettsvesenet på et historisk lavpunkt. Ifølge Gallup-undersøkelser har kun 25% av amerikanerne stor tillit til regjeringen, mens tilliten til media ligger på 16%.

– Tilliten til rettsvesenet er også svekket etter kontroversielle avgjørelser fra Høyesterett, spesielt den opphevelsen av Roe v. Wade (som beskyttet retten til abort), som har ført til store politiske protester og sosial uro.

– Manglende tillit til valgprosessen etter 2020-valget har ført til en dyp splittelse om legitimiteten til demokratiske prosesser.

Denne utbredte mistilliten gjør det vanskelig for institusjonene å fungere effektivt, og det svekker det amerikanske demokratiet som helhet.

7. Regional fragmentering – USA som et delt land

Økende sosiale, økonomiske og politiske forskjeller mellom delstater fører til økt regional fragmentering. Blå stater (demokratisk orienterte) og røde stater (republikansk orienterte) har i økende grad utviklet forskjellige lover og normer som styrer deres samfunn.

– Flere republikansk-styrte stater har vedtatt lover som forbyr abort, strammer inn våpenlover og ruller tilbake LHBTQ-rettigheter. Samtidig har mange demokratisk-styrte stater som California og New York gått i motsatt retning, med liberale lover på samme områder.

– Dette skaper et «to-nasjoners» scenario, der folk bor i samfunn med helt forskjellige politiske og kulturelle miljøer.

Konsekvensene av denne splittelsen kan være at USA i fremtiden opplever et enda mer polarisert politisk landskap, der landets delstater beveger seg i svært ulike retninger.

Konklusjon: USAs fremtidige utfordringer

USA står overfor mange utfordringer som truer landets sammenhengskraft og stabilitet. Økende økonomisk ulikhet, politisk polarisering, sosiale spenninger og svekkelse av tilliten til institusjoner legger press på den nasjonale enheten. Samtidig står landet overfor store økonomiske utfordringer knyttet til stigende statsgjeld og de ødeleggende effektene av klimaendringer.

Selv om USA fortsatt er en global stormakt, er det interne problemene som gradvis kan svekke landets makt og posisjon i verden. Løsningen krever omfattende reformer, en vilje til å bygge bro over politiske forskjeller, og en klar strategi for å møte de økonomiske og miljømessige utfordringene som ligger foran.

Dette er et helhetlig blikk på hvordan USA møter betydelige utfordringer som truer landets enhet og fremtidige styrke, støttet av data og trender som understøtter bildet av et land i gradvis oppbrudd.

Den kinesiske nettavisen «Global Times» har en tegning som er inne på det samme:

Dragging down