oss 100 kroner!
«En trøndersk kulturskatt uten like», skriver Adresseavisen på lederplass etter at musikeren og låtskriveren Hans Rotmo (født 10. mars 1948) døde 24. oktober 2024.
Vi kan bare istemme i Adressas hyllest og noterer oss med glede at den mediesjikanen Rotmo har vært utsatt for de seinere årene ikke har tatt plass på lederplass t trønderhovedstaden.
Vi siterer gjerne:
Han har vært med på mangt, både rett og vrangt, mye gikk vel langt, men var ganske interessant. Det sang Hans Rotmo på kav trøndersk i «Tømmerhøggar’n» med Vømmøl Spellmannslag. Etter hans bortgang, 76 år gammel 24. oktober, er det fristende å bruke strofene om Rotmo selv. Det ville være en underdrivelse. Klassikerne og de underkjente perlene i arven etter Hans Rotmo utgjør en norsk og trøndersk kulturskatt uten like.
I dag er det vanskelig å forestille seg revolusjonen i norsk pop som Hans Rotmo og Vømmøl Spellmannslag skapte for 50 år siden. Debutplata «Vömmöl’n» satte salgsrekorder for ny norsk musikk på plate. De sang på dialekt, med politisk budskap og brøt med det meste i norsk platebransje. Derfor fikk de aldri Spellemannprisen. I Hans Weisethaunes ferske bok «Vömmöl’n» i serien «Norske Albumklassikere» skildres det hvordan programlederen for Spellemannprisen for 1974 startet showet med å love at programmet ble Vømmøl-fritt – altså uten bandet bak årets viktigste og mest populære plate. Oslo-arroganse på sitt verste.
Plata Vømmøln kom på plateselskapet Mai i 1974 og ble en gigantsuksess. Plateselskapet Mai ble stiftet av Oktober forlag og den radikale musikerforeningen Samspill i 1973. Oktober forlag var da eid av AKP(m-l), og stiftelsen av plateselskapet var oppmuntret og initiert av partiet, men levde sitt eget liv.
Noe Hans Rotmo spøkte om i NRK-programmet Etter Dagsrevyen i 1978.
Foruten Vømmøl Spellmannslag ledet Rotmo gruppene Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken, Valley Boys og Heimevernslaget. Han var original, enormt kreativ og radikal. Hans bortgang er et stort tap for norsk kulturliv.
Og vi avslutter gjerne med lederartikkelen i Adressa:
Det er trist at dette ble Vømmøldalens siste høst. Rotmo var mye mer enn Vømmøl. Han skrev en av de fineste sangene om Trondheim («Elgesæter bru») og den artigste om Stjørdal («Bønder i rulletrapp»). Det ble mye bråk da han i 1980 utfordret den kristne norske jula. Tittelsangen på plata «Vårres jul» ruver i dag som en av de fineste norske julesangene. Vi håper og tror at flere etter hvert vil oppdage at Rotmos verk også rommer nasjonalskatter.
