oss 100 kroner!
I Klassekampen 4.10. skriver psykologspesialisten, Yasmin Sofia Iqbal, om kvakksalveri og mer til. Hun har noen gode poenger om at det er mye rart i helsekostbransjen og innenfor alternativ medisin. Komplementær eller funksjonell medisin, ville ha vært en bedre betegnelse. Men hun kommer i skade for å blande sammen hummer og kanari. Hun glemmer forresten å angripe Märthas Engler.
(Denne artikkelen ble refusert i Klassekampen.)
De fleste seriøse forskere av skolemedisin og komplementær medisin kjenner til PubMed, verdens største og mest prestisjetunge database innen blant annet medisin. Søker man der finner man en rekke forskningsresultater innen alternativ medisin (AM), spesielt homøopati, som er en del av det offentlige helsetilbudet i en rekke europeiske land. Homøopati er en mulig spesialistutdanning for en rekke leger. I England er det til og med homøopatiske sykehus. For ikke å snakke om store land i Asia hvor AM inngår som et viktig og billig behandlingstilbud.
I kjølvannet av mer åpenhet og tillit til AM kom «NOU 1998:21. Alternativ medisin». Professor i farmakologi, Jarle Aarbakke, var utvalgsleder. Resultatet ble at kvakksalverloven ble fjernet og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), UiT, ble etablert, uten konkurranse fra de andre universitetene. Den første lederen, professor i forebyggende helsearbeid, Vinjar Fønnebø, som for øvrig var veileder for den første i Norge som tok en doktorgrad innen homøopati, satt i over 20 år. Forskeren og sosiologen Laila Launsø, gjorde en undersøkelse hvor hun kartla legers holdning til AM. Kortversjonen var at kvinnelige allmennleger med utdanning fra utlandet var de mest positive, mens eldre mannlige sykehusleger utdannet i Norge, var de mest negative. Kreftleger i særdeleshet. Anita Salomonsen er sosiolog og arbeider som seniorforsker ved NAFKAM. I boken «Alternative veier» fra 2012, skriver hun om de pasientene som overlevde dødsdommen. Felles for dem var at de ikke fulgte onkologenes råd. De kreftsyke tok blant annet i bruk ulike former for AM.
Iqbals påstand «Nå vet vi at solhatt ikke har beviselig effekt på forkjølelse. Det er ikke funnet at C-vitamin har det». Hvordan vet «vi» det? Gjennom åpenhet eller kritisk tenkning? Iqbals påstand har blitt motbevist av flere forskere. Men det er ikke noe nytt at behandlingsformer som gir effekt, blir avvist. Ofte fordi at virkningsmekanismen ikke er forstått eller kjent eller at noen taper økonomisk. De fleste medisinere og alternative behandlere kjenner sikkert til hva som skjedde med legen Semmelweiss som på sin avdeling reduserte dødeligheten betraktelig blant fødende, ved hjelp av enkle og billige hjelpemidler. Hans studenter måtte vaske hendene med klorkalk etter at de hadde håndtert lik, før de fikk bistå i fødsler. Husk at dette var før man oppdaget bakterier. Semmelweiss ble uglesett og latterliggjort av leger med makt. Det er ikke noe nytt at de med makt har definisjonsmakten.
Iqbal hevder i realiteten at helsemyndigheter ikke godkjenner behandlingsmåter som ikke er vitenskapelig dokumentert. Det er nok riktig så lenge samme myndigheter har full tillit til Big Pharma. Jeg antar at forfatteren ikke kjenner til at mer bruk av AM utgjør en trussel for Big Pharma. I en italiensk utgave at Lancet for ca. 15 år siden stod det at homøopatiske preparater utgjorde omtrent to prosent av omsetningen av medisiner. Skulle denne andelen øke til 2,5% ville det bety tap på flere milliarder for Big Pharma. Produkter som brukes i naturlige behandlingsformer kan ikke pantenteres. Den største dødsårsaken i den vestlige verden, etter hjerte-kar-sykdommer og kreft, er produkter fra Big Pharma.
Jeg er spent på om/når Iqbal legger sin kritiske sans til grunn og skriver et par sider om utbetaling av erstatninger på flere milliarder på grunn av tilbakeholdt info om skadevirkninger. Medisineren og den som opprettet Nordic Cochrane Center og tidligere og mangeårig direktør, Peter Gøtzsche, skriver utførlig om Big Pharmas juks og bedrageri flere av sine bøker. Journalisten og forfatteren, Niels Christian Geelmuyden, har gitt ut en flere bøker om samme tema.
