oss 100 kroner!
Åpent brev til COOP-Norge, Forbrukerrådet og Mattilsynet i Norge.
Skrevet 3.9.24. Oppdatering 22.10.24 er nederst i artikkelen.
Jeg var en to ukers tur i Sverige i slutten av juli og da ble det til at jeg handlet en del mat. Som den nysgjerrige personen jeg er, er jeg opptatt av hva maten koster i tillegg til hva den inneholder. Og jeg ble forbauset – og forbannet! Ikke bare er maten dyrere i Norge enn i Sverige, men en del produkter er veldig mye dyrere i Norge enn i Sverige (kroneverdien var omtrent lik: 1,05 norske = 1,00 svenske)
COOP har de samme produktene i Norge og i Sverige, Änglamarkproduktene er ofte identiske i innhold i begge land. Men det er ikke prisene.
Kokosmelk er «verstingen» såvidt jeg kunne se: 330 ml i pappkartong i Norge koster over 30 kroner. Den samme kokosmelka selges fortsatt i hermetikkbokser med 400 ml i Sverige til mellom 14 og 15 kroner. Det er de samme boksene som vi hadde her tidligere – og da til samme pris. Etter at vi fikk 330ml-kartongene har prisen økt jevnt og trutt fra 11.40 via 15, 17, 22, 24, 29, 32 og altså til slutt 34,30 i slutten av juli . (Prisen gikk riktignok ned til noe over 30 kroner noen uker seinere, men uansett…)
Så hva er årsaken COOP?
Økte råvarepriser? Den holder ikke. Da hadde prisene også vært økt tilsvarende i Sverige. Jeg lurte på om boksene var produsert før kartongene, men boksene jeg kjøpte, er produsert etter kartongene jeg nå får kjøpt i Norge.
Transportkostnadene? Den forklaringen holder heller ikke. Kartonger kan pakkes tettere og veier mindre enn hermetikkbokser, så her burde i så fall prisene vært lavere i Norge selv om man tar fraktavstander i betraktning.
Toll og MVA? Riktignok har vi høye avgifter i Norge, men den forklaringen holder ikke da vi hadde samme avgifter og tollsatser som da prisen på kokosmelka var 11,40.
Så hva er årsaken til at norske forbrukere betaler 104 kroner pr liter kokosmelk (94 etter at prisen har blitt satt ned til ca 31) og svenskene betaler mellom 35 og 38 kroner?
Jeg ønsker svar på dette. Jeg ønsker også å vite hva Forbrukerrådet og Mattilsynet mener om dette.
Her vil jeg også nevne Änglamark fetaost som koster 26 kroner i Sverige og 52 i Norge. (Jeg så fetaosten til alt fra 25,50 til 27. I Norge koster den mellom 50 og 54. Sommeren 23 kostet den 26 på COOP-Extra.) Dette vil jeg også ha en forklaring på.
Det finnes mange eksempler: Kaffe, te og bananer – som alle var økologiske der jeg handlet i Sverige – og uten plastbånd eller plastpose. Her vil jeg til slutt nevne at COOP i Sverige har Carlsberg økologisk alkoholfritt øl til 11,45 for 330 ml, mens i Norge koster uøkologisk ca 50% mer og vi får ikke tak i økologisk. Hva er årsaken til dette?
En generell oppsummering er at mat generelt og økologisk mat spesielt, er mye dyrere i Norge enn i Sverige og prisforskjellen overstiger kraftig det man kan forvente ut i fra ulikt lønnsnivå. I tillegg er utvalget av økologisk mat mye bedre i Sverige.
Jeg ønsker som sagt svar og synspunkter på dette fra COOP Norge og i tillegg synspunkter fra Forbrukerrådet og Mattilsynet. Svarene vil bli publisert her på min nettside og evt. andre steder der artikkelen blir trykket.
Oppdatering 22.10.24:
Brevet ble sendt COOP Norge 4.9 og jeg fikk bekreftelse at det var mottatt. Jeg purret på svar 2.10, men har fortsatt ikke hørt noe fra Coop. Mattilsynet svarte dagen etter og fortalte at de ikke har noe med prispolitikken å gjøre slik at de ikke kom med kommentarer. Artikkelen ble sendt Aftenposten, VG, Dagbladet og nettavisen Norsk debatt. Men jeg fikk ingen respons. Forbrukerrrådet svarte 22.10: Viser til brev om prisforskjeller mellom Norge og Sverige inne Coop systemet. Vi i Forbrukerrådet jobber med dagligvaremarkedet med spesielt vekt på konkurransesituasjonen i det norske markedet. Den mener vi er for dårlig. Når det gjelder prisforskjellen mellom Sverige og Norge, har vi ikke engasjert oss spesielt. Vi har derfor ikke mulighet til å kommentere dine eksempler, annet enn å si at vi er klar over den generelle forskjellen mellom landene. Forskjellene kan ha mange grunner bl.a. konkurransesituasjonen i landet, toll, landbrukspolitikk osv. Uansett kan butikkene sette de prisene de ønsker for så å konkurrere i et åpent marked. Mvh… Vi ser at butikkene kan sette den prisen de ønsker, og slik sett vet vi at det ikke har noen sammenheng hva ting koster i forhold til råvarepris og annet som nevnes i denne artikkelen fra 3.9.
Debatten 18.10 hadde innslag om matvareprisene og det ble vist oss at matvareprisene har økt med 33 prosent fra sommeren 21 til sommeren 24 i Sifos referansebudsjett. Det vi si at for en gjennomsnittsfamilie har matutgiftene økt med 44000 kroner i året. Dagligvarekjedene sier dette er nødvendige prisøkninger, og de bedyrer at dette ikke kommer av grådighet. Dette understrekes av blant annet Line Aarnes i REMA1000 i Klassekampen Lørdag 19.10. Likevel har dagligvarekjedene milliardoverskudd. Skal vi tro på dem, når prisforskjellene er så store – blant annet om vi sammenligner med Sverige?
Eva Fjeldstad, ernæringsrådgiver, foredragsholder og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» Blogg: http://www.takkformaten.biz
