«Kafka»: mennesket bak mysteriet

26. oktober 2024

kafka tv — Tittelbilde til TV-serien "Kafka".

En visuelt slående tv-serie om et litterært geni og hans personlige kamper.

Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.

Helt siden jeg for første gang leste «Prosessen» av Franz Kafka og senere da jeg hadde lest den en håndfull ganger til samt det meste av hans andre skriverier, har jeg vært Kafka-begeistret.

Derfor var det med stor spenning jeg gjorde noe for meg uvanlig; å se en hel TV-serie, nemlig den nye seksepisoders «Kafka» på SVT, og som gir et unikt innblikk i Kafkas liv og hans komplekse forhold til familie, venner, arbeidet og kvinner, samt hans kreativitet. Serien er en tysk-østerriksk biografisk produksjon i seks episoder og tar for seg de viktigste aspektene av Kafkas liv, fra hans oppvekst i Praha til hans siste år. Han døde av tuberkulose 3. juni 1924, 40 år gammel. Regissør David Schalko og manusforfatter Daniel Kehlmann har lagd en serie som dykker dypt inn i Kafkas personlige liv og samtidig belyser hans litterære geni på en måte som menneskeliggjør den ofte mystiske figuren. Se https://www.svtplay.se/kafka

Historisk kontekst og relasjoner

Serien er tro mot Kafkas bakgrunn, og den sentrerer seg rundt hans jødiske oppvekst i Praha under det østerriksk-ungarske imperiet. Den viser Kafkas turbulente forhold til sin far, Hermann Kafka, som var en dominerende og kontrollerende figur i forfatterens liv. Dette forholdet er en rød tråd gjennom serien og danner grunnlaget for noen av Kafkas mest kjente verker, som «Forvandlingen», hvor hovedpersonen Gregor Samsa bokstavelig talt forvandles til et insekt, en metafor for fremmedgjøring og undertrykkelse.

En annen sentral relasjon i serien er Kafkas vennskap med forfatteren Max Brod, som er kjent for å ha trosset Kafkas ønske om å brenne alle hans manuskripter etter hans død. Brods lojalitet og beundring for Kafka er tydelig i flere episoder, og serien viser hvordan han spilte en avgjørende rolle i å gjøre Kafkas verker kjent for verden. Episodene utforsker også Brods dilemmaer og det moralske valget han tok ved å publisere Kafkas arbeider posthumt.

Kreativ utfoldelse og byråkratiske Kamper

Serien bryter med det stereotype bildet av Kafka som en plaget og innadvendt forfatter som levde i konstant angst. I stedet portretteres Kafka som en person med humor og et skarpt intellekt, som ikke bare skrev om byråkratiske mareritt, men også var dyktig til å manøvrere seg gjennom dem. En av episodene fokuserer på hans jobb som jurist i forsikringsbransjen, der han vant flere saker for selskapet han jobbet for. Ironien er at Kafka, som fryktet byråkratiet i sine litterære verker, var en mester i å håndtere det i sitt daglige yrkesliv.

Serien tar seg også tid til å vise Kafka som en forfatter som, til tross for sin ofte dystopiske stil, hadde en underliggende humoristisk tone. Skuespilleren Joel Basman, som spiller Kafka, gir en flerdimensjonal fremstilling som viser at Kafka, til tross for sine indre demoner, var mye mer enn en tragisk figur.

Kjærlighetsforhold og kvinnefigurer

I tillegg til hans relasjon til Max Brod, gir serien innsikt i Kafkas kompliserte kjærlighetsliv. Flere av episodene tar for seg hans forhold til kvinner som Felice Bauer, Milena Jesenská, og Dora Diamant. Disse kvinnene påvirket ikke bare Kafkas personlige liv, men også hans litterære verk. Spesielt episoden om forholdet til Milena Jesenská er skildret som intenst og kortvarig, men likevel viktig for Kafka og for meg svært gripende intens tross sin enkle iscenesetting. Serien trekker frem hvordan hver av disse kvinnene så Kafkas geni på sin unike måte, men også hvordan deres forhold til ham ofte var fylt av frustrasjon på grunn av Kafkas følelsesmessige tilbaketrekning.

Visuelle og narrative grep

Rent visuelt er serien fylt med både realistiske og stilistiske grep. Den veksler mellom biografisk materiale og drømmelignende sekvenser som skildrer Kafkas tanker og litterære ideer. Dette gjør serien ikke bare til en tradisjonell biografi, men også en utforskning av hvordan Kafkas opplevelser flettes sammen med hans litterære verker. For eksempel er det scener som illustrerer Kafkas arbeid med «Prosessen», hvor absurditeten og maktesløsheten overfor et upersonlig system skildres både i hans virkelige liv og i hans fiktive univers.

Mottakelse og relevans

Serien ble sluppet for å markere 100-årsjubileet for Kafkas død, og har fått positiv oppmerksomhet for sin nyskapende fremstilling av forfatteren. I en tid der mange opplever byråkrati og fremmedgjøring som en del av hverdagen, føles Kafkas verker mer relevante enn noensinne. Kafkas beskrivelse av hvordan mennesker oppleves som små og ubetydelige i møte med enorme systemer, resonnerer sterkt i en moderne kontekst, og regissør David Schalko trekker paralleller til vår tids politiske og sosiale klima.

Serien fungerer både som en inngangsport til Kafkas liv for dem som ikke er kjent med forfatterens arbeid, og som en dypere utforskning for dem som allerede er fans. Den menneskeliggjør Kafka, samtidig som den gir oss et innblikk i hans genialitet og de personlige kampene som formet noen av det 20. århundrets mest kjente litterære verker.

Totalt sett synes jeg «Kafka» er en velprodusert, visuelt slående og narrativt gripende serie som gir nytt liv til en av de mest innflytelsesrike forfatterne i moderne litteratur.

Kilder: