oss 100 kroner!
Svenske Michael Åberg, som har sett på sammenhengen mellom 5G-utbyggingen og dødelighetsrater, har nå også tatt fram en graf som viser at sammenhengen er tydelig også i Norge: 5G-utbyggingen økte dødeligheten, mens 3G-nedleggingen reduserte den.
Det samme mønsteret viser seg i land etter land – slik det også er dokumentert fra tidligere endringer i menneskenes bruk av radiobølger og andre former for elektrisk energi. Det er altså på tide å stikke fingeren i jorda og spørre seg: Er «det grønne skiftet fornuftig»? Det går jo stort sett ut på å øke bruken av elektrisk energi.
Åbergs grafer er fulle av detaljer, så de trenger nærmere granskning. Du finner dem her og kan bla deg fra land til land høyt oppe i skjermbildet: https://www.lagnostic.com/00_norway/norway.htm
Når 3G-nettet stenges ned, synker i dødeligheten i en periode. Allerede når 5G-nettet settes i prøvedrift, øker dødeligheten i en periode, før den stabiliserer seg på et permanent høyere nivå.
Tolkningen er åpenbar og stemmer med det vi kjenner fra før, fordi det er dokumentert fra tidligere endringer i det elektromagnetiske miljø (f.eks. i Arthur Firstenbergs bok Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, som nå oversettes til stadig flere språk): Mikrobølget kommunikasjon gir en biologisk belastning som kan «danke ut» de svakeste, på samme måte som andre ekstrabelastninger kan gjøre, hva enten det er snømåking eller influensa. Det er ganske naturlig. Det minst naturlige er at det ikke erkjennes av helsemyndighetene og av bransjen at mikrobølger er en miljøstressor, nå som dataene er så tydelige og mekanismer som kan forklare hvordan det skjer, er godt kjente.
Variasjoner i dødeligheten er normalt. Det som ikke er normalt, er perioder med overdødelighet uten like store perioder med underdødelighet, og at dødeligheten så stabiliserer seg på et høyere nivå. For en slik situasjon betyr at dødeligheten er steget, som altså betyr at den vedvarende biologiske belastningen er økt.
For oss som er heldige nok til at vi ikke «dankes ut», betyr en slik situasjon generelt dårligere folkehelse, siden økt biologisk belastning fra miljøet også skaper generelt økt sykelighet i former som ikke er livstruende. De akutte formene – som en økende andel av befolkningen ser ut til å rammes av – kalles med en fellesbetegnelse for el-overfølsomhet, og vises som diffuse helseplager, særlig som utmattelse. De som kommer først etter lengre tid, får andre betegnelser og det kan være vanskeligere å finne ut hva de skyldes eller hvor stor andel av dem som kan knyttes til mikrobølger: kreft, diabetes 2, immunsvikt, og mye annet – eller ingenting.
Når mønsteret er så likt fra land til land som det går fram av Michael Åbergs sammenstillinger, er det meningsløst å hevde at disse sammenhengene ikke fins. Og det er like meningsløst ikke å ta hensyn til dem og ikke sjekke for dem i de utallige studiene som foretas av dødelighetsmønsteret i samme periode – som jo er perioden da Covid-19 brøt ut og massevaksinasjonen satte i gang:
Hvor stor andel av overdødeligheten skyldes den nye eksponeringen fra 5G-senderne, og hvor stor andel skyldes viruset eller vaksinasjonen mot det? Dette lar seg undersøke ved å samle inn slike data som Michael Åberg har gjort om 3G-avviklingen og 5G-utbyggingen og holde dem opp mot alle de analysene som fins av dødelighet etter covid og vaksinasjon. (se f.eks. pseudonymet Aslan sin oversikt her:
Excess mortality compared to vaccination in the covid era, https://electricgerms.substack.com/p/excess-mortality-compared-to-vaccination
Men å gå i dybden på dette er en jobb for epidemiologer som er villige til å se litt bredere på sakene og tør gjøre seg upopulære både i strålevernet, blant virologene og blant dem som mener at korona-smitten og mRNA-vaksiner er årsaken til alle helseproblemene som fulgte i deres kjølvann.
Og jeg melder meg selv straks med en innsigelse: Når det hevdes at dødsraten i Norge ikke var høyere i denne perioden enn den var i snitt de siste tiårene forut, hvordan passer det inn? Var toppene i Åbergs grafer bare så kortvarige at de ikke slår ut? Her er det mer å grave i.
Einar Flydal, den 21. oktober 2024
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 21.10.2024
