oss 100 kroner!
Omrisset av planen som har dukket opp i pressen, er en gjentakelse av gamle krav.
Av Ted Snider.
The American Conservative, 24. september 2024
Etter å ha deltatt på FNs generalforsamlings høynivåuke, vil USAs president Joe Biden og Ukrainas president Volodymyr Zelensky dra til Washington hvor de vil diskutere Zelenskys forespørsel om tillatelse til å bruke vestlige langdistansemissiler for å angripe dypere inne på russisk territorium. Biden-administrasjonen har bedt Zelensky om en redegjørelse for hvordan slike angrep ville fremme en ukrainsk militærseier.
Zelensky har sagt at hans ukrainske seiersplan nå er fullført og lovet at presentasjonen hans vil inkludere det forespurte regnskapet, da den legger ut hva som kreves for å oppnå en rekke identifiserte skritt til seier. Selv om detaljene i planen ikke er avslørt, har pressen rapportert en skisse av planen. Omrisset av den ukrainske seiersplanen ser ut til å mangle både seier og plan.
Zelensky sier at ordningen er en «bro til å styrke Ukraina» for å «bidra til mer produktive fremtidige diplomatiske møter med Russland». 15. september sa han til CNN at planen er å «styrke [Ukraina] før fredstoppmøtet for å være i en sterk posisjon, fordi diplomatiske beslutninger eller løsninger, de er gode når du er sterk».
Han sier også, at for at planen skal lykkes, må den godkjennes og iverksettes før Biden forlater embetet. «Planen er avhengig av raske beslutninger fra våre partnere, som bør tas fra oktober til desember», sa han. I frykt for en endring i politikken under en mulig Trump-administrasjon, sier Zelensky at planen må iverksettes «i dag, mens alle tjenestemennene som ønsker Ukrainas seier er i offisielle stillinger».
Zelensky sa til CNN at hans plan er bygget på fire punkter og et femte etterkrigspunkt, som hvert er ment å bidra til seier ved å gjøre Ukraina «veldig sterke», slik at de er «klare for det sterke diplomatiet». Disse punktene inkluderer aspekter av «sikkerhet», «militær støtte», «geopolitisk plassering» og «økonomisk støtte», med spesiell omtale av Kursk-offensivens rolle.
Men punktene som er foreslått ser ut til å være bedre beskrevet som en repetisjon av Zelenskys ofte gjentatte krav enn en plan, og inneholder lite som antyder hvordan disse punktene fremmer håpet om seier.
Den geopolitiske fasetten ser ut til å innebære å presse Biden for «en offisiell invitasjon til å bli med i NATO» og Europa for «en klar vei til EU-medlemskap». Men det er ikke klart hvordan noen av de geopolitiske punktene fremmer seierssaken. Russland har aldri motsatt seg ukrainsk medlemskap i EU, og de vil aldri tillate ukrainsk medlemskap i NATO. Istanbul-utkastet til fredsavtale fastslo faktisk at Ukraina var fritt til å bli med i EU, men at de ikke ville få lov til å bli med i NATO. EU-medlemskap bidrar ikke med noe nytt, og NATO-medlemskap er fortsatt en ikke-starter. Russland gikk til krig for å forhindre Ukraina fra å bli med i NATO; de kommer ikke til å avslutte krigen for å tillate det.
I desember 2021 presenterte Russland USA og NATO for et forslag om sikkerhetsgarantier. Unnlatelse av å lykkes med å forhandle om dem ville resultere i «militærtekniske tiltak», som viste seg var invasjonen av Ukraina. Hovedkravet var at NATO ikke skulle ekspandere inn i Ukraina. «Så vidt jeg husker startet de krigen på grunn av dette», har Zelensky sagt. Så en offisiell invitasjon til å bli med i NATO fremmer ikke et mål om å avslutte krigen; det er den sikreste måten å sikre dens fortsettelse på.
Militær støtte betyr kontinuerlig tilførsel av avanserte våpen, inkludert langtrekkende missilsystemer og frihet til å bruke dem uten begrensninger. Zelensky sa til CNN at det ikke bare handler om at «sterk militær støtte» skal være «tilgjengelig» for Ukraina, men også «at vi må være frie til hvordan vi skal bruke den ene eller den andre gjenstanden». Langt fra et skritt mot å få slutt på denne krigen, har oppfyllelsen av dette punktet blitt definert av Russlands president Vladimir Putin, som å utvide krigen ved å «endre konfliktens natur» slik at «NATO-landene … er i krig med Russland».
Når det gjelder sikkerhetsgarantier, har Vesten hatt vanskeligere for å godta dem enn Russland. Russland har gått med på ulike sikkerhetsordninger, inkludert at Ukraina mottar sikkerhetsgarantier fra ulike land. Zelensky har tidligere bekreftet at Ukraina i Istanbul var beredt til å gå med på å bytte ut en garanti for «nøytralitet», med «sikkerhetsgarantier for Ukraina». Det er Vesten som har vært motvillig til å gi Ukraina disse forpliktelsene for å sikre deres sikkerhet, av bekymring for direkte konfrontasjon med Russland.
Bortsett fra økonomisk støtte, som for russerne sannsynligvis verken er kontroversiell eller provoserende, står man igjen med Kursk-offensivens rolle. Zelensky sier at krigen først vil ta slutt når Ukraina er «veldig sterkt. Og den andre siden vet at du er veldig sterk». Det kan bare skje, sa Zelensky til CNN, når «det russiske folket er i fare», når de «forstår krigens pris». Han sier at det bare er når Ukraina er «sterkt» at Putin «vil sitte og forhandle».
Det er rollen til Kursk-offensiven, som hadde tre mål: å skaffe land til bruk under forhandlinger, å få det russiske folket til å «forstå krigens pris», og å avlede russiske tropper fra Donbas-fronten til Russland.
Zelensky sa til CNN at «ideen» bak Kursk-invasjonen «var å flytte noen russiske styrker dit».
«Og jeg tror», la han til, «det var riktig idé».
Det kan ha vært den riktige ideen, men den fungerte ikke. Det har gjort Ukraina svakere, ikke sterkere. Etter de fleste beretninger har Russland stoppet fremrykkingen av Kursk-invasjonen og tatt tilbake noe land, til en enorm kostnad i liv og utstyr for Ukraina, samtidig som de intensiverer og akselererer fremrykningen mot Pokrovsk og inn i Donbas. I stedet for å svekke russisk innsats nær Pokrovsk, svekket det Ukrainas.
Kursk-offensiven ser heller ikke ut til å ha påvirket russernes oppfatning av eller støtte til krigen, og den har ikke klart å fremme forhandlinger av to grunner. For det første er det usannsynlig at Russland vil bli presset eller fristet til å forhandle om et lite stykke strategisk ikke-kritisk land, som blir midlertidig okkupert, for et stort område av svært viktig land som de føler at de gikk til krig for å beskytte og som de føler at de er i stand til å holde.
For det andre har Kursk-offensiven åpenbart ikke forbedret sjansene for forhandlinger. Tvert imot, den senket dem. Potensielle forhandlinger som kunne ha forhindret mye lidelse i Ukraina denne vinteren, med en avtale fra begge sider om å stanse angrep på hverandres energi- og kraftinfrastruktur, ifølge en Washington Post-rapport, «ble avsporet av Ukrainas overraskende inntrengning i Russlands vestlige Kursk-region». Fremtidige fredssamtaler for å få slutt på krigen har også blitt mindre sannsynlige av Kursk-invasjonen.
Zelenskys fire punkter utgjør mer en gjentakelse av hans ønskeliste enn de utgjør en plan. Og det er ingenting i disse fire punktene som peker på økte sjanser for forhandlinger eller seier. Med mindre en fullstendig avsløring av detaljene endrer innholdet i poengene, vil det ikke være noe i Zelenskys «ukrainske seiersplan» som bidrar til seier, eller utgjør en plan.
Denne artikkelen er hentet fra The American Conservative:
Zelensky’s Victory Plan Contains No Victory and No Plan
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
BREAKING: Putin’s New Nuclear Threshold – YouTube
YouTube Bans Several Geopolitics Channels: African Stream, DD Geopolitcs, Mark Sloboda Gone.
Ted Snider er spaltist om amerikansk utenrikspolitikk og historie ved Antiwar.com. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft så vel som andre utgivere.
