oss 100 kroner!
Storkommunen Drammen har dårlig økonomi.
Motsatt av hva vi innbyggere ble forespeilet da Drammen, Nedre Eiker og Svelvik slo seg sammen i 2020.
For neste år er det beregnet et underskudd på drøye 100 millioner kroner av et kommunebudsjett som er nær 100 ganger større.
Halvparten av dette underskuddet foreslås dekket gjennom å utvide kommunens skolegrenser for så å kunne kvitte seg med 6 av byens 22 barneskoler.
I et utarbeidet høringsnotat vies det stor plass til høyst usikre spådommer.
Konsekvenser blir til «utfordringer»: Barneskoleelever som før hadde skolen i lett gåavstand, kan få en times gange på trafikkfarlig skolevei. Barnefamilier som har problemer med tidsklemma, settes i en umulig situasjon. Gode og aktive nærskolemiljøer brytes opp. Elevene splittes og fremmedgjøres. Fraflytting, lavere skatteinntekter og prisfall på boliger.
Drammens problem er ikke enestående.
I disse budsjettdager leser vi om dårlig økonomi både i kommuner og fylker, mens staten svulmer over av olje- og gassinntekter og subsidierer elbiler med milliarder av kroner. Pengene finnes, men brukes kanskje feil?
Samtidig kan en spørre om vi innbyggere stemmer feil. Topptung administrasjon? Dyre folkevalgte? For mye flottenfeierier? Kunne for eksempel vår gamle bybru holdt i noen flere år? Må vi ha Skisprint for at Drammen skal settes på kartet? Hvorfor betales ikke eiendomsskatt for byens dyreste boliger?
Glemmes må heller ikke eksterne forhold som påtvinges kommunen:
Kostbare EU-bestemmelser, blant annet om konkurranseutsetting, som er en følge av EØS-avtalen. Over halvparten av de saker som avgjøres av kommunene, styres av EU-lovverket.
Krav om budsjettbalanse – for ikke å bli økonomisk umyndiggjort og komme under statlig administrasjon.
I dag er 23 av 357 kommuner allerede under sånn statlig administrasjon, «Robek-lista». I hovedsak mindre fiske- og jordbrukskommuner som har mistet mye av inntektene på grunn av fraflytting, deriblant Nesbyen og Flesberg fra Buskerud. Men også byer som Moss og Kragerø. Kanskje Robek er et bedre alternativ enn å måtte foreta umulige prioriteringer?
Nedleggelser og lange skoleveier kan også få mer alvorlige og langsiktige konsekvenser: Til flere offentlige skoler som legges ned, til flere private skoler vokser opp! Vi kommer inn i en ond sirkel med enda mindre elevgrunnlag, todeling og større klasseskille. Barn av velstående foreldre går på privatskole, barn av «almuen» går på offentlig skole. Støtten til privatskolene går på bekostning av støtten til de offentlige skoler, som utarmes ytterligere.
En sånn politikk passer godt inn i privatiseringsideologien til Høyre og Fremskrittspartiet, byens styringspartier.
Det nevnte notatet, «Kunnskapsgrunnlaget», burde aldri sett dagens lys. Med sin fantasiløshet, feil og mangler, er notatet nok en millionsløsing med skattebetalernes penger. Det er et bestillingsverk med gitt konklusjon for nedleggelser.
Notatet fokuserer på økonomi og tvilsomme regnestykker. Blant annet opereres med noe som kalles «internhusleie». Skolene som eies av kommunen, må betale husleie til den samme kommunen. Hvordan internhusleia regnes ut, veit de færreste. Ved å legge ned skolen, forsvinner internhusleia. Om skolen leies ut til andre, kan en kanskje oppnå samme husleie som skolen ble tvunget til å betale. Kanskje mindre? Ved å selge skoler med attraktiv beliggenhet, er det i første rekke de som lever av å kjøpe og selge eiendom som kan gni seg i hendene. I verste fall står skolen tom etter nedleggelsen. Da blir det verken internhusleie eller eksternhusleie, bare enda større underskudd. Kalkylene gjøres til skamme.
Hvorfor legge ned skoler som har fulle klasserom og godt miljø?
Hvorfor ikke i stedet leie ut ledige klasserom i skoler som har noen for mange? Enten til andre kommunale etater eller til private.
Hvorfor frykte noen færre elever i klasserommene? Mindre skolemiljøer skaper trygghet og gir større muligheter for læring og gode opplevelser.
Hvorfor undergrave det lovfestede nærskoleprinsippet og spare seg til fant?
Gode skoler er en nødvendig investering i nye generasjoner. Å legge ned godt fungerende skoler vil derfor alltid være feil medisin. Ikke minst for en by som Drammen som ønsker å tiltrekke seg innflyttere gjennom å være attraktiv.
Det er verdt å merke at Drammen kommune allerede bruker et minimum med penger pr. elev.
Nå vil de altså bruke enda mindre, på bekostning av barn, foreldre og nærmiljø.
At sånt høster opprør, bør ikke forundre.
Aksjonsgrupper er dannet, folkemøter og demonstrasjonstog med rekordoppslutning er avholdt. Framfor å la seg splitte – skole mot skole – har parolen «Bevar skolene» fått gjennomslag.
Endelig avgjørelse skal tas i februar. Forhåpentligvis låner kommunestyret øre både til aktivistene og til Erik Byes velvalgte ord: «Politikerne må en gang lære at de ikke er våre herrer. I demokratiet skal de være klar over hver eneste dag de våkner og hver eneste dag de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere.»
Jan Christensen
