oss 150 kroner!
Kriger har en begynnelse og en slutt. Det vestlige prosjektet med et jødisk «hjemland» på palestinsk land, har blitt til en ekstremt voldelig og krigers apartheidstat. I dag kan vi se konturene av slutten. Eller som Churchill en gang sa «begynnelsen på slutten».
I 1982 var jeg med i en faglig delegasjon fra Palestinakomiteen til PLO og den palestinske arbeiderunionen som da hadde kontorer i Damaskus. Israel hadde invadert Sør-Libanon og Beirut og systematisk utryddet og fordrev palestinerne fra Libanon. Vår delegasjon besøkte det Palestinske Jaffa hospitalet og samlet data om de grove bruddene på internasjonal lov. Jeg glemmer aldri de små tapre barna under hvite sykehus laken. Med sår fra fosforgranater og klasevåpen. Sannheten vi kunne se med våre egne øyne, var at Israel drev planlagte og målrettede angrep på små palestinske barn. Dette var rystende selv om vi hadde sett litt av hvert i Sør-Libanon som FN soldat.
Det var noen ekstreme dager med dystre meldinger, og våre palestinske venner visste ikke hvem i sin familie som var levende eller var døde. Kona og flere av barna til vår vert Ibrahim hadde vært under ild i Tyr og han visste ikke om de levde. Vi lovte å prøve å ringe Tyr fra Oslo om noen dager. (De var heldigvis i live).
En natt ble vi sittende å diskutere med vår vert. Vi diskuterte de ekstremt vanskelige årene for Palestina som ville komme.
–Seieren vil komme, ikke nå, ikke i morgen, men en gang etter det, sa Ibrahim. Et regime som bare overlever med å drepe sine fiender, kan aldri overleve.
– Hvor lang tid, spurte vi?
– Kanskje to generasjoner eller tre, svarte Ibrahim. Men vi vil vinne. Ikke ved å hate eller å drepe jøder, men ved å bygge en sekulær palestinsk stat for alle uansett religion. Det er imperialismen og sionismen som er fienden. Derfor må også antisemittismen bekjempes. Sa Ibrahim den natta.
Nå har det gått mer enn førti år. Det sionistiske prosjektet med å bygge en apartheidstat på fremmed territorium har ikke lenger noen ekte venner. Bare et lite skrumpende patetisk sjikt av europeiske eliter, midt i et millionhav av palestinavenner over hele verden.
Og et vestlig imperium i solnedgangen.
